Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter

Det har vært nødvendig å utføre deler av arbeidet med kulturmelding og oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999-2000) "Kjelder til kunnskap og oppleving" i 2001 ved bruk av engasjementer. Merutgiftene ved disse engasjementene, som beløper seg til 429 000 kroner, må dekkes ved at bevilgningen under kap. 300 post 1 Driftsutgifter økes med nevnte beløp. Økningen foreslås dekket mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 320 post 1 nedenfor. Kulturdepartementet har mottatt 177 000 kroner i refusjoner. Beløpet er forskuttert av Kulturdepartementet, og inntektene vil bli regnskapsført under kap. 3300 Kulturdepartementet ny post 1 Ymse inntekter, jf. omtale under denne posten. Kap. 300 Kulturdepartementet post 1 foreslås økt tilsvarende. Som følge av ovennevnte foreslås det at kap. 300 Kulturdepartementet post 1 økes med til sammen 0,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 300 post 1.

Komiteen viser når det gjelder kap. 320 post 1 til merknader under avsnitt 3.5.

Kulturdepartementet har lånt ut en medarbeider til finansdepartementet i deler av 2001. Kulturdepartementet har mottatt 177 000 kroner i refusjoner vedrørende lønns- og kursutgifter i forbindelse med utlånet. For at inntektene skal kunne regnskapsføres i statsregnskapet for 2001 under kap. 3300 Kulturdepartementet foreslås det opprettet en ny post 1 Ymse inntekter under dette kapitlet. Det foreslås videre en inntektsbevilgning under denne posten på ovennevnte beløp, jf. omtale under kap. 300 post 1 ovenfor.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3300 ny post 1.

Lotteritilsynet ble etablert med virkning fra 1. januar 2001. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det i den forbindelse bl.a. uttalt:

"Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til når virksomheten vil være i full drift. Ved full drift er det regnet med at Lotteritilsynets administrasjon vil utgjøre omlag 35 årsverk, inkludert to stillinger til Lotterinemndas sekretariat. I tillegg kommer et antall inspektører i deltidsengasjement."

Det har tatt lengre tid å bygge opp Lotteritilsynets administrasjon enn det som lå til grunn for utgiftsanslaget for 2001 under denne posten, jf. St.prp. nr. 1 (2001- 2002). I tillegg er bemanningsplanen endret som følge av at Lotteritilsynet har inngått samarbeidsavtale med Justervesenet. Avtalen innebærer at en vesentlig del av kontrollen av spilleautomater i perioden 2001-2004 vil skje i regi av Justervesenet, jf. omtalen under kap. 305 Lotteritilsynet post 1 Driftsutgifter i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Som følge av ovennevnte foreslås det at utgiftene under kap. 305 post 1, reduseres med 12,3 mill. kroner i 2001, jf. også omtale under kap. 3305 post 2 nedenfor.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 305 post 1.

Inntektsanslaget for 2001 under denne posten i St.prp. nr. 1 (2000-2001), baserte seg på forventede gebyrer for bl.a. behandling og søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, samt gebyrer for oppstilling av automater. Fordi tidsplanen for etablering av det planlagte Lotteriregisteret er endret, vil inntektene fra godkjenning og autorisasjon av aktørene i lotterimarkedet først kunne forventes i 2002. Som følge av ovennevnte foreslås inntektene under kap. 3305 post 2 Gebyr redusert med 12,3 mill. kroner i 2001, jf. også omtale under kap. 305 post 1 ovenfor.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3305 post 2.

Det er behov for å øke bevilgningen i 2001 under kap. 300 post 1 med 0,6 mill. kroner, jf. omtale ovenfor. Ovennevnte økning foreslås dels dekket ved at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål post 1 Driftsutgifter reduseres.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 320 post 1 med 429 000 kroner.

Lov om årsregnskap m.v. av 17. juni 1998 trådte i kraft 1. januar 1999. Loven gjelder for regnskapspliktige virksomheter, herunder aksjeselskaper, stiftelser m.v. Etter bestemmelser i regnskapslovens § 6-2 skal pensjonsforpliktelser føres som gjeld i virksomhetens balanse. Foretak som etter regnskapsloven er definert som små, kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser, også uforsikrede forpliktelser knyttet til AFP-ordningen. Store foretak må balanseføre de totale forpliktelsene. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001, uttalte flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen bl.a. (jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001)):

"Flertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) hvor komitéflertallet uttrykte bekymring for den egenkapitalsituasjonen mange institusjoner ville komme i som følge av den nye regnskapsloven. På grunn av pålegget om å kapitalisere uforsikrede pensjonsforpliktelser fremstår enkelte institusjoner med negativ egenkapital i regnskapet. Dette kan gi et feil inntrykk av enkelte institusjoners soliditet og således svekke deres posisjon i konkurranse med andre. Flertallet ber Regjeringen vurdere tiltak som kan bedre egenkapitalsituasjonen."

Kulturdepartementet har foretatt en kartlegging av egenkapitalsituasjonen per 31. desember 2000 ved teatrene, orkestrene, de større festspillene, kunstmuseene og de kulturhistoriske museene. Gjennomgangen viser at de institusjonene som etter regnskapsloven er pålagt å føre pensjonsforpliktelser som gjeld i institusjonens balanse, har samlet bokført et beløp i størrelsesorden 50 mill. kroner i pensjonsforpliktelser per 31. desember 2000. Fire av disse institusjonene har negativ egenkapital per 31. desember 2000.

