Den daværende komiteen rettet 30. mai 2001 en henvendelse til Barne- og familiedepartementet ved daværende statsråd Karita Bekkemellem Orheim hvor det blant annet ble vist til medieomtale vedrørende statsrådens vedtak i en adopsjonssak fra Møre og Romsdal. Statsråden hadde i denne saken omgjort et enkeltvedtak av SUAK om adopsjonsbevilling. Videre ble det vist til statsrådens svar i muntlig spørretime 23. mai 2001. Komiteen ønsket en redegjørelse fra statsråden om saksgangen og bakgrunnen for at vedtaket fra nevnte faginstans ble satt til side. Komiteen ønsket også en vurdering av forholdet til adopsjonsloven § 2.

I departementets svarbrev av 11. juni 2001 redegjorde statsråden generelt for praktiseringen av adopsjonsloven. Hun gav i brevet også en kort oppsummering og vurdering av den konkrete saken fra Møre og Romsdal. I denne saken ble det søkt om adopsjon i september 1999. Søkerne fikk avslag fra SUAK, og påklaget avslaget til departementet. Saken ble forelagt faglig utvalg som anbefalte at avslaget ble opprettholdt. Departementet gav likevel søkerne medhold i sin klage. Statsrådens beslutning bygget på de utredninger som var gjort lokalt. Hun la også vekt på nyere medisinske opplysninger som bekreftet at parets helsetilstand ikke var til hinder for adopsjon. Endelig ble det lagt vekt på familiens samlede omsorgsevne. Statsrådens vurdering var at beslutningen lå innenfor adopsjonsloven § 2 hvor det fremkommer at adopsjonsbevilling bare må gis "når det kan antas at adopsjonen vil bli til gagn for barnet".

I brev til Barne- og familiedepartementet 14. juni 2001 ba komiteen om å få oversendt alle saksdokumentene i den aktuelle adopsjonssaken fra Møre og Romsdal. I tillegg ble det stilt en del spørsmål til statsråden knyttet til saken samt spørsmål om en nærmere redegjørelse for oppsigelsen av førstekonsulent Liven Arner i SUAK. Liven Arner hadde bl.a. tatt opp med statsråden omgjøringen av enkeltvedtaket om adopsjonsbevilling i Møre og Romsdalssaken.

I brev av 14. juni 2001 svarte Barne- og familiedepartementet ved å redegjøre grundig for avgjørelsen i adopsjonssaken fra Møre og Romsdal. Brevet er unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 5 a første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Sakens dokumenter ble deretter utlånt til komiteen for gjennomlesning av komiteens medlemmer.

Komiteen besluttet i møte 15. juni 2001 å invitere statsråd Karita Bekkemellem Orheim til høring samme dag. Statsråden møtte til høringen og redegjorde grundig for saken.

Komiteen sendte 14. juni 2001 også brev til daværende statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med at førstekonsulent Liven Arner i SUAK hadde sendt statsministeren et brev 22. mars 2001 hvor hun tok opp barne- og familieministerens avgjørelse i adopsjonssaken fra Møre og Romsdal. Komiteen ønsket en redegjørelse for hva statsministeren hadde gjort som en oppfølging av dette brevet. Videre ønsket komiteen oversendt statsministerens svarbrev til Liven Arner.

Statsministeren svarte komiteen i brev av 15. juni 2001. Det ble opplyst at statsministeren ikke hadde behandlet eller gått inn i denne konkrete saken. Statsministerens kontor hadde derfor ikke funnet det hensiktsmessig å gi et eget svar til Liven Arner.

Komiteen opplyste i brev av 18. juni 2001 til departementet at kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde besluttet å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget om praktiseringen av adopsjonsloven. Komiteen hadde besluttet at innstilling og eventuelle vedtak ikke skulle gis tilbakevirkende kraft og således ikke få betydning for vedtaket i adopsjonssaken fra Møre og Romsdal. Statsråden ble bedt om en nærmere redegjørelse for praktiseringen av adopsjonsloven, en vurdering av lokale myndigheters kompetanse i adopsjonssaker samt en vurdering av muligheten for å organisere klagebehandlingen på en alternativ måte. Komiteen så det også som ønskelig at departementet innhentet SUAKs vurdering av de nevnte spørsmål.

I departementets svarbrev av 27. juli 2001 redegjorde og vurderte statsråden spørsmål knyttet til praktiseringen av adopsjonsloven på prinsipielt grunnlag. Departementet hadde innhentet en redegjørelse fra SUAK i sakens anledning. Denne redegjørelsen var innarbeidet i departementets svarbrev, men fulgte også som vedlegg til brevet.

Statsråden redegjorde innledningsvis i svarbrevet for departementets arbeid med adopsjonsfeltet de senere år herunder arbeidet for å sikre at Norge følger sine internasjonale forpliktelser på dette området. Videre ble det gitt en oversikt over adopsjonslovens bestemmelser samt forvaltningssystemet ved behandling av søknader om adopsjon både med hensyn til innenlands- og utenlandsadopsjoner.

