Sammendrag
Snøhvit-området består av feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd. Feltene er lokalisert i Hammerfest-bassenget ca. 140 km nordvest for Hammerfest. Snøhvit-feltet ble oppdaget i 1984. Alle feltene inneholder hovedsakelig gass med små mengder kondensat. Snøhvit-utbyggingen omfatter flerfaseutvinning av gass- og kondensatforekomstene i Snøhvit-området.
Statoil er operatør for Snøhvit-utbyggingen. Det er redegjort for hovedtrekkene i utbyggingsplanene i proposisjonen. Departementet viser til at totale utvinnbare ressurser av operatøren er anslått til 193 mrd. Sm3 gass og 18 mill. Sm3 kondensat. Brønnstrømmen fra feltene vil bli transportert i en rørledning inn til et mottaks- og prosesseringsanlegg på Melkøya ved Hammerfest. Her vil brønnstrømmen bli renset og omgjort til produktene LNG, LPG og kondensat. LNG består hovedsakelig av metangass, som kjøles ned i prosesseringsanlegget. LNG, LPG og kondensat skal overføres til separate lager og transporteres deretter videre med skip til kjøperne i markedet. LNG utgjør ca. 85 pst. av prosjektets inntekter. Snøhvit-feltet inneholder 73 mill. Sm3 olje (beregnede tilstedeværende ressurser) i tillegg til gass og kondensat.
De totale investeringene knyttet til utbygging av Snøhvit med rørledninger og landanlegg er i proposisjonen anslått til 34,2 mrd. 2001-kroner. I tillegg kommer investeringer i LNG-skip på 5,4 mrd. 2001-kroner. Departementet viser til at lønnsomheten av Snøhvit-prosjektet av operatøren er anslått til 11,6 mrd. kroner (nåverdi, 7 pst. reelt før skatt).
Snøhvit-prosjektet planlegges bygget ut over fire faser. Første fase planlegges ferdigstilt slik at anlegget kan starte med ordinære leveranser i perioden desember 2005 - oktober 2006. Departementet viser til at det er inngått avtaler om salg av LNG til kjøpere i USA og Spania, og leveringsforpliktelsene overfor disse starter 1. oktober 2006. Ved full produksjon skal anlegget årlig levere 5,67 mrd. Sm3 LNG til markedet. I tillegg kommer LPG og kondensat.
Departementet viser til at det planlagte landanlegget på Melkøya, herunder LNG-anlegget, er en nødvendig og sentral del av utbyggingen av Snøhvit. Departementet mener det er viktig at de innretninger som inngår i petroleumsvirksomheten, og som er en nødvendig del av denne, omfattes av petroleumsloven.
Departementet planlegger å fremlegge en odelstingsproposisjon med forslag til endring av utformingen av petroleumslovens virkeområde, som vil innebære at alle deler av et landanlegg som har direkte tilknytning til klargjøring av petroleumsstrømmen for salg vil omfattes av petroleumsloven. Petroleumsloven vil komme til anvendelse ved siden av annen lovgivning som gjelder planlegging og etablering av virksomhet på land.
Departementet anser at Snøhvit-prosjektet vil bidra til å øke fleksibiliteten i produksjonskapasiteten på norsk sokkel. Snøhvit LNG er det første storskala LNG-prosjektet i Norge, og representerer en åpning for leveranser av norsk gass til nye markeder. Utbyggingen av Snøhvit-feltene vil kunne være et viktig bidrag for å dekke et økende behov for gass i Europa.
Regjeringen vil igangsette et arbeid for å konsekvensutrede helårlig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområder. Dette arbeidet vil også omfatte utredninger knyttet til eventuell oljeutbygging i Barentshavet.
Regjeringen legger imidlertid opp til at Snøhvit-utbyggingen kan håndteres frikoblet fra eventuelle ytterligere konsekvensutredninger for Barentshavet.
Det er i henhold til bestemmelsene i petroleumsloven og plan- og bygningsloven utarbeidet en konsekvensutredning som dekker utbygging og drift av gass-/kondensatforekomstene på Snøhvit-feltet, samt anlegg for transport av brønnstrømmen til land, LNG-anlegg på Melkøya ved Hammerfest og utskipning av produktene fra anlegget til markedet.
Departementet viser til at det er gjennomført betydelige miljøtiltak for å redusere de miljøskadelige utslippene fra Snøhvit-prosjektet, og at prosjektet ikke vil bidra til miljøskadelige utslipp til sjø. Installasjonene til havs består av lukkede systemer uten utslipp som kan påvirke fiskeressurser eller fiskeaktiviteter. På land er det planlagt et biologisk renseanlegg som skal sikre at det ikke blir skadelige utslipp til sjø fra landanleggene.
