Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at Datatilsynets årsmelding for 2000 også presenteres i en oversiktlig form i kvartalsskriftet SPOR.

Stortingsmeldingen innledes av merknadene som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har til årsmeldingen. I selve årsmeldingen presenteres styrets og direktørens beretning om virksomheten i 2000 og deretter fokuseres det på viktige enkeltsaker. Komiteen tar departementets merknader til årsmeldingen til orientering.

Komiteen peker på at år 2000 var det siste året personregisterloven gjaldt som den generelle personvernlovgivningen i Norge, og at det i en overgangsperiode på to år vil være nødvendig for Datatilsynet å forholde seg både til personregisterloven og personopplysningsloven.

Komiteen er tilfreds med at Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener Datatilsynets forberedelser med tilrettelegging knyttet til ny lov ble gjennomført på en god måte i 2000, og har merket seg at Datatilsynet har vist stor omstillingsvilje og -evne.

Datatilsynets direktør oppsummerer erfaringen med lov om personregistre i de tjue årene den har virket, gjennom å konstatere at den har vist seg som et godt og tjenlig redskap i det institusjonaliserte personvernarbeidet i Norge. Komiteen merker seg at Datatilsynet ut fra den nye loven skal legge større vekt på tilsyns- og kontrollvirksomhet, og mener det er en riktig utvikling i tilsynets arbeid.

Komiteen konstaterer at år 2000 var det siste året Datatilsynet hadde et styre, og Justisdepartementet som administrativt foresatt.

Komiteen tar til orientering at økningen i bevilgningen i 2000 med 4,336 mill. kroner var knyttet til Schengen-arbeidet og til forberedelser til iverksetting av personopplysningsloven.

Når det gjelder det utvalg av saker som presenteres i årsmeldingen, merker komiteen seg at Datatilsynet tilhørte det mindretall i "legeforsikringsutvalget" som mener at enkelte elementer i det framlagte forslaget til regler om forsikringsselskapenes bruk av helseopplysninger, svekker personvernet istedenfor å styrke det. Tilsynet er i denne forbindelse kritisk til at forsikringsselskapene skal kunne kreve opplysninger om genetiske tester som forsikringssøkeren har tatt.

Komiteen merker seg også den uenighet som gjør seg gjeldende på telesektoren mellom Datatilsynet og Økokrim.

Komiteen har merket seg Justisdepartementets begrunnelse for å omgjøre Datatilsynets vedtak i saken om Sentralkartoteket for åndssvake. Resultatet er at materialet i sentralkartoteket ikke blir anonymisert, og at oppbevaringen av kartoteket i Riksarkivet ansees fullt ut tilfredsstillende ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt.

Når det gjelder offentlige servicekontorer, merker komiteen seg den uenighet som kom til uttrykk i det offentlig nedsatte utvalget som har vurdert en felles plattform for slike kontorer.

Det konstateres i årsmeldingen at stadig flere arbeidstakere rapporterer at de føler seg overvåket på arbeidsplassen, og at videoovervåkning på offentlig sted brer om seg. Komiteen viser til at Politihøgskolens evaluering av prøveprosjektet med videoovervåking i Oslo sentrum som årsmeldingen varsler, nå foreligger. Ifølge St.prp. nr. 1 (2001-2002) kan evaluer-ingen tyde på at videoovervåkingen ikke har hatt noen betydelig forebyggende effekt. Det finnes imidlertid eksempler på at overvåkingen har bidratt til at meget alvorlige saker har blitt oppklart.

I forhold til kontrollvirksomheten merker komiteen seg at det er gitt visse anbefalinger fra tilsynets side angående oversendelse pr. fax av dokumenter som inneholder sensitive opplysninger.

Med hensyn til det internasjonale samarbeidet merker komiteen seg Datatilsynets understrekning av at det er viktig at Norge får en plass i Europols tilsynsorgan JSB, dersom det blir iverksatt avtale med Europol.

Komiteen konstaterer at Justisdepartementet opprettholdt Datatilsynets vedtak om at Rikstrygdeverket ikke skal kunne opprette et personregister for utbetaling av trygd som inneholder kopi av skatteetatens register med kontonumre for samtlige skatteytere i landet, innhentet fra Skattedirektoratet, jf. pkt. 1.3.4 ovenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser i denne forbindelse til flertallets merknader i Innst. O. nr. 14 (2001-2002) fra sosialkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene fra Fremskrittspartiet i Innst. O. nr. 14 (2001-2002).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Datatilsynet i sin årsmelding under kapitlet Utvalg av saker i 2000 spesielt omtaler Justisdepartementets og Datatilsynets vedtak om at Rikstrygdeverket ikke skal kunne opprette et personregister som nevnt ovenfor, basert på opplysninger innhentet fra Skattedirektoratet.

Til tross for Justisdepartementets opprettholdelse av Datatilsynets avslag på konsesjon, ble Rikstrygdeverkets anmodning om opprettelsen av nevnte personregister fremmet av Sosial- og helsedepartementet i Ot.prp. nr. 4 (2001-2002) om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover pkt. 12. Innhenting og registrering av opplysninger om kontonummer etc. Nevnte odelstingsproposisjon er nettopp behandlet av Stortingets sosialkomité, jf. Innst. O. nr. 14 (2001-2002). Dette medlem registrer at et knapt flertall i komiteen støttet Sosial- og helsedepartementets forslag om å tillate Rikstrygdeverket å opprette personregisteret.

Dette medlem er av den oppfatning at ovennevnte fremgangsmåte kan undergrave det mandat lovgiver har tillagt Datatilsynet og Justisdepartementet i denne typen saker.

Dette medlem vil særlig fremheve at en praksis i tråd med Sosial- og helsedepartementets fremgangsmåte i denne saken, vil kunne føre til urimelig forskjellsbehandling av søkere om konsesjon for personregistre. Dette vil igjen kunne føre til manglende tillit til det offentlige, noe de folkevalgte aktivt bør motarbeide.

Dette medlem forutsetter at den omtalte praksisen opphører ved den nye ordningen med Personvernnemnda.