Statnett er tillagt oppgaven som systemansvarlig i det norske kraftsystemet, oppgaven som sentralnettsoperatør, ansvaret for kraftsystemplanleggingen i sentralnettet, samt ansvaret for regulerkraftmarkedet og tilhørende avregning. Statnett er i tillegg en betydelig netteier. Videre er Statnett ilagt oppgaver i forbindelse med beredskaps- og rasjoneringssituasjoner.

Statnetts virksomhet og oppgaver er regulert i energiloven og tilhørende forskrifter.

Olje- og energidepartementet viser til St.prp. nr. 100 (1990-1991) Omorganisering av Statkraft, som var grunnlaget for å omdanne Statkraft fra å være en del av statsforvaltningen til å bli en selvstendig juridisk enhet, jf. Innst. S. nr. 28 (1991-1992). Samtidig ble statens kraftproduksjon (konkurranseutsatt virksomhet) og statens anlegg for overføring av kraft (monopolvirksomheten) skilt i separate statsforetak; Statkraft og Statnett. Statnett startet sin virksomhet 1. januar 1992, og har det sentrale ansvaret for driftskoordineringen, oppgaven som eier av statens del av sentralnettet, samt ansvaret for sentralnettsordningen og kraftsystemplanlegging i sentralnettet.

For å sikre brukerne et reelt innsyn i foretakets virksomhet ble det opprettet et brukerråd med deltakelse fra de viktigste brukergruppene i sentralnettet. Det ble presisert at brukere også omfatter sluttbrukere, ikke bare energiverkene.

Statnetts organisering

Olje- og energidepartementet viser til at Statnetts oppgave som systemansvarlig bør vektlegges sterkt i vurderingen av foretakets organisering. Energi- og effektbalansen i Norge er nå strammere enn tidligere, og det sentrale overføringsnettet har en viktig funksjon i utøvelsen av systemansvaret. Dette kan føre til et økt investeringsbehov i nett.

Departementet viser til at alle organisasjonene som har levert høringsuttalelser til Del IV i proposisjonen er opptatt av at Statnett må opptre nøytralt. Statnett har selv påpekt at organisering som systemansvarlig nettselskap sikrer nøytralitet i forhold til andre markedsaktører. Departementet viser til at det ved etableringen av foretaket ble lagt avgjørende vekt på at Statnett skulle være en nøytral aktør uten økonomiske interesser i kraftproduksjon eller -omsetning.

Departementet viser videre til at grunnlaget for Statnetts beslutninger må være åpent og etterprøvbart. Statnett skal dokumentere hvilke oppgaver de utøver i egenskap av å være systemansvarlig, samt hvordan disse oppgavene utøves.

Statnett er underlagt reguleringer etter energiloven. Den samlede reguleringen av foretaket skal bidra til at de ulike oppgavene utøves på en samfunnsmessig rasjonell og ikke-diskriminerende måte. Dette sikrer at Statnett ikke har incentiver til å utnytte sin monopolsituasjon. Departementet understreker at Statnett skal drives etter samfunnsøkonomiske kriterier. Det er opp til Statnett selv å komme fram til en hensiktsmessig organisering ut fra de oppgaver foretaket er satt til å gjennomføre, og de reguleringer foretaket er underlagt. NVE vil i arbeidet med ny inntektsregulering av Statnett fra 2003 stille krav i den økonomisk tekniske rapporteringen for å tydeliggjøre kostnadene ved systemansvaret.

Departementet viser til endringer i eldirektivet som nå er til behandling i EUs organer. Her er det blant annet lagt vekt på at systemansvarlig skal ha full kontroll over alle nettanlegg som er nødvendig for å vedlikeholde og utvikle nettet. Videre foreslås det i eldirektivet at det kan stilles krav om at systemansvarlig skal oppfylle minstekrav til investering i vedlikehold og utvikling av overføringsnettet, herunder overføringsforbindelser til andre land. Direktivet legger til rette for organisering som nøytralt og uavhengig systemansvarlig nettselskap, og støtter at systemansvarlig skal ha kontroll og ansvar knyttet til investeringer og overordnet nett. Norge er som følge av EØS-avtalen forpliktet til å implementere eldirektivet i norsk lovgivning.

Hvilke nett skal Statnett eie?

Departementet viser til at Statnett som systemansvarlig har samordningsansvar for disposisjoner til alle aktører i det norske kraftsystemet. Dette innebærer også instruksjonsrett overfor anlegg de selv ikke eier etter nærmere fastsatte regler.

Statnett skal konsentrere sin oppgave som netteier til sentralnettet, men kan i begrenset grad eie underliggende nett. Statnett skal i utøvelsen av sitt eierskap i nettanlegg bidra til at oppgaven som systemansvarlig kan løses på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Et Statnett som konsentrerer sitt eierskap om sentralnettet, og kun i begrenset grad eier regionalnettslinjer legger til rette for dette.

Når det gjelder transformatorene mellom sentral- og regionalnett inngår disse i dag ikke i sentralnettet. Det er ifølge departementet ingen entydig og åpenbar konklusjon hvorvidt transformatorene bør inngå i sentralnettet eller i underliggende nett. Transformatorene mellom sentral- og regionalnettet er ikke av avgjørende betydning for utvikling av en effektiv nettorganisering. Statnett eier i dag vel halvparten av disse transformatorene, og det er opp til Statnett selv å vurdere sitt eierskap til transformatorene, særlig ut fra systemmessige hensyn.