Institusjonene på kultursektoren har som målsetting å formidle kunst og kultur til et størst mulig publikum. De er i all hovedsak finansiert ved offentlig tilskudd og har ikke de samme muligheter til markedsmessig tilpasning og omlegging av aktiviteter som bedrifter i et ordinært marked. Voksende negativ egenkapital vil i lengden framstå som uheldig for institusjonene og kunne gi et feilaktig inntrykk av institusjonenes soliditet. Arbeidet for å skaffe alternative inntekter, f.eks. sponsorinntekter, kan bli svekket gjennom det "signalet" negativ egenkapital gir. Det samme gjelder troverdigheten overfor leverandører av varer og tjenester.

Det foreslås en engangsbevilgning på 50 mill. kroner i 2001 under kap. 320 Allmenne kulturformål ny post 82 Tilskudd til egenkapital/stiftelseskapital, til utvidelse av egenkapitalen/stiftelseskapitalen i de scenekunstinstitusjonene og orkesterselskapene som etter regnskapsloven er pålagt å føre pensjonsforpliktelser som gjeld i institusjonens balanse.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

Forslag

Den Nationale Scene A/S

1 600

Den Norske Opera A/S

10 300

L/L Det Norske Teatret

22 200

Stiftelsen Harmonien

2 500

Nationaltheatret A/S

4 600

Oslo-Filharmonien

2 300

Rogaland Teater A/S

3 300

Stavanger Symfoniorkester

1 100

Trondheim Symfoniorkester

2 100

Sum

50 000

Midlene plasseres som kontolån til statskassen. Dermed vil den negative innvirkningen på egenkapitalen som regnskapsføringen av pensjonsforpliktelsene innebærer, i all hovedsak bli nøytralisert. En slik plassering av midlene innebærer at institusjonens driftsinntekter ikke økes. De årlige utgiftene til pensjonsforpliktelser må institusjonene som tidligere dekke innenfor driftsbudsjettet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 ny post 82.

For 2001 er det bevilget 2,45 mrd. kroner til investeringsselskap over kap. 967 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2000 ba Stortinget Regjeringen om å legge fram en egen sak om hvordan staten kan medvirke til å styrke tilgangen på risiko- og egenkapital i næringslivet og redegjøre nærmere for investeringsselskap m.m. Saken ble lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap. Meldingen og den tilhørende Innst. S. nr. 308 (2000- 2001) fra næringskomiteen ble behandlet i Stortinget 8. juni 2001. I innstillingen heter det bl.a.:

"Fleirtalet legg til grunn at eigenkapitalen i selskapet vert bygd opp ved at staten, v/Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, tilfører dei 2 450 mill. kronene som vart sette av i budsjettet for 2001, via SIVA og SND i form av auka innskottskapital i foretaka."

Midlene til investeringsselskapet ble utbetalt via SIVA og SND tidligere i høst. For å formalisere Stortingets pålegg fremmes det forslag om følgende omdisponeringer på statsbudsjettet 2001:

  • – Kap. 967 Investeringsselskap post 90 Aksjekapital, reduseres med kr 2 450 000 000 til 0.

  • – Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling post 90 SIVA - innskuddskapital, økes med kr 1 225 000 000, fra kr 175 000 000 til kr 1 400 000 000.

  • – Kap. 2420 SND ny post 90 Innskuddskapital, bevilges med kr 1 225 000 000.

Når endringene er vedtatt i Stortinget, vil Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet foreta omposteringer fra kap. 967 til henholdsvis kap. 552 og kap. 2420 i Statsregnskapet 2001. Midlene er som nevnt allerede utbetalt via SND og SIVA, slik at budsjettendringene ikke krever nye utbetalinger.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 967, kap. 552 og kap. 2420.

Nærings- og handelsdepartementet bygger beredskapsplanleggingen og iverksetting av nødvendige beredskapstiltak på kravene i St.meld. nr. 25 (1997-1998) Hovedretningslinjer for den sivile beredskapsvirksomhet og utvikling i tiden 1999-2002.

Terrorangrepet mot USA og den etterfølgende krigen i Afghanistan gjør at trusselbildet har forandret seg i høst, og det har oppstått behov for verneutstyr ved en eventuell katastrofe. Nærings- og handelsdepartementet har vurdert at det er nødvendig å gå til innkjøp av rundt 100 vernedrakter som er tette for gass og damp for bruk av beredskapspersonell innen bygg og anleggsbransjen. Draktene har en pris på omlag kroner 25 000 per stk.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 2,5 mill. kroner til anskaffelse av slike vernedrakter over kap. 990 ny post 22. Posten foreslås gjort overførbar. Det er nødvendig fordi draktene må spesialbestilles og vil muligens leveres først utpå nyåret 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 990 post 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet, og vil støtte Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at endringen vil føre til høyere utbetalinger i 2002. Endringen fremstår således reell som en økt bevilgning over 2002-budsjettet, og burde som sådan betraktes som enhver annen bevilgning over 2002-budsjettet med hensyn til bl.a. underliggende utgiftsvekst og stramheten i 2002-budsjettet.

Disse medlemmer merker seg at tilsvarende forhold gjør seg gjeldende for flere budsjettkapitler i denne innstilling. Økning i allerede overførbare bevilgninger og nye forslag til overførbare bevilgninger rett før jul i budsjettåret bidrar samlet til å svekke budsjettbalansen med beløp som i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. I (2001-2002) ansees vesentlige, så vidt vesentlige at de bidrar til å stoppe fremforhandling av et frivillig flertall for budsjettrammene.

