Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene.

Kap. 2600 Trygdeetaten

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, vil vise til at det i trygdeetatens budsjett ble lagt inn en innsparing ved at trygdeutbetalingene skulle overføres direkte til konto for de trygdemottakere som har egen konto. Denne innsparingen forutsatte at det ble gitt konsesjon fra Datatilsynet, slik at Rikstrygdeverket kunne innhente kontoopplysninger fra Skattedirektoratet. Komiteen har merket seg at konsesjonen ble gitt på vilkår som gjorde at man ikke kunne oppnå den budsjetterte innsparing. Komiteen er tilfreds med at det har vært iverksatt tiltak som oppmuntret trygdemottakerne til frivillig å akseptere trygdeetatens tilbud om overføring til konto.

Kap. 2650 Sykepenger

Komiteen har merket seg at veksten i syke­fraværs­tilbøyeligheten nå anslås til 2 pst., mens den var anslått til 6 pst. i Revidert nasjonalbudsjett. Dette har ført til at man anslår at det blir en reduksjon i sykepengeutbetalingene på 1 028 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil få uttrykke tilfredshet med at sykepengeutbetalingene ser ut til å bli vel en milliard kroner lavere enn den overslagsbevilgning som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det har funnet sted en økt utbetaling av dagpenger sammenholdt med overslagsbevilgningen for 2001. Sosialhjelpen har også økt inneværende år sammenlignet med foregående år. Disse medlemmer vil påpeke at mennesker som ikke lenger kan forsørge seg via sin arbeidsinntekt, vil være avhengig av trygdeytelser i en eller annen form, der sykepenger, dagpenger og sosialhjelp er tre sentrale ytelser som vil påvirke hverandre innbyrdes når det gjelder årvisse svingninger i samfunnsmessige kostnader. Eksempelvis vil høy sysselsetting ventelig gi økte sykepengeutbetalinger, parallelt med at dagpengeutbetalingene og sosialhjelpytelsene kan forventes å gå ned gjennom økte muligheter for å leve av egne lønnsinntekter. Disse sammenhengene er imidlertid etter disse medlemmers syn ikke kartlagt godt nok, og heller ikke anskueliggjort godt nok i St.prp. nr. 23 (2001-2002). Etter disse medlemmers syn bør Regjeringen ta initiativ til en nærmere kartlegging av de nevnte sammenhenger og komme tilbake til Stortinget med resultatet av kartleggingen på egnet måte.

Kap. 2660 Uførhet

Komiteen vil vise til at antall uførepensjonister har økt mindre enn forventet i 2001. Årsaken til dette er blant annet høyere avslagsrate, at attføring blir forsøkt i langt større grad enn tidligere, og at flere går lenger på rehabiliteringspenger.

Komiteen vil vise til at flere enn tidligere nå omfattes av de nye bestemmelsene om grunnstønad til kosthold for personer med visse sykdommer. Komiteen vil peke på at det er økte kostnader til hjelpestønad da tallet på barn med de høyeste satsene er flere enn tidligere. Komiteen ser det som positivt at det i løpet av året er satt i gang tiltak for å fremme likebehandling og bedre informasjon om ordningen.

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

Komiteen har merket seg at det fortsatt forventes en økning i antall langtidssykemeldte som går utover sykepengeperioden, og som fyller vilkårene for rehabiliteringspenger.

Komiteen har videre merket seg at engangsavgiften på 2 000 kroner som ble innført på utlån av standard datautstyr i 2001, var i strid med opplæringsloven når hjelpemiddelet er et ledd i oppfyllelsen av retten til grunnskoleutdanning. Komiteen er tilfreds med at de som har betalt denne avgiften, har fått den tilbakebetalt.

Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ligger an til et mindreforbruk for 2001 på kap. 2683 post 70 Overgangsstønad og post 72 Utdanningsstønad på til sammen 109 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de innstramninger som ble gjort i reglene for overgangsstønad til forsørgere med yngste barn over tre år, og til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var imot disse innstrammingene. Regelendringene fikk full effekt fra 1. januar 2001.

Disse medlemmer viser videre til at tall for perioden fra januar til september i år viser at det har vært en nedgang i antall stønadsmottakere fra 2000 til 2001 på ca. 35 pst. Disse medlemmer finner grunn til å stille spørsmål om hva denne nedgangen skyldes. Dersom den skyldes at flere enslige forsørgere med barn over tre år er kommet i arbeid eller utdanning, er dette en positiv utvikling. Hvis det derimot skyldes at flere har mistet retten til overgangsstønad, men ikke er blitt yrkesaktive, er disse medlemmer sterkt bekymret over en slik utvikling. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til en undersøkelse utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som viser at de fleste enslige forsørgere med barn over tre år har fått det vanskeligere nå enn tidligere.

Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om en nærmere redegjørelse for hva nedgangen i antallet mottakere av overgangsstønad skyldes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om en redegjørelse for årsakene til den store nedgangen i antallet mottakere av overgangsstønad fra 2000 til 2001 og legge denne fram for Stortinget på egnet måte."