Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Brit Andreassen, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Innst. S. nr. 177 (1999-2000), jf. henholdsvis Ot.prp. nr. 64 (1998-1999) og St.meld. nr. 18 (1999-2000).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at justiskomiteen her sluttet seg til Regjeringen Bondeviks redegjørelse for Europol-samarbeidet og om ønskeligheten av å innlede forhandlinger om en avtale mellom Norge og Europol. Flertallet viser også til Regjeringen Stoltenbergs nærmere beskrivelse av utviklingen i EUs justis- og politisamarbeid i St.meld. nr. 12 (2000-2001) Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre, og utenrikskomiteens merknader i Innst. S. nr. 239 (2000-2001).

Flertallet er tilfreds med at det nå er fremforhandlet en slik samarbeidsavtale mellom Norge og Europol. Flertallet vil peke på at utviklingen det siste tiåret har gått i retning av at kriminaliteten blir stadig mer grenseoverskridende og mer organisert, og at den derfor må møtes med samarbeid over landegrensene.

Flertallet viser til at formålet med Europol er å bidra til å effektivisere medlemslandenes bekjempelse av alvorlig internasjonal kriminalitet og styrke samarbeidet mellom kompetente myndigheter. Flertallet er av den oppfatning at avtalen som er fremforhandlet mellom Norge og Europol vil styrke samarbeidet på politiområdet mellom Norge og EUs medlemsland, og dermed være et viktig virkemiddel i bekjempelse av kriminalitet i Norge og i Europa.

Flertallet viser til at de nordiske EU-landene legger økt vekt på samarbeidet gjennom Europol, også på områder som tradisjonelt er meget viktige innenfor det nordiske politisamarbeidet. Flertallet vil derfor understreke at Norges samarbeid med Europol vil være et samarbeid med våre nordiske naboland.

Flertallet viser til at terrorangrepene mot New York og Washington D.C. den 11. september d.å. tydeliggjør behovet for internasjonalt politisamarbeid og informasjonsutveksling. Flertallet vil i den sammenheng påpeke at Europols mandat også omfatter bekjempelse av terrorisme. Flertallet vil også vise til at Det europeiske råd på sitt ekstraordinære møte den 21. september 2001 vedtok en omfattende handlingsplan for bekjempelse av terrorisme, jf. DOC/01/13 fra Det europeiske råd.

Flertallet viser til at politisamarbeidet i Europol er av dynamisk karakter, og at samarbeidet må forventes å gjennomgå endringer i takt med kriminalitetsutviklingen, og på grunnlag av de politiske prosesser i EU. Flertallet anser det derfor som viktig at Norges samarbeid med Europol gis mulighet til å utvikles parallelt med den dynamiske utviklingen av Europol.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot inngåelsen av Schengen-avtalen blant annet utfra en bekymring for at Schengen-avtalen ville måtte medføre en økt intern politikontroll i avtaleområdet på bekostning av hensynet til personvern. Sosialistisk Venstreparti fryktet også for høyere barrierer i forhold til mottak av flyktninger. Disse medlemmer viser til at Schengen-avtalen ble inngått, og at dette har medført nedbygging av nasjonal grensekontroll innen avtaleområdet. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen erkjenner at bortfallet av grensekontroll i Schengen-området kan medføre økt kriminalitet. Disse medlemmer ser et økt politisamarbeid og økt politiaktivitet på tvers av landegrensene som en nødvendig konsekvens av at grensekontrollen er blitt avviklet. Disse medlemmer mener at det er viktig at avvikling av grensekontroller ikke skal medføre et svekket vern mot kriminalitet og vil derfor støtte at avtalen med Europol blir inngått.

Disse medlemmer viser til avtalens mellomstatlige karakter, og at avtalen kan sies opp på tre måneders varsel, og understreker at Norges forhold til Europol løpende må vurderes i takt med videreutvikling som vil skje innen Europol. Videre legger disse medlemmer vekt på at avtalen med Europol i første rekke innebærer et praktisk politisamarbeid, og i liten grad innebærer felles regelutvikling.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er grunn til bekymring for at den inngåtte avtalen mellom Norge og Europol skal medføre svekket personvern, og at den politiske kontrollen med politiets opptreden skal bli svekket gjennom dette samarbeidet. Disse medlemmer viser til det store behov for å sikre personvern og rettssikkerhet knyttet til registreringssystemer som vil bli bygget opp ifølge avtalen.

Disse medlemmer forutsetter at Datatilsynet gis reell mulighet til å kontrollere og bruke de sanksjonsmuligheter som går fram av avtalen. Men disse medlemmene mener dessuten at det ikke er tilstrekkelig at Datatilsynet fører kontroll med utvekslingen av informasjon som vil foregå innen rammene av Europol-samarbeidet, og vil komme tilbake til hvordan Stortingets EOS-utvalg kan få ansvar for oppfølging av kontrollen av personvernhensyn.

Disse medlemmer viser til at terrorangrepene i USA 11. september 2001 tilsier at det er et økt behov for arbeide mot økonomisk kriminalitet, og for økt transparens i forhold til internasjonale finanstransaksjoner. Disse medlemmer mener at det er et stort behov for å inkludere spørsmål som angår internasjonale bank- og finanshemmeligheter og pengetransaksjoner i denne avtalen. For å bekjempe økonomisk kriminalitet og hindre pengestøtte til kriminelle formål, bør avtalen forutsette at avtalepartnerne praktiserer full offentlighet over deponerte beløp og pengetransaksjoner.

Disse medlemmer ber Regjeringen ta disse momentene opp med EU ved første anledning i henhold til artikkel 19 om endring av avtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartietmerker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 98 (2000-2001) nå klarere enn tidligere innrømmer at fri bevegelse av personer bidrar til å lette gjennomføringen av kriminelle handlinger, uten høy risiko for oppklaring. Dette er kjernen i den kritikk som Senterpartiet tidligere har reist mot nedbygging av grensekontrollen i EU, og som flertallet i komiteen tidligere har bagatellisert.

Det systemet som bygges opp innen EU for å erstatte grensekontrollen, gjennom Schengen og Europol, har, som Senterpartiet tidligere har påpekt, store betenkeligheter ved seg når det gjelder å ivareta personvernhensyn. Gjennom avtalen mellom Norge og Europol sprenges grensene for personvern.

Dette medlem har merket seg at avtalen med Europol er blitt en mellomstatlig avtale. Men samtidig er avtalen av dynamisk karakter, hvor samarbeidet må forventes å gjennomgå endringer i takt med de politiske prosesser i EU. Deler av justissamarbeidet i EU er blitt overnasjonalt. Denne utviklingen peker i retning av overnasjonalitet også innenfor denne delen av justissektoren som Europol omfatter. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved i hvor stor grad Norge reelt sett har noen mulighet til på selvstendig grunnlag å skulle kunne vurdere om samarbeidet skal utvides ytterligere.

Dette medlem viser til at Europol er begrenset til et fåtall land. For at kampen mot internasjonal terrorisme skal bli effektiv, er ikke regionale samarbeidsmekanismer tilstrekkelig. Dette medlem mener derfor at Interpol må styrkes og videreutvikles som et alternativ til Europol.

Dette medlem viser til betydningen av at FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 av 28. september 2001 blir gjennomført i alle land og at FNs arbeid med å hindre finansiering av terrorisme videreføres.

Dette medlem vil på denne bakgrunn gå mot inngåelse av avtale mellom Kongeriket Norge og EUROPOL.