Disse medlemmer konstaterer dermed at behovet for å holde budsjettbalansen dukker opp en gang i året - ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.meld nr. 1 (2001-2002). Behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og behandlingen av nysalderingen foregår sørgelig upåaktet av at budsjettbalansen endres vesentlig. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at stortingsflertallet fant det forsvarlig å holde et oljekorrigert underskudd på 11,9 mrd. kroner for 2001 ved budsjettbehandlingen høsten 2000. Det oljekorrigerte underskuddet er nå skrumpet inn til 535 mill. kroner fordi man har holdt et for høyt skatte- og avgiftstrykk som har ført til at det er inndratt 15,1 mrd. kroner for mye i skatte- og avgiftsinntekter.

Disse medlemmer viser til at St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) anslår det oljekorrigerte underskuddet for 2001 til 4,041 mrd. kroner. Av Finansministerens svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe i brev av 11. desember 2001 fremgår det at:

"Vedrørende økningen i anslagene for etterskuddsskattene etter tilleggsproposisjonen vises det til svar på spørsmål 1 og 2, som innebærer at disse inntektene i liten grad vil redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2001 i forhold til anslagene i tilleggsproposisjonen."

Disse medlemmer merker seg at endringen i anslaget på det strukturelle underskuddet fra 9. november til 30. november på 3,5 mrd. kroner i denne sammenheng ansees for å være et nærmest bagatellmessig beløp. Disse medlemmer konstaterer således at det må være fullt forsvarlig - en helt bagatellmessig endring av budsjettbalansen - å anvende 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Sett hen til Regjeringens bekymringsløse endring av overførbare bevilgninger medio desember i budsjettåret, kan det heller ikke være problematisk om deler av nye bevilgninger på samlet 3,5 mrd. kroner først kommer til anvendelse i budsjettåret 2002.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 4 i denne innstilling.

Havforskningsinstituttets utgifter knyttet til eksterne oppdrag blir postert på kapitlene 1020 og 1021 mot tilsvarende inntekter på kapitlene 4020 og 4021. Begge utgiftskapitlene har merinntektsfullmakt gitt av Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002), som gir hjemmel til å overskride utgiftsbevilgningen mot tilsvarende merinntekter. Havforskningsinstituttet følger kontantprinsippet for alle utbetalinger, herunder utgifter i forbindelse med oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Ved årsskiftet 2001-2002 vil Havforsk­ningsinstituttet ha kontraktfestede, fakturerte, men ikke innbetalte oppdragsinntekter. Tilhørende utgifter vil derimot være postert i 2001. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner på utgiftssiden, kap. 1020 post 1, i 2001. Forslag om tilsvarende økning av inntektssiden i 2002 er fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1020 post 1.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det bevilget 30 mill. kroner på kap. 1060 post 1 for å dekke merkostnader knyttet til flytting av Kystdirektoratet til Ålesund, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001. Fordi prosessen rundt avklaring av flyttevilkår, ventelønn m.v. har tatt lengre tid enn forutsatt, vil flyttekostnadene bli noe forskjøvet. Det forventes derfor at mindreforbruket på kap. 1060 post 1 blir høyere enn grensen for hvor mye som kan overføres fra 2001 til 2002. Det fremmes derfor forslag om at stikkordet "kan overføres" knyttes til kap. 1060 post 1 i 2001, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kap. 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet, og vil støtte Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 3.7.

Det vil som følge av lønnsoppgjøret for 2001 være nødvendig å justere opp kap. 4065 post 2 med 420 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4065 post 2.

Det vil som følge av lønnsoppgjøret for 2001 være nødvendig å justere opp kap. 4066 post 1 med 2,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4060 post 1.

Det vil som følge av lønnsoppgjøret for 2001 være nødvendig å justere opp kap. 4067 med til sammen 170 000 kroner, fordelt med 45 000 kroner på post 1 Sikkerhetsgebyr Grenland, 40 000 kroner på post 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad og 85 000 kroner på post 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4067 postene 1, 2 og 4.

Det forventes mindre innbetalinger til Statens fiskefond enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1425 post 70 med 500 000 kroner, jf. også kap. 4425 post 52 Statens fiskefond.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1425 post 70.

Det forventes ca. 1,5 mill. kroner i mindre innbetalinger til Statens fiskefond enn forutsatt. Det foreslås å redusere refusjonen som tas ut av fondet med 0,5 mill. kroner, jf. kap. 1425 post 70 Tilskudd til fiskeformål. For ikke å redusere refusjonen fra fondet ytterligere, vil ca. 1 mill. kroner av refusjonen bli dekket av kapitaliserte fondsinntekter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4425 post 52.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det bevilget 5 mill. kroner for å sikre det biologiske mangfoldet i Fuglereservatet på Tautra, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001). Bevilgningen skal være Miljøverndepartementets andel i et større prosjekt for å sikre vanngjennomstrømming ved at eksisterende molo ut til Tautra blir erstattet med bro. Stortinget forutsatte en samfinansiering av prosjektet mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og lokale myndigheter. Arbeidet ble igangsatt høsten 2001. Etter planen skal broen være på plass i løpet av neste år. Deretter skal moloen under broen fjernes. Dette arbeidet vil pågå vinteren 2003.

Det er mulighet for at bevilgningen helt eller delvis ikke kan utbetales i år. Bevilgningen inngår imidlertid i den finansieringsplan som er lagt for gjennomføring av prosjektet. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres" knyttet til seg, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kap. 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet, og vil støtte Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 3.7.

For å dekke utgifter til møtegodtgjørelser og drift av rovviltutvalg foreslås bevilgningen under kap. 1427 post 1 økt med 1 325 000 kroner. Det foreslås en tilsvarende reduksjon under kap. 1427 post 73, hvor utgiftene ved en feil tidligere har vært dekket.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1427 postene 1 og 73.

