1. Innledning
I samsvar med Grunnlovens § 75 k har Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2001-2002) lagt frem for Stortinget antegnelser med svar og forslag til desisjon av statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard sammen med ekstrakt av regnskapene for 2000.
Det er tatt opp i alt 48 saker, 34 antegnelser og 14 saker til orientering. Riksrevisjonen kan ikke godkjenne regnskapene for 2000 for Rikshospitalet, Aetat Arbeidsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Statens kornforretning og de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino.
Det er avdekket betydelige svakheter ved økonomiforvaltningen i flere virksomheter. Riksrevisjonen understreker behovet for å etablere gode rutiner for avstemming og avslutning av regnskapene sett i forhold til kravene i økonomireglementet, samt at oppfølging og kontroll fra departementenes side må bli bedre.
Regnskapssentralene under Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gav i 2000 brukerne anbefalinger vedrørende regnskapsføring av leverandørgjeld ved årsslutt som ikke var i samsvar med kravene i økonomireglementet noe som medførte at et stort antall statlige virksomheter ikke hadde regnskapsført korrekt leverandørgjeld pr. 31. desember 2000.
Flere kontroller som er gjennomført på anskaffelsesområdet, viser manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, både det nasjonale regelverket og EØS-reglene.
Riksrevisjonens kontroll av fastsettelse av skatt har påvist flere tilfeller der skatteytere har fått krav om betaling av for mye skatt eller er blitt beskattet for lavt. Det er blant annet påvist at innrapporterte grunnlagsdata i flere tilfeller ikke fanges opp. Kontrollen har også avdekket en rekke brudd på ligningslovens habilitetsregler.
Revisjonen av trygdetatens regnskap har avdekket flere svakheter ved regnskapsavlegget og internkontrollen i forbindelse med IT-systemene. Det er påvist vesentlige feilutbetalinger av pensjoner som er inntektsavhengige, samt svakheter i internkontrollen vedrørende legeoppgjør og utbetaling av sykepenger. De omtalte forhold har stor betydning både for enkeltpersoners rettigheter og trygdeetatens regnskap.
På innfordringssiden er det tatt opp flere saker som omhandler restanser og/eller mangelfulle rutiner for innfordringsarbeidet, samt manglende iverksettelse av innfordringstiltak.
Videre påviser Riksrevisjonen i forbindelse med revisjon av flere ulike tilskuddsordninger mangler når det gjelder ulike sider ved ordningene og departementenes fastsettelse av mål og oppfølgingskriterier. Departementenes egen oppfølging og kontroll med tilskuddsordningene har også vært mangelfull.
Stortinget mottok 9. november 2001 et utrykt vedlegg til Dokument nr. 1 (2001-2002). Riksrevisjonen uttaler i sitt brev:
"Det fremgår av sak nr. 1 under Landbruksdepartementet at departementets svar ikke er gjengitt fullt ut. Vedlagt følger Landbruksdepartementets svar av 1. oktober 2001 som utrykt vedlegg til Dokument nr. 1 (2001-2002)."
I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet vedtok komiteen i møte 15. november 2001 å trekke ut sak nr. 4 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet – "Statsbygg – kjøp av administrative konsulenttjenester". Bakgrunnen var bl.a. at komiteen allerede 24. oktober 2000 besluttet å iverksette egen sak til Stortinget når det gjaldt inngåelse av kontraktsforhold i Statsbygg, jf. Stortingets forretningsorden § 12, punkt 8 siste ledd. I påvente av bl.a. Riksrevisjonens undersøkelser besluttet komiteen å utsette sin behandling av saken. Sak nr. 4 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor bli komitébehandlet og avgitt i samme innstilling som saken komiteen tok opp på eget initiativ 24. oktober 2000.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Holm og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, ser alvorlig på at Riksrevisjonen ikke har kunnet godkjenne regnskapene for 2000 for Rikshospitalet, Aetat Arbeidsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Statens kornforretning og de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Komiteen forutsetter at dette er forhold som blir prioritert rettet opp av de berørte institusjoner og ansvarlig departement.
Komiteen konstaterer at det er avdekket betydelige svakheter ved økonomiforvaltningen i flere virksomheter. Komiteen understreker behovet for å etablere gode rutiner sett i forhold til kravene i økonomireglementet, samt at oppfølging og kontroll fra departementenes side må bli bedre.
Komiteen registrerer at regnskapssentralene under Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gav i 2000 brukerne anbefalinger vedrørende regnskapsføring av leverandørgjeld ved årsslutt som ikke var i samsvar med kravene i økonomireglementet noe som medførte at et stort antall statlige virksomheter ikke hadde regnskapsført korrekt leverandørgjeld pr. 31. desember 2000.
Komiteen ser videre alvorlig på at flere kontroller som er gjennomført på anskaffelsesområdet, viser manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, både det nasjonale regelverket og EØS-reglene. Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket blir etterlevet og forutsetter at de nødvendige tiltak blir iverksatt for å rette opp de påpekte forhold. Komiteen ber Regjeringen om en generell redegjørelse for omfanget av manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens kontroll av fastsettelse av skatt har påvist flere tilfeller der skatteytere har fått krav om betaling av for mye skatt eller er blitt beskattet for lavt.
Komiteen viser for øvrig til at det på innfordringssiden er det tatt opp flere saker som omhandler restanser og/eller mangelfulle rutiner for innfordringsarbeidet, samt manglende iverksettelse av innfordringstiltak.
Komiteen har ellers merket seg at Riksrevisjonen i forbindelse med revisjon av flere ulike tilskuddsordninger påviser mangler når det gjelder ulike sider ved ordningene og departementenes fastsettelse av mål og oppfølgingskriterier. Komiteen registrerer at departementenes egen oppfølging og kontroll med tilskuddsordningene har også vært mangelfull.
Komiteen har merket seg de orienteringssaker som fremkommer under de ulike departementene.
Komiteen vil i de følgende kapitler komme nærmere inn på enkelte av sakene vedrørende de ulike departementene hvis virksomhet er omhandlet i Dokument nr. 1 (2001-2002). Når det gjelder de andre sakene for de aktuelle departementene, slutter komiteen seg uten nærmere kommentarer til Riksrevisjonens forslag til desisjon.