Komiteens merknader
- Fiskeri og havbruk
- Landbrukseiendommer
- Petroleumsressursene
- Vannfallsrettigheter
- Mineralressursene
- Genressurser
- Ervervsloven
- Annet
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at Dokument nr. 8:5 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om at kontrollen og eierskapet til naturresursene, og da særlig matressursene i sjø og på land, kan forbli på norske hender, er et svært omfattende forslag.
Fra statsråd Svein Ludvigsen, Fiskeridepartementet, foreligger det en oversikt over gjeldende regelverk, pågående prosesser, samt internasjonalt rammeverk fordelt på forskjellige naturressursområder. Dette legges ved innstillingen.
I dette notatet fra departementet blir det i innledningen fremhevet at andelen utenlandske eier på Oslo Børs - alle næringssektorer sett samlet er på om lag 1/3 og at nordmennenes beholdning av direkte investeringer oversteg for første gang utlendingers beholdning av direkteinvesteringer i Norge i 1994. Norske investeringer i utlandet er i første omgang petroleum, men også treforedling og metaller.
Her viser departementet til at Norge har bestridt ESAs forståelse av rekkevidden av EØS-avtalen og om norsk oppdrettsnæring skal underlegges EØS-avtalens etablerings- og kapitalregler. Dette fordi EØS-avtalen ikke omfatter EUs felles fiskeripolitikk. Situasjonen er ikke avklart.
Det vises også til at forskrift av 16. februar 2001 nr. 158 om kontroll med eiermessige endringer i selskap m.v. som fastsetter at ingen kan kontrollere mer enn 10 pst. av samlet konsesjonsvolum uten tillatelse fra Fiskeridepartementet. Det gis ikke tillatelse til erverv som medfører at selskaper vil kontrollere mer enn 20 pst. av samlet konsesjonsvolum i Norge, men setter ingen grenser for hvor stor kontroll utenlandske selskaper som sådan kan få over Norges totale konsesjonsvolum.
Når det gjelder fiskeri vises det til deltakerloven og fiskerigrenseloven som regulerer adgangen for så vel norske som utenlandske personer og selskap til å drive ervervsmessig fiske med fiskefartøy. Utenlandske personer og selskap kan ikke eie mer enn 40 pst. i et selskap som eier fiskefartøy. Det vises videre til at Eierskapsutvalget skal levere sin innstilling 1. juni 2002, og at en bl.a. skal se på gjeldende eierbegrensninger og foreslå tidsmessige regler som skal ivareta de fiskeripolitiske hensyn.
Her er det konsesjonsloven av 1974 som regulerer eierforhold. Ved konsesjonsbehandling kan det ikke legges vekt på om overtakeren er av norsk eller utenlandsk opprinnelse. Det avgjørende er bo- og driveplikt.
Petroleumsloven av 1966 med tilhørende forskrifter regulerer virksomheten. Her er hovedmålet å sikre høyest mulig verdiskapning for det norske samfunn, samt bidra til å sikre velferd og sysselsetting. De store statsselskapene Statoil ASA og Norsk Hydro ASA er de to største operatørene. Her har regjeringen signalisert statlig salg av aksjer.
Her er det industrikonsesjonsloven av 1917 nr. 16 som gjennom bestemmelser om forkjøpsrett, konsesjonsplikt og hjemfall skal sikre at statens og allmennhetens interesser i de norske vannfallsressurser blir ivaretatt.
Det er imidlertid kommet signaler om at ESA vil vurdere hjemfallsregimet. Dette er en svært viktig bestemmelse da overdragelse av konsesjonspliktige vannfallsrettigheter utløses som utgangspunkt også forkjøpsrett for staten.
Bergverksloven av 1972 nr. 70 stiller ingen krav til eiersammensetning i norske selskaper. Her gjelder ikke-diskrimineringsforbudet i EØS-avtalens art 4.
Her er det etter norsk rett ingen generelle regler om eierskap eller retten til å disponere genressursene. Mye taler for at genressursene rettslig sett må anses som en felles nasjonal ressurs.
Det vises til FNs konvensjon av 1992 om biologisk mangfold (CBD). Biomangfoldlovutvalget skal legge fram sine forslag til en samordning av lovgivning om biologisk mangfold innen 1. oktober 2003.
Nærings- og handelsdepartementet forvalter lov av 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet. Loven pålegger erververe av virksomheter over en viss størrelse å melde ervervet til Nærings- og handelsdepartementet. Loven er foreslått opphevet. Forslaget er på høring. Departementet mener loven ikke er et egnet virkemiddel for å fremme nasjonalt eierskap og kontroll i meldepliktige virksomheter med produksjon knyttet til naturressurser.
Her vises det til at Justisdepartementets lovavdeling har fokusert på behovet for å konsekvensutrede utkast til mellomstatlige investeringsbeskyttelsesavtaler for å sikre mot at avtalene fører til utilsiktet og uønsket innsnevring av Stortingets lovgivningsmyndighet. MAI-avtaleforhandlinger og de pågående forhandlingene om en investeringsbeskyttelsesavtale EFTA-Singapore påvirkes av bl.a. ønsket om å sikre at norske naturressurser, herunder matressursene i sjø og på land, skal forbli under nasjonal lovgivende kontroll.
Departementet skriver i sitt notat at notatet gir en oversikt og er ment å være et utgangspunkt for komiteens arbeid med Dokument nr. 8:5 (2001-2002)
Komiteen vil imidlertid vise til at de prinsippene som berøres i forslaget må vurderes politisk og at en da må ha et bredere grunnlag for å ta beslutning.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:5 (2001-2002) vedlegges protokollen."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser at det er behov for en samlet gjennomgang av de problemstillinger som er tatt opp i Dokument nr. 8:5 (2001-2002). Dette bør ses sammen med at regjeringen har varslet en egen melding om statlig eierskap i april 2002.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte gi en orientering til Stortinget om hvordan staten bør håndtere eierskapet til naturressurser, herunder matressurser - samt en fordeling av norsk og utenlandsk eierstruktur."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at problemstillingene som er tatt opp i Dokument nr. 8:5 (2001-2002) om eierskap til naturressurser er sammensatte og at de kan arte seg forskjellig for ulike sektorer. På den ene siden driver myndighetene ressursforvaltning, miljøforvaltning og sektorpolitikk på en rekke områder, samtidig har staten eierandeler i en del selskaper som har interesser i noen av de ressursene forslaget berører. Regjeringen har varslet en egen melding om statlig eierskap i april 2002. De spørsmålene som gjelder statlige eierandeler i selskaper, vil bli drøftet nærmere i den sammenhengen. Når det gjelder naturressurser, herunder matressurser, regner disse medlemmer med at Regjeringen vil orientere Stortinget om problemstillingen på egnet måte.