Tilsagnsfullmakten under posten foreslås redusert med 36 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Årsaken til reduksjonsforslaget er i hovedsak at erstatninger for vern av Spålen-Katnosa ble innarbeidet i tilsagnsfullmakten for 2001-budsjettet med om lag 40 mill. kroner. Etter framleggelsen av budsjettet for 2001, ble Spålen-Katnosa-saken avsluttet med en dom i rettssystemet, og utbetaling fant sted allerede i romjulen i 2000, jf. St.prp. nr. 22 (2000-2001). Videre er det inngått forlik for området Smådalen i Oppland som medfører at tidligere kostnadsoverslag må økes med om lag 4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag V under kap. 7 Komiteens tilråding.

Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten med 7,0 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.Dette skyldes at kostnadsoverslag for de tre suppleringsområdene på Vestlandet er økt og at det er gjort enkelte oppjusteringer på verdien av tidligere gitte tilsagn i forbindelse med verneplanene for Vest-Norge og Midt-Norge. I tillegg kommer at det ved en feil ikke har blitt tatt hensyn til en delutbetaling på 2,5 mill. kroner til Statskog ved beregning av tilsagnsfullmakten for 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om økt tilsagnsfullmakt, jf. forslag V under kap. 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen finner det forsvarlig å øke tilsagnsfullmakten for bevilgninger til statlig erverv i forbindelse med barskogvern med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer vil gå imot tilsagnsfullmakten i vedtak V, og viser til at barskogvernet reduseres tilsvarende.

Ved store nedbørsmengder øker behovet for kalking fordi stor vannføring i vassdragene fører til økt utvasking av forsuret jordsmonn. Som følge av den store nedbøren på Sør- og Østlandet høsten 2000 har det blitt kalket ekstraordinært høsten 2000 og første halvdel av 2001. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig ressurser til å opprettholde den pågående ordinære kalkingsaktiviteten i 2001. Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 1427 post 70 økes med 4,0 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1427 post 70.

Det ser så langt ut som om bevilgningen til erstatninger for tap av tamrein i 2001 vil bli overskredet med nesten 11 mill. kroner. Dette skyldes økning i antall erstattede dyr, økning i erstatningssatsene som bl.a. er basert på markedsverdien av kjøttet, og et økt antall klagesaker fra 2000 som kom til utbetaling i 2001. En har ennå ikke full oversikt over utbetalingene til erstatninger for tap av bufe, fordi søknadsfristen for saueeierne til å søke erstatning først gikk ut 1. november, og man forventer ikke å være ferdig med å behandle sakene før i begynnelsen av desember i år. Når det gjelder bufe, kan det imidlertid se ut som det skal være mulig å spare en del i forhold til budsjetterte erstatningsrammer. Erstatninger til tamrein og bufe gis fra samme post. Det er derfor adgang til å omdisponere erstatningsmidler mellom disse. Samlet er det et merbehov på posten på 5,0 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1427 post 72.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det bevilget 66 mill. kroner under denne posten. Bevilgningen ble redusert med 10 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001). Bevilgningen foreslås nå ytterligere redusert med 13,5 mill. kroner.

Basert på mengden spillolje innsamlet hittil i år er det grunn til å anta at det vil bli brukt om lag 42,0 mill. kroner av bevilgningen på denne posten inklusive kostnader til administrering av ordningen. Utbetalingen forventes derfor å bli 8,0 mill. kroner lavere enn tidligere forutsatt.

Det ble i 2000-budsjettet innført en ny ordning for å dekke utgifter til refusjon av avgiften på løsemiddelet trikloreten (TRI). Foreløpige prognoser viser at det vil bli utbetalt kun 0,5 mill. kroner i refusjoner. Årets bevilgning på 6 mill. kroner foreslås derfor nedsatt med 5,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1441 post 76.

Ordningen med å gi statlige garantier for miljøvernlån ble avviklet fra og med 1. januar 1997. Miljøverndepartementet har likevel fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning de tap som staten er juridisk forpliktet til å dekke, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Miljøverndepartementet, forslag til vedtak V. Med bakgrunn i det ovennevnte foreslås det å dekke utgiftsførte tap under garantiordningen i perioden 1. oktober 2000 til 30. september 2001, som samlet utgjør 2 341 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1442 post 73.

For å kunne oppfylle Stortingets forutsetning om å ferdigstille sjøkartleggingen av norskekysten i løpet av 2006, vil Kartverket foreta et betydelig kjøp av tjenester. For å kunne styre tjenestekjøpet tilfredsstillende og sikre at alle sider ved leveransene er oppfylt før utbetaling, er det behov for å se bevilgningene over flere år i sammenheng. Det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak IV under kap. 7 Komiteens tilråding.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kap. 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til endring i dette kapittel i seg selv er velbegrunnet, og vil støtte Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 3.7.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det bevilget 43,2 mill. kroner i tilskudd til modernisering av nikkelverket i Petsjenga på Kola, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Som det går fram av teksten i proposisjonen, forutsettes Nordisk Investeringsbank (NIB) å forvalte tilskuddet overfor den russiske mottaker. Miljøverndepartementet og NIB er enige om en avtale om vilkårene for dette.

Avtalen forutsetter bl.a. at departementet skal dekke eventuelle omkostninger og erstatningsansvar som NIB uten egen uaktsomhet måtte pådra seg, som følge av krav fra tredjepart i forbindelse med gjennomføring av avtalen. En slik forpliktelse fra departementets side krever en fullmakt fra Stortinget. Det vises til forslag til vedtak VI.