Departementet understreker at Statnett har ansvaret for å bidra til at det samlede overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Departementet viser til at Statnett på prinsipielt grunnlag mener at skillet mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet bør være klarere enn det som framkommer ved organisering som konsern, for å få et fungerende marked. Departementet har det overordnede ansvaret for å utvikle rammebetingelser for å oppnå et effektivt kraftmarked. I den forbindelse vil departementet følge utviklingen i kraftmarkedet, og fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak for å sikre tilstrekkelig skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet, herunder krav om selskapsmessig skille, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001).

Sentralnettets utstrekning

Sentralnettet består i hovedsak av 300 og 420 kV linjer og anlegg, i tillegg inngår 132 kV linjer og anlegg i de deler av landet der dette er høyeste spenning. Videre inngår også den norske delen av forbindelsene til utlandet i sentralnettet.

Departementet viser til at sentralnettet fortsatt skal være et landsomfattende og sammenhengende nett, og sørge for sentrale utvekslingspunkt i alle regioner. Sentralnettet har videre en viktig funksjon i forhold til å knytte seg til andre lands sentralnett, og derigjennom legge til rette for en effektiv og sikker kraftutveksling med utlandet.

Sentralnettet er i hovedsak en ordning for felles tariffering av kunder tilknyttet de nettanlegg som inngår i sentralnettet. Statnett er operatør for sentralnettet. Felles tariffering innebærer enhetlige tariffer som bidrar til å fremme effektiv utnyttelse og utvikling av sentralnettet, samt fordeling av kostnadene i de anlegg som inngår i sentralnettet.

Sentralnettet har en viktig funksjon i utøvelsen av systemansvaret. Departementet understreker at system­ansvaret og tilhørende regulering etter energiloven gjelder for hele det norske kraftsystemet, og er således uavhengig av sentralnettets utstrekning.

Departementet ser ikke noen grunn til å ta initiativ for å endre sentralnettets utstrekning, dette må imidlertid kunne tilpasses utviklingen i blant annet kraftmarkedet i tiden framover. Departementet understreker at effektiv drift, vedlikehold og investeringer i nettanlegg i større grad avhenger av eierskap enn av nettmessig plassering.

Brukerrådets rolle

Brukerrådet skal fortsatt være en viktig kontaktflate mellom Statnett og brukerne og bidra til en konstruktiv dialog mellom partene. Brukerrådet skal være et supplement til myndighetenes monopolkontroll.

Departementet legger til grunn at brukerrådet i framtiden skal behandle saker i samsvar med et mandat avgrenset til Statnetts regulerte monopol- og myndighetsoppgaver. Dette innebærer at brukerrådet blant annet skal behandle saker knyttet til systemansvaret, avregningsansvaret og oppgaven som netteier, herunder oppgaven som sentralnettsoperatør og kraft­systemplanleggingen i sentralnettet.

Saker av konkurransestrategisk karakter og saker vedrørende Statnetts indre anliggender skal ikke være en del av brukerrådets arbeidsfelt.

Brukerrådet er rådgivende overfor Statnett. Departementet foreslår en utvidelse av brukerrådets sammensetning - det skal ha to medlemmer fra NHO ved EBL, ett medlem fra SFO, ett medlem fra NHO ved PIL, ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra HSH.

Den direkte klageadgangen til departementet opprettholdes. Dersom Statnett fatter avgjørelser i strid med brukerrådets anbefalinger, kan et flertall i brukerrådet oversende saken til departementet for eventuell behandling i foretaksmøtet.

Statnett skal være en nøytral servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Brukerrådet skal ha en rådgivende funksjon i forhold til foretakets beslutninger, samt fortsatt være et supplement til myndighetenes monopolkontroll.

Nordisk samarbeid

Norge inngår i et integrert nordisk og internasjonalt kraftmarked, og har en betydelig overføringskapasitet til Sverige og Danmark. I tillegg har Norge mindre overføringskapasitet til Finland og Russland. De nordiske landenes kraftsystemer er gjensidig avhengig av hverandre.

Nordisk samarbeid er nødvendig for å videreutvikle det nordiske kraftmarkedet. Økt samarbeid vil kunne medføre behov for harmonisering og klargjøring av regulering både på nasjonalt og nordisk nivå. Tariffer og flaskehalshåndtering er eksempler på områder der det kan være behov for ytterligere harmonisering. Departementet ønsker å legge til rette for økt koordinering og harmonisering av regulering og regelverk i Norden for å sikre et mer effektivt og sikkert nordisk kraftmarked. I denne sammenheng må blant annet samarbeidet mellom de nordiske regulatorene styrkes. Arbeidet må videre ses i sammenheng med tilsvarende arbeider på europeisk nivå, blant annet i regi av EU-kommisjonen.

Staten som eier av Statnett SF

Departementet vurderer det som viktig at Statnett fortsatt skal eies av staten. Statnett skal drives etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Som systemansvarlig nettselskap utøver Statnett offentlig myndighet - og er underlagt andre krav og føringer enn andre selskap i kraftbransjen. Statlig eierskap av Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet, noe som er viktig siden Statnetts beslutninger kan ha store økonomiske konsekvenser for mange aktører. Departementet viser til at foretaket styres av et uavhengig styre, som fører til at foretaket har handlefrihet og er beslutningsdyktig.