Dokument nr. 8:3 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om tiltak som kan bidra til at færre unge faller utenfor arbeidslivet gjennom tidlig uføretrygding

Jeg viser til brev av 02.11.01 der Kommunalkomiteen ber Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere Dokument 8:3 (2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen. I dokumentet er det fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for flere arbeidsmuligheter for ungdom mellom grunnskole og videregående skole gjennom endringer i de lovverk som i dag er til hinder for dette."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har oversendt brevet til Sosial- og helsedepartementet som rette vedkommende. Sosial- og helsedepartementet har bedt Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forsk­ningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om å bidra i vurderingen av forslaget. Basert på bidrag fra ovennevnte har jeg gjort følgende vurdering:

Det har de siste årene vært en økning i antall uførepensjonister i yngre aldersgrupper. Det er påvist en økning i psykiske og sammensatte lidelser som medisinsk årsak til uførepensjoneringen. Det er et sammensatt bilde med flere ulike årsaksfaktorer som bidrar til denne økningen, og jeg er positiv til tiltak som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidsliv og skole.

Hovedtilbudet til ungdom under 20 år er videregående opplæring i fylkeskommunens regi. Aetat samarbeider med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten for å sikre at ungdom som ikke benytter seg av retten til videregående opplæring eller slutter i videregående skole, får et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Aetats rolle overfor ungdom er å ivareta overgangen til arbeidslivet, det vil si bistå i overgangen mellom skole og arbeid. Ungdom som oppsøker Aetat vil i første omgang få informasjon, veiledning og formidlingsbistand. Formidlingsbistand skal så langt det er mulig tilpasses arbeidssøkers og arbeidsgivers behov.

Ungdomsgarantien skal sikre at ungdom under 20 år som står uten skoleplass eller jobb, får et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Dette vil primært være tilbud om praksisplass, og helst kombinert med noe i skolen, såkalte kombinerte opplegg. Oppfølgingstjenesten koordinerer tiltak for å få ungdom som av ulike grunner faller ut av videregående skole, tilbake til opplæring i arbeid eller skole. Samarbeidet med skole er viktig for Aetats tilbud.

Når det gjelder bruken av lønnstilskudd er det ikke hindringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltak for å kunne tilby dette overfor ungdom så lenge vedkommende har fylt 16 år. Å omgjøre barnetrygd til lønnstilskudd anser jeg å være lite aktuelt, da dette er ordninger som er ment å dekke vidt forskjellige behov. Barnetrygd er en kontantoverføring som skal bidra til å kompensere merutgifter som skyldes forsørgeransvar for barn. Lønnstilskudd skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Dette oppnås ved å gi tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer i målgruppen på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på varig arbeidsforhold. Målgruppen er arbeidssøkere som har særlige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Aetats bruk av lønnstilskudd skjer etter en individuell vurdering av hva som ansees å være et hensiktsmessig arbeidsmarkedstiltak for den personen det gjelder.

Når det gjelder å heve den øvre aldersgrense for rett til videregående skole viser jeg til at uttaksrammen for videregående opplæring ved lovendring av 30. juni 2000 ble utvidet med ett år. Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere utvidelse av uttaksrammen på nåværende tidspunkt.

Når det gjelder mulighetene for at unge kan utføre hjemmehjelpstjenester er min vurdering at det kan være rom for i større grad å inkludere unge mennesker til ulike arbeidsoppgaver innenfor pleie- og omsorgssektoren. Dette er imidlertid en sektor som allerede har en stor andel ufaglærte, og det er en målsetting å redusere andelen ufaglærte. Det er derfor først og fremst ønskelig å øke rekrutteringen av unge til arbeid innenfor pleie- og omsorgssektoren gjennom skolesystemet hvor det også gis muligheter for praktisk læring. Det er viktig å ta hensyn til at pleie- og omsorgssektoren stiller store krav til personalets egnethet. Sektoren byr på krevende arbeidsoppgaver og møter med mennesker som har til dels tunge, krevende og sammensatte behov. Dersom pleie- og omsorgssektoren skal være et godt egnet arbeidssted for svært unge mennesker med liten/ingen arbeidserfaring og som selv kanskje trenger hjelp og oppfølging, vil dette kreve stor grad av bevissthet i forhold til hvilke arbeidsoppgaver ungdommen bør løse.

Jeg ser absolutt en fordel ved at eldre og ungdom kan utvikle verdifulle relasjoner og være til glede og nytte for hverandre. Spørsmålet er likevel om det på dette nivå vil være andre kanaler som er vel så aktuelle. Behov som må dekkes utover det offentliges tilbud, må finne sin løsning innenfor andre rammer, for eksempel gjennom frivillig sektor.