Krav fra tredjepart kan oppstå som følge av uaktsomhet, men også som følge av forskjellig oppfatning av avtalens innhold uten at dette skyldes uaktsomhet fra noen parts side. Avtalen skal gjelde for inntil 10 år, og det er umulig nå å overskue eventuelle konfliktområder for hele denne perioden. Eventuelle saker av denne type vil bli ført for svensk rett i henhold til avtalen mellom NIB og den russiske mottaker av tilskuddet. Uansett om kravene er ugrunnet og trekkes, eller om de fører til et forlik eller rettsslutning om utbetaling av erstatninger, vil NIB bli påført kostnader. I henhold til fullmakten vil departementet dekke både NIBs egne kostnader ved slike saker og eventuelle erstatninger. Forutsetningen er at NIB ikke selv har opptrådt uaktsomt.

Verken departementet eller NIB anser sannsynligheten for at slike krav skal kunne bli rettskraftige som særlig store. Det er likevel naturlig at departementet garanterer for at banken vil bli holdt skadesløs dersom slike saker oppstår, og banken selv ikke har opptrådt uaktsomt. Dette må ses i lys av at NIB opptrer som mellommann mellom departementet og den russiske mottaker av tilskuddet. NIB får sine kostnader ved forvaltning av avtalen dekket til selvkost og har dermed ikke noe selvstendig økonomisk interesse i saken. En slik ordning mellom NIB og departementet vil tilsvare ordningen som gjelder i Norge dersom staten blir rettslig forfulgt på grunn av annen parts oppfatning av statens saksbehandling.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VI under kap. 7 Komiteens tilråding.

Innbetaling av avdrag er hittil i år på 4,9 mill. kroner. Det antas at innbetalte avdrag i 2001 vil utgjøre om lag 8 mill. kroner. Bevilgningen på 5 mill. kroner er dermed for lav. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5322 post 91.

Det foreslås å øke kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner. Merbehovet skyldes blant annet utgifter i forbindelse med regjeringsskiftet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 20 post 1.

Det foreslås å øke kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 16 mill. kroner som følge av regjeringsskiftet. Økningen skal blant annet dekke etterlønn, politikernes flytteutgifter, midlertidig leilighetsopphold for ny politisk ledelse, og utgifter ifm. politisk ledelses reisevirksomhet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 21 post 1.

Det foreslås å øke kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter med 5,7 mill. kroner til å dekke etatens ekstraordinære kostnader ved håndhevelse av importforbudet ved munn- og klovsyke. Det ble bevilget 6 mill. kroner til dekning av etatens kostnader som følge av det generelle importforbudet, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Det generelle importforbudet ble opphevet 6. april 2001. Imidlertid varte importforbudet for enkelte varer (blant annet kjøtt- og melkeprodukter) fra enkelte land fram til 19. juni 2001.

Videre foreslås det å øke post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner til dekning av utgifter etaten har hatt blant annet knyttet til ekstraordinær kontroll av norsk fiskeeksport i 2001. Saken er særskilt omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet, s. 61. Økningen skal også dekke ekstrakostnader ved transitteringsprosjektet i 2001. Transitteringsprosjektet er et samarbeidsprosjekt for elektronisk registrering av vareflyten mellom land i Europa. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Finansdepartementet, s. 60.

Det foreslås også å øke post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner som følge av uforutsette utgifter ved grensekontrollen.

Samlet foreslås det å øke kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter med 12,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1610 post 1.

Det foreslås å redusere kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 5 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet utsatt framdrift for enkelte IT-anskaffelser.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1610 post 45.

Det foreslås å redusere kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner som følge av lavere administrative kostnader på merverdiavgiftsområdet i skatteetaten enn tidligere forutsatt.

Det innhentes færre oppgaver fra næringsdrivende enn tidligere forutsatt. Videre foreslås det å redusere post 1 Driftsutgifter med 13,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under post 22 Større IT-prosjekter. Omposteringen skyldes at deler av skatte­etatens priskompensasjon for innføring av merverdiavgift på tjenester gjelder IT-prosjekter, og dermed skal posteres på post 22. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001), ble hele kompensasjonen lagt til post 1 Driftsutgifter.

Post 1 foreslås også redusert med 1,65 mill. kroner som følge av at ordningen med bindende forhåndsuttalelser i forbindelse med skatte- og avgiftssaker ble iverksatt senere enn forutsatt, jf. kap. 4618 Skatteetaten post 7 Bindende forhåndsuttalelser. Ordningen innebærer at skatte- og avgiftspliktige kan be om skatte- og avgiftsmyndighetenes vurdering av planlagte framtidige disposisjoner.

Det foreslås i tillegg en oppjustering av post 1 på 18 mill. kroner som følge av tilsvarende økte inntekter under kap. 4618 Skatteetaten post 2 Andre inntekter, jf. omtale under kap. 4618. Økningen skal dekke utgifter til lokalleie, drift av lokalleie og postutgifter.

Samlet foreslås det å øke kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter med 450 000 kroner.

Som følge av fortsatt usikkerhet i anslaget foreslås merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak III.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 1.

Komiteen slutter seg videre til forslag til merinntektsfullmakt, jf. forslag III under kap. 7 Komiteens tilråding.

Det foreslås å øke kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT-prosjekter med 13,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under post 1 ovenfor.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 22.

Det foreslås å bevilge 18 mill. kroner på post 2 Andre inntekter i 2001. Inntektene kommer fra salg av tjenester til kommuner og andre statsinstitusjoner. Disse inntektene var ikke lagt inn i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Inntektene i 2002 er imidlertid innarbeidet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Inntektene motsvares av tilsvarende utgifter, jf. kap. 1618 post 1 Driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4618 post 2.