Departementet viser videre til at i henhold til konsekvensutredningen (KU) vil prosjektet gi utslipp til luft av ca. 900 000 tonn CO2 og 635 tonn NOx årlig. Drift av LNG-anlegget vil også generere utslipp av VOC, estimert til ca. 200 tonn pr. år. CO2 som følger med naturgassen vil bli separert ut, transportert via rørledning tilbake til feltet og reinjisert. Reinjiseringen medfører at de totale CO2-utslippene fra prosjektet blir tilnærmet halvert, og det planlegges å reinjisere mellom 650 000 og 850 000 tonn CO2 årlig. Det er satt av plass på LNG-anlegget for mulig framtidig teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon i utslipp av klimagasser og NOx. Det skal vurderes om det er grunnlag for et pilotanlegg for rensing av CO2 på Snøhvit. Departementet mener det er viktig at utbygger i god tid før produksjonsstart avklarer usikkerheter knyttet til CO2-injeksjon. Departementet viser til at utbygger vurderer en alternativ lokasjon for CO2-injektoren.
Energiforsyningen til LNG-anlegget, som er en integrert del av selve anlegget, skal konsekvensutredes separat. Energianlegget er dimensjonert ut fra Snøhvits behov for kraft og varme og anlegget skiller seg derfor fra gasskraftverk som har salg av elektrisitet som hovedformål. Rammebetingelsene for CO2- og NOx-utslipp vil kunne ha stor betydning for prosjektets lønnsomhet. Utslipp til luft vil på vanlig måte bli konsesjonsbehandlet av SFT. Behandlingen av energikonsesjon og utslippstillatelse vil ifølge departementet ikke være ferdig før vedtak om Snøhvit-utbyggingen skal fattes.
Selve etableringen av LNG-anlegget på Melkøya vil medføre en del konsekvenser på kultur- og naturmiljø, bl.a. at forekomster av kulturminner på Melkøya går tapt i sin nåværende form. Det er utført omfattende arkeologiske utgravinger på øya sommeren 2001.
Virkninger for oppdrettsnæringen i anleggs- og normal driftsfase forventes å være svært små. Ifølge konsekvensutredningen vil den planlagte virksomheten i liten grad medføre påvirkning av reindriftsnæringen.
Snøhvit-prosjektet antas å heve sysselsettingsnivået i Hammerfest med 350-400 arbeidsplasser i driftsfasen. Av disse vil ca. 180 være ansatt ved LNG-anlegget på Melkøya. Det er forventninger om at byen på sikt kan få flere arbeidsplasser som en konsekvens av generell næringsutvikling i tilknytning til Snøhvit-prosjektet. Utbyggingen representerer det største industriprosjektet i Finnmark noensinne, og er et viktig bidrag for å sikre sysselsettingen i Finnmark.
Utbygging og drift av Snøhvit-feltene med tilhørende rørledning og landanlegg vil på bakgrunn av estimat i plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift medføre budsjettmessige konsekvenser for SDØE i 2002 på om lag 555 mill. kroner i investeringer, om lag 4 mill. kroner i driftskostnader og om lag 20 mill. kroner i kalkulatoriske renter. Dette inngår i gjeldende budsjett for SDØE under kap. 2440 og kap. 5440.
For rørledninger og tilknyttede behandlingsanlegg vil det i forbindelse med godkjenning av plan for utbygging og drift og tillatelse til anlegg og drift bli stilt vilkår bl.a. om tilknytning, andres bruk av innretninger, eierskap, organisering og operatørskap. Vilkår om disse forhold er også stilt ved godkjenninger og tillatelser som er gitt i de senere år.
Videre vil det, ved godkjennelse av plan for utbygging og drift og tillatelse til anlegg og drift, bli stilt vilkår om at alle deler av landanlegget på Melkøya skal falle inn under petroleumslovens virkeområde.
Det stilles bl.a. følgende vilkår for godkjennelse av plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift av Snøhvit LNG:
– Departementet legger til grunn at operatøren i framtiden tilstreber å benytte utslippsreduserende teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon av klimagasser og NOx til atmosfæren dersom slik teknologi blir tilgjengelig.
– Operatøren må i utformingen av energianlegget og LNG-anlegget legge til rette for uttak av gass og kjølvann.