Riksrevisjonen vil peke på at fylkesmannsembetene i liten grad oppnår målene som er satt for saksbehandlingstiden i klagesaker. For klagesaker etter plan- og bygningsloven ble kun 35,7 pst. av de undersøkte sakene behandlet innen målet om tre måneder, og 20 pst. av sakene hadde en saksbehandlingstid på over ett år. For klagesaker etter lov om sosiale tjenester ble kun 53,5 pst. av sakene behandlet innen tre måneder. Det var store variasjoner i saksbehandlingstiden mellom embetene, spesielt for klagesakene etter plan- og bygningsloven.

Riksrevisjonen vil også peke på at klagesakene er svært viktige for den enkelte, og at det derfor er uheldig at en rekke saker har en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Riksrevisjonen har merket seg at Sosial- og helsedepartementet blant annet uttaler at saksbehandlingstiden er vesentlig for rettssikkerheten i saker etter lov om sosiale tjenester. Riksrevisjonen vil understreke at det samme også gjelder for saker etter plan- og bygningsloven.

Undersøkelsen viser at lang saksbehandlingstid for begge saksområdene i hovedsak skyldes at sakene blir liggende lenge før saksbehandlingen starter. Flere embeter forklarer dette med mangel på ressurser, men etter Riksrevisjonens vurdering er også embetenes organisering av klagesaksbehandlingen av stor betydning for måloppnåelsen i forhold til saksbehandlingstid. For klagesaker etter plan- og bygningsloven, hvor forskjellene mellom embetene var størst, viser undersøkelsen at det er en sammenheng mellom kort saksbehandlingstid og gode rutiner for klagesaksbehandlingen. Sammenhengen mellom gode rutiner for klagesaksbehandlingen og kort saksbehandlingstid indikerer at flere embeter har et betydelig effektiviseringspotensiale. Riksrevisjonen har merket seg at samtlige departementer har uttalt at de vil følge opp embetene og ta tak i de påviste svakhetene.

Det er store forskjeller mellom embetene når det gjelder utfallet av klagesaksbehandlingen, spesielt gjelder dette for klagesaker etter lov om sosiale tjenester. Riksrevisjonen har merket seg at Sosial- og helsedepartementet uttaler at dette forsterker inntrykket av at saksbehandlingskompetansen innenfor sosialsektoren i kommunene er for dårlig, og at departementet har satt i gang tiltak for å bedre denne.

Undersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom effektive saksbehandlingsrutiner, kort saksbehandlingstid og god ressursutnyttelse. Riksrevisjonen vil peke på at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et overordnet ansvar for fylkesmannsembetene og deres virksomhet, og stiller spørsmål om departementet har gjort nok for å få til en god styring av ressursbruken i alle embetene.