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 7 Bindende forhåndsuttalelser med 1,65 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at ordningen med bindende forhåndsuttalelser i forbindelse med skatte- og avgiftssaker først ble innført 1. november 2001 (forskrift ble fastsatt av Finansdepartementet 12. oktober 2001), mens det i saldert budsjett 2001 ble forutsatt at ordningen skulle tre i kraft fra 1. januar 2001. Kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4618 post 7.

Det foreslås å øke post 1 Driftsutgifter med 8,1 mill. kroner, jf. tilsvarende økning av inntekter mot kap. 4634 post 2 Refusjoner. Utgiftene er knyttet til innkreving av Lottotilsynets gebyrer.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1634 post 4.

Bevilgningen under kap. 4634 post 2 Refusjoner foreslås økt med 8,1 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet høyere inntekter fra innkreving av krav fra Lotteritilsynet enn forutsatt i saldert budsjett 2001. Kap. 1634 post 1 Driftsutstyr foreslås økt tilsvarende.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 2.

Bevilgningen under kap. 1634 post 81 Bøter, inndragninger foreslås økt med 15 mill. kroner som følge av nye anslag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 2.

Bevilgningen under kap. 1634 post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. foreslås økt med 15 mill. kroner som følge av nye anslag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 84.

Bevilgningen under kap. 1634 post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av nye anslag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4634 post 85.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld med 1 500 mill. kroner i henhold til nye regnskapsanslag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1651 post 9.

I saldert budsjett for 2001 er det under kap. 2309 post 1 bevilget 8 261,4 mill. kroner. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen.

Det var i saldert budsjett avsatt en reserve på 210 mill. kroner for å kompensere statlige etater for økte driftsutgifter som følge av innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001. Forslaget til fordeling på departement ble fremmet i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, som ble fremmet samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2001. I samme proposisjon ble det redegjort for et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001. Innsparingen ble i forbindelse med salderingen av budsjettet foreløpig tatt ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble beløpet fordelt på kapitler og poster mot tilsvarende tilbakeføring til kap. 2309.

I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble følgende innsparingsfullmakt vedtatt:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 50 mill. kroner på departementenes utgiftsrammer. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2001-budsjettet i høst. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 50 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster tilbakeføres 50 mill. kroner til kap. 2309."

Beløpet er nå fordelt slik det framgår av oversikten gitt i eget vedlegg.

Inkludert innsparingsfullmakten ble bevilgningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter redusert med 2,6 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 for å dekke tilleggsbevilgninger fremmet på våren. Bevilgninger knyttet til de fleste av inntektsoppgjørene gjennom våren 2001 var da ikke inkludert. Samlet sett de fleste av medførte inntektsoppgjørene etter framlegget av Revidert nasjonalbudsjettet 2001 økte bevilgninger på 4,4 mrd. kroner. Det er også tatt hensyn til at bevilgninger til lønnsoppgjøret for statsansatte ble 41,8 mill. kroner lavere enn opprinnelig bevilget i år, jf. omtale av reduserte bevilgninger for kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet nedenfor.

Det er pr. 30. september 2001 regnskapsført utgifter på til sammen 23,9 mill. kroner direkte på kap. 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene av året. Medregnet behovet for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 5 507 mill. kroner til 50 mill. kroner, hvorav dekking av bevilgninger til inntektsoppgjør utgjør 4 429,3 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger som Stortinget har vedtatt vedrørende inntektsoppgjør og tilleggsbevilgninger 2. halvår.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 1.

Det ble for 2001 budsjettert med 2 mrd. kroner i samlede inntekter fra tildeling av konsesjoner og salg av Oslo børs under kap. 5309 Ymse inntekter. Stortinget gjorde følgende budsjettvedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001):

"For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

a) Oppdrett av laks og ørret.

b) Frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem.

c) Riksdekkende reklamefjernsyn.

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen. Departementet gir forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet."

I oppfølgingen av vedtaket har det vært nødvendig å gjøre endringer i særlovgivningen, slik at denne åpner for å innhente inntekter ved tildeling av konsesjonene, og at heller ikke prosedyrereglene for konsesjonstildelingen er til hinder for dette. Nedenfor følger en kort gjennomgang av 2001-bevilgningen:

  • – Salget av aksjene i Oslo Børs Holding ASA ble gjennomført i slutten av mai 2001. Salgsprovenyet på 452 mill. kroner etter fradrag for kostnader i forbindelse med aksjesalget og avsetning til dekning av avviklingskostnader, er tilført statskassen.

  • – En ny konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn fra 1. januar 2003 med syv års varighet, ble utlyst av Kulturdepartementet med søknadsfrist 30. mai 2001. I utlysningen var det fastsatt at konsesjonæren kunne velge mellom å betale 150 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen og i tillegg en årlig inntektsavhengig avgift i konsesjonsperioden, eller et engangsbeløp på 500 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen. Framgangsmåten må ses i lys av Stortingets vedtak om at vederlaget for riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn ikke kan fastsettes ved auksjon, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001). TV 2 AS, som var den eneste søkeren, valgte det førstnevnte alternativet med årsavgift. Kulturdepartementet tildelte konsesjonen 15. oktober 2001. Det framgår av vilkårene at innbetalingen på 150 mill. kroner forfaller til betaling én måned etter tildelingstidspunktet.

