Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til forslag fra stortingsrepresentant Inge Ryan om gjeninnføring av støtte til utkantbutikker. Komiteen er opptatt av butikkenes viktige rolle i mange små lokalsamfunn i distriktene. Dette gjelder spesielt på steder der reisetiden til nærmeste tettsted er stor, eller kommunikasjonen er dårlig. Komiteen vil imidlertid vise til at en i 1996 erstattet den direkte støtten med MERKUR-programmet. Begrunnelsen for dette var at det direkte støttesy­stemet i liten grad virket som et incentiv for å utvikle driften for å kunne drive lønnsomt. Komiteen viser til at MERKUR-programmet i 1998 ble evaluert, og at resultatet gjennomgående var positivt. Komiteen ser av den grunn ikke at det på nåværende tidspunkt er grunnlag for å gjeninnføre den direkte støtten på bekostning av MERKUR-programmet. Da det er fire år siden MERKUR-programmet ble evaluert, ber komiteen Regjeringen vurdere å gjennomføre en ny evaluering av programmet.

Komiteen viser til Regjeringens arbeid med modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor. I arbeidet åpnes det for mer fleksible, brukerrettede organisasjonsmodeller for tjenestedelen av offentlig virksomhet. Komiteen ber Regjeringen vurdere nærbutikkens rolle i arbeidet med å gjøre offentlige tjenester bedre tilgjengelig. Komiteen forutsetter at nærbutikken får en rimelig godtgjørelse for å ta på seg slike oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden av 11. februar 2002 (vedlagt), hvor det heter:

"Erfaringene med utkantbutikker som utfører offentlige tjenester er foreløpig begrenset, men vil bli vurdert i det videre arbeidet med å få etablert servicekontorer i kommunen. Det er ikke nå aktuelt å legge til rette for en sentral, økonomisk kompensasjonsordning til utkantbutikker. Offentlige tjenester som butikker utfører må baseres på en økonomisk avtale mellom den enkelte offentlige etat som får tjenester utført og butikken selv."

Flertallet er enig i at offentlige tjenester utført av butikker må kompenseres av den etat som har ansvaret for tjenesten, men vil likevel understreke at staten må ha et koordinerende ansvar for å kunne tilby slike tjenester i butikker der dette er aktuelt. Flertallet ber Regjeringen bidra til å koordinere statlige etater og bedrifter som ønsker å tilby sine tjeneste ved nærbutikker, slik at offentlige tjenester kan bli mer tilgjengelige for folk flest.

Flertallet ber Regjeringen gjennomgå de svenske støtteordningene som eksisterer for utkantbutikker, med sikte på å vurdere om slike ordninger kan være aktuelle å innføre i Norge som et supplement til MERKUR-programmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at antallet dagligvareforretninger er halvert de siste 20 årene. Samtidig har Norge en langt mindre sentralisert butikkstruktur enn for eksempel Finland og Sverige.

Disse medlemmer registrerer at departementet vurderer MERKUR-programmet som et betydningsfullt virkemiddel for å bygge opp små butikker i distriktene. Dissemedlemmer finner det positivt at den økonomiske utviklingen skal følges i butikkene som deltar, sammenlignet med virksomheter som ikke deltar. Dette vil fastslå om MERKUR-tiltakene gir mer levedyktige og robuste butikker i en større sammenheng.

Disse medlemmer mener en sterk reduksjon av skatter og avgifter kan bidra til å redusere butikkdøden i distriktene. I 2000 hadde 85 pst. av østfoldingene handlet i Sverige, 85 pst. av finnmarkingene i Finland og 50 pst. av innbyggerne i Aust-Agder i Danmark. Grensehandelslekkasjen kan delvis tilskrives skyhøye avgifter på alkohol og tobakk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjettforslag for 2002 med en egen grensehandelspakke.

Disse medlemmer vil hevde at en del restriksjoner, så som begrensede åpningstider og bevillingsbestemmelser, reduserer utkantbutikkenes overlevelsesevne. Hvis for eksempel vin kunne kjøpes der hvor befolkningen handler sine dagligvarer ville det bety en vitamininsprøytning for virksomheter i distriktene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:66 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald Tom Nesvik og Lodve Solholm om at det skal fremmes nødvendige lovendringer slik at vin og sterkøl kan selges i dagligvareforretninger og spesialforretninger.

Disse medlemmer viser til at skjemaveldet og registreringsplikten fortsatt øker. Et omfattende regelverk slår spesielt hardt ut når marginene er små, som for mange utkantbutikker. Disse medlemmer mener derfor at forenklingstiltak må ha høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et tettere samarbeid med dagligvarekjedene for å sikre butikktilbud i våre mest marginale områder for bosetting."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag til økonomisk kompensasjon til butikker som ligger svært langt fra nærmeste innkjøpsalternativ."