Når det gjaldt statsrådens vurdering av lokale myndigheters kompetanse i adopsjonssaker, ble det vist til at SUAK har kritisert kommunenes utredning av adopsjonssøkerne for å være av varierende kvalitet. Etter kontorets oppfatning er det enkelte kommuner som ikke tar den lovfestede oppgaven det er å skrive sosialrapporten tilstrekkelig alvorlig, og de har heller ikke den nødvendige kompetanse. Statsråden påpekte at det gjøres mye godt arbeid i kommunene, men mange kommuner har likevel behov for en mer systematisk kompetanseoppbygging på adopsjonsfeltet. Det ble i svarbrevet redegjort for ulike tiltak for å styrke kommunenes kompetanse på dette området.

Videre i svarbrevet foretok statsråden en gjennomgang av departementets og SUAKs praktisering på adopsjonsfeltet. Etter statsrådens mening viste redegjørelsen fra SUAK og departementets egen gjennomgang av klagesakene at sakene får en forsvarlig behandling både i førsteinstansen og i klageomgangen. Ifølge SUAKs statistikk behandlet departementet 56 klagesaker i løpet av 1999 og 2000. SUAKs vedtak ble opprettholdt i 37 av sakene mens 19 saker ble omgjort av departementet. Pr. 31. mai 2001 hadde departementet behandlet 28 klagesaker. Departementet hadde omgjort SUAKs avgjørelser i 7 saker. Omgjøringstallene viste etter statsrådens oppfatning at klagesakene får en reell toinstansbehandling, og er i tråd med det som kan forventes når det tas hensyn til mange av sakenes kompleksistet og de utpregede skjønnsvurderinger som må foretas i sakene. Departementets inntrykk var at det særlig var på tre områder at departementet og SUAK har utøvd skjønnet ulikt. Dette har vært i saker der avslagsgrunnen i SUAK har vært søkernes høye alder, videre i saker der søkerne allerede har store omsorgsoppgaver og ved søknad fra enslige og vurderingen av om søkeren har spesielle ressurser i forhold til barn. Det var SUAKs vurdering at de gjeldende retningslinjene var et godt utgangspunkt for den helhetlige og skjønnsmessige behandlingen hver enkelt søknad krever. Statsråden sluttet seg til denne vur-deringen, og det var etter hennes mening derfor ikke grunnlag for å si at retningslinjene burde endres.

Endelig foretok statsråden i svarbrevet en vurdering av ulike alternativer for organisering av klagebehandlingen av adopsjonssaker. Statsråden mente at klagebehandling av søknader om adopsjon burde legges ut fra departementet. Det kreves imidlertid en omfattende gjennomgang og vurdering av de problemstillinger dette reiser før det kan gis et konkret forslag til organisering. Det gjøres i brevet rede for de generelle hensyn som må ligge bak en slik vurdering samt de ulike alternativer som det synes naturlig å vurdere. Daværende statsråd ville komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om hvordan klagebehandlingen av adopsjonssøknader burde organiseres.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheims redegjørelse i brev av 27. juli 2001 med nevnte vedlegg er vedlagt innstillingen.

Daværende kontroll- og konstitusjonskomité besluttet sommeren 2001 å overføre saken om praktiseringen av adopsjonsloven til neste valgperiode. Det ville dermed være opp til den nye komiteen å vurdere hvordan saken videre skulle behandles.

Nåværende kontroll- og konstitusjonskomité besluttet i møte 1. november 2001 å fortsette behandlingen av saken. Komiteen ba på denne bakgrunn i brev av 15. november 2001, om statsråd Laila Dåvøys vurdering av departementets praktisering av adopsjonsloven både i førsteinstans og i ankeinstansen. Det ble bedt om en særskilt vurdering av fremdriften i arbeidet med departementets gjennomgang av adopsjonsfeltet.

I departementets svarbrev av 3. desember 2001 redegjør statsråden for saken med utgangspunkt i tidligere statsråd Karita Bekkemellem Orheims brev til komiteen av 27. juli 2001. Statsråd Dåvøy ser kun på enkelte punkter behov for å supplere eller knytte kommentarer til den tidligere statsrådens svarbrev.

Det fremkommer i svarbrevet at det er statsrådens inntrykk at gjeldende retningslinjer er et godt utgangspunkt for behandling av adopsjonssakene, og at det skjer en grundig og forsvarlig behandling av sakene i tråd med lov- og regelverk. Statsråden mener likevel at systemet kan utvikles videre, og hun vil sluttføre det arbeidet som departementet allerede har igangsatt når det gjelder å utarbeide nye retningslinjer for saksbehandlingen, styrke kunnskapen om adopsjon samt å utrede organiseringen av klagebehandlingen av adopsjonssakene. Det opplyses i brevet at beslutning om endring av saksbehandlingsreglene bør kunne treffes i løpet av 1. halvår 2002.

Vedlagt brevet av 3. desember 2001 følger svarbrev til Sivilombudsmannen av 16. oktober 2001 hvor departementet redegjør nærmere for saksbehandlingsprosedyrer i adopsjonssaker.