  • – Samferdselsdepartementet er i ferd med å sluttføre arbeidet med å tildele ledige frekvenser knyttet til annen generasjons systemer for mobilkommunikasjon (2G) ved auksjon. Budfristen for de ledige frekvensressursene i 900 MHz-båndet var satt til 31. oktober, og i 1800 MHz-båndet til 29. november. Situasjonen i det nasjonale og internasjonale telemarkedet har utviklet seg i negativ retning det siste året, og spesielt blant nye aktører er det mange som har vært tvunget til å oppgi eller redusere sine ambisjoner. Det viste seg at interessen for de ledige frekvensene i 900 MHz-båndet var betydelig mindre enn tidligere antatt, og konsesjonærene vil til sammen betale vel 11,5 mill. kroner for disse ressursene. Det medfører at det samledet provenyet fra frekvensauksjonene for 2G-systemer vil bli betydelig mindre enn forutsatt. I tillegg til auksjonssummen plikter for øvrig konsesjonærene å betale årlige frekvensavgifter som i hvert fall for 900 MHz-båndet utgjør mer i nåverdi enn selve auksjonssummen.

  • – Stortinget vedtok 7. juni 2001 endringer i oppdrettsloven som gir hjemmel for å kreve vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret, jf. Innst. O. nr. 123 (2000-2001). Et flertall i næringskomiteen mente at vederlaget per konsesjon skal settes til maksimalt 5 mill. kroner. Fiskeridepartementet vil tildele 40 nye konsesjoner i denne tildelingsrunden. Tildelingsrunden har blitt forsinket, og Fiskeridepartementets forslag til tildelingsforskrift var på høring med frist 1. oktober 2001. Dette innebærer at inntektene fra oppdrettskonsesjoner først kan inntektsføres i 2002.

På denne bakgrunn er anslaget for samlet inntekt fra salg av Oslo Børs og konsesjoner i 2001 redusert fra 2 mrd. kroner til om lag 615 mill. kroner.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet per 30. september 2001 viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 13,6 mill. kroner.

Den norske stat har siden 24. september 2001 sørget for midlertidig forsikring for norskregistrerte luftfartøy og lufthavner ved skader på tredjepart som følge av krigs- og terrorhandlinger. I St.prp. nr. 27 (2001-2002) ba Regjeringen om at Samferdselsdepartementet på visse vilkår skulle få fullmakt til å forlenge den statlige forsikringsdekningen til og med 31. desember 2001. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. S. nr. 25 (2001-2002). Virksomhetene som omfattes av forsikringsdekningen betaler premie til staten. Netto premieinntekter for staten i 2001 anslås til 12 mill. kroner. Disse inntektene vil bli regnskapsført under kap. 5309 Tilfeldige inntekter.

På bakgrunn av denne merinntekten i årets 3 første kvartaler og for å ta høyde for uforutsette inntekter i 4. kvartal bør det isolert sett gi grunnlag for å øke denne bevilgningen med 50 mill. kroner.

Samlet sett foreslås dermed bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 1 337 mill. kroner til 718 mill. kroner ved ny saldering av 2001- budsjettet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5309 post 1.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 86 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 332 (2000-2001), ble kap. 2315 bevilget med 531 542 000 kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2001 av lønnsoppgjøret for 2001 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 41,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2315 post 1.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 25,8 mill. kroner. Posten dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Fordi det bare er regnskapsført 3 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler foreslås bevilgningen redusert med 26 mill. kroner til 4,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 91.

Det foreslås å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 95 Avdrag på lån på grunnlag av innbetaling av Slovenias andel av det opprinnelige lånet til Jugoslavia.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 95.

Det foreslås å øke kap. 5605 post 83 Av alminnelige fordringer med 600 mill. kroner. Posten omfatter renteinntekter av innskudd fra statens regnskapsførere i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

Statens utestående til enkelte av regnskapsførerne har økt den siste tiden, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet, s. 94. Dette gjelder i særlig grad lån gjennom Statens Pensjonskasses boliglånsordning for statsansatte, men også til toll- og avgifts­etaten og enkelte andre etater. Økte utlån gjennom bl.a. Statens Pensjonskasses boliglånsordning blir finansiert ved statlig opplåning eller ved trekk på statens kontantbeholdning i Norges Bank. Motposten til økte renteinntekter under kap. 5605 post 83 vil således isolert sett være økte renteutgifter under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. eller lavere renteinntekter under kap. 5605 post 86. Økte renteutgifter under kap. 1650 kan fordeles på flere år, ettersom staten gjerne legger ut langsiktige statsobligasjonslån. Fra og med budsjettåret 2002 vil renteinntekter fra Statens Pensjonskasse bli skilt ut i eget kapittel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 83.

Ved utgangen av 2000 var statskassens kontantbeholdning i Norges Bank 85 mrd. kroner, mot 57 mrd. kroner ved utgangen av 1999. Overføringene til Statens petroleumsfond fra statens kontantbeholdning har fram til og med 1. halvår i år blitt foretatt én gang per kvartal. Fra andre halvår har en gått over til månedlige overføringer (se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2002 under omtalen av Statens petroleumsfond).

I forbindelse med samordning av forvaltningen av statens utenlandsgjeld og deler av Norges Banks valutareserver er det opprettet en særskilt valutainnskuddskonto under statens konsernkonto i Norges Bank. Denne blir gitt en avkastning som står i forhold til avkastningen på Norges Banks valutaplasseringer. Det vises for øvrig til omtale i Nasjonalbudsjettet 1995. Kroneinnskuddene i Norges Bank forrentes for tiden med en rentesats på 5 pst. pr. år.

På denne bakgrunn foreslås det å øke kap. 5605 post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med 127 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 86.

I saldert budsjett for 2001 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 190,0 mrd. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 242 199 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2001, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.

Under kap. 5800 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 11 958 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 435 mill. kroner. Regnskapet forventes imidlertid å gi en merutgift på 100 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i anslag på regnskap for 2001. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 11 423 mill. kroner i denne proposisjonen, til 535 mill. kroner.

Petroleumsfondsloven ble endret i sommer, jf. Ot.prp. nr. 102 (2000-2001). Endringen innebærer bl.a. at salgsinntekter for staten ved salg av aksjer i Statoil blir inkludert i Petroleumsfondets inntekter. Netto inntekt til staten fra salg av Statoil-aksjer utgjorde 14,1 mrd. kroner. Finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten blir bevilget på kap. 2800 post 90.

Komiteen viser til følgende brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Stortinget, datert 7. desember 2001:

"Det er behov for korreksjon i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002). Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 under forslag til vedtak på side 43.

Ved gjennomgang av budsjettet er det oppdaget en registreringsfeil på kapittel 2600 Trygdeetaten post 21 Spesielle driftsutgifter. I St.prp. nr. 23 (2001-2002) ble posten satt ned med 1 mill. kroner mens Finansdepartementet hadde registrert en økning i bevilgningen med 1 mill. kroner. Dette gjør at det oljekorrigerte underskudd ved ny­salderingen skulle ha vært 533 mill. kroner og ikke 535 mill. kroner som oppgitt i proposisjonen. Kapittel 5800 Statens Petroleumsfond reduseres tilsvarende.

Forslag må derfor endres til:

Kap.PostFormål:Kroner

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

50

Overføringer fra fondet, nedsettes med

11 425 000 000

fra kr 11 958 000 000 til kr 533 000 000

Ved en inkurie var "fra"tallet i forslaget til vedtak på kapittel 5999 Statslånemidler fra Gul bok 2001 i stedet for fra saldert budsjett. Forslaget må derfor endres til:

Kap.PostFormål:Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån, nedsettes med

871 000 000

fra kr 61 047 000 000 til kr 60 176 000 000

Korreksjonen vil bli innarbeidet i den endelige utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002)."

Komiteen viser videre til følgende brev fra finansministeren til Stortinget, datert 13. desember 2001:

"Det er behov for korreksjon i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 under forslag til vedtak på side 43.

Ved gjennomgang av budsjettet er det oppdaget en registreringsfeil på kapitel 1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarets overkommando post 1 Driftsutgifter. I St.prp. nr. 23 (2001-2002) ble posten satt ned med 88,946 mill. kroner mens Finansdepartementet hadde registrert en økning i bevilgningen med 88,946 mill. kroner. Dette gjør at det oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen skulle ha vært 355,108 mill. kroner og ikke 533 mill. kroner som oppgitt tidligere. Kapittel 5800 Statens Petroleumsfond reduseres tilsvarende.

Forslag må derfor endres til:

5800Statens Petroleumsfond (jf. kap. 2800):

50

Overføringer fra fondet, nedsettes med

11 602 892 000

fra kr 11 958 000 000 til kr 355 108 000

Korreksjonen vil bli innarbeidet i den endelige utgaven av St.prp. nr. 32 (2001-2002)."

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2800.

Komiteen viser til de to ovenfor siterte brev fra finansministeren og tar de nevnte korrigeringer til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. S. nr. 53 (2001-2002) under kap. 270 post 75 og kap. 281 post 76, har foreslått å bevilge hhv. 26 og 13 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 13 (2001-2002). Videre viser flertallet til at flertallet i denne innstillingen foreslår å øke bevilgningen under kap. 248 post 21 med i alt 15 mill. kroner. Dette øker det oljekorrigerte underskuddet med i alt 54 mill. kroner.

Flertallet tar ovenstående til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

Kap.PostFormål:Kroner

"5800

Statens Petroleumsfond (jf. kap. 2800):

50

Overføringer fra fondet, nedsettes med

11 548 892 000

fra kr 11 958 000 000 til kr 409 108 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 53 (2001-2002) hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot flertallets forslag under kap. 270 post 75 og kap. 281 post 76, og videre til kap. 248 i denne innstillingen hvor disse medlemmer varsler at de vil gå imot forslaget om økt bevilgning. Disse medlemmer viser til at forslagene er i strid med Stortingets bevilgningsreglement. I den forbindelse vises det til merknader under de ulike kapitlene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.PostFormål:Kroner

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800):

50

Overføringer fra fondet, nedsettes med

11 602 892 000

fra 11 958 000 000 til 355 108 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag i denne innstilling og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.PostFormål:Kroner

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800):

50

Overføringer fra fondet, nedsettes med

8 048 892 000

fra 11 958 000 000 til 3 909 108 000"

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at ny­saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 60 176 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999. Det forventes imidlertid at regnskapet vil vise 100 mill. kroner høyere finansieringsbehov. Stortinget vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1 mrd. kroner til kjøp av helsetjenester fra utlandet. Det forventes at 100 mill. kroner av dette blir brukt i 2001. Regnskapet for 2001 vil dermed gi 100 mill. kroner høyere brutto finansieringsbehov og dermed et tilsvarende høyere regnskapsført beløp på kap. 5999, enn foreslått i denne proposisjonen.

Komiteen viser til brev fra finansministeren, jf. avsnitt 3.35 foran og fremmer følgende forslag:

Kap.PostFormål:Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån, nedsettes med

871 000 000

fra kr 61 047 000 000 til kr 60 176 000 000

Forrige kapittelNeste kapittel