I meldingens innledning minner Regjeringen om at det til neste år er et halvt århundre siden det nordiske samarbeidet ble formalisert ved opprettelsen av Nordisk Råd. Siden etableringen av Nordisk Ministerråd i 1971 har også Nordisk Ministerråd styrket kontakter og samarbeid mellom folk i Norden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Brit I. H. Andreassen, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har med stor interesse merket seg den nordiske vismannsgruppens rapport "Öppet för världens vindar" som ble lagt frem under sesjonen i Reykjavik i fjor og som viser til hvilke overordnede trender det nordiske samarbeidet må forholde seg til i tiden som kommer samt hvilke tilpasninger som kreves. Som et resultat av en omfattende vurdering og anbefalinger som rapporten bidro med, vedtok Nordisk Råd på sin 53. sesjon i København 2001, en ny organisasjons- og utvalgsstruktur som vil tre i kraft ved årsskiftet. Den nye utvalgsstrukturen medfører at de geografiske utvalgene blir erstattet med 5 fagutvalg, bl.a. for å oppnå større politisk forankring for nordiske saker i de nasjonale parlamenter. Flertallet mener dette gir et godt utgangspunkt for det fortsatte nordiske samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det økede internasjonale element i det nordiske samarbeid, den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen i Europa og Nordisk Råds rolle i arbeidet med å integrere Russland i europeiske samarbeidsstrukturer taler for at Nordisk Råd bør ha et utenriks- og sikkerhetspolitisk utvalg. Disse medlemmer viser til at den konservative gruppen fremmet forslag om å opprette et slikt utvalg i forbindelse med Nordisk Råds 53. sesjon i København.

Etter flertalletsmening vil bl.a. utvidelsen av EU og de baltiske lands forventede inntreden i Unionen endre innholdet i nærområdepolitikken på en avgjørende måte. Effekten av økt globalisering og fordypningen av integrasjonen i Europa, vil etter flertallets mening øke behovet for en nordisk samordning, for å forsterke Nordens innflytelse og for å fremme nordiske verdier og interesser.

Flertallet understreker at det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for å gjøre nordiske synspunkter kjent og for å fremme nordiske interesser med henblikk på viktige prosesser i EU. Flertallet er enig i at det er en viktig oppgave å styrke de kontakter, den informasjonsutveksling og de påvirkningsmuligheter i forhold til EU som skjer gjennom det nordiske samarbeidet.

Flertallet mener at man fra norsk side har stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. De nordiske formannskapsperioder gir muligheter til større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU.

Det økende internasjonale element i det nordiske samarbeidet må ikke føre til at det tradisjonelle samarbeidet skyves vekk. Det nordiske kultursamarbeidet i vid forstand vil fortsatt være bærebjelken i det nordiske samarbeidet. Flertallet mener det er viktig at den enkelte medborger gjenkjenner det nordiske samarbeidet og finner det nyttig.

Flertallet er i likhet med Regjeringen bekymret for utviklingen av det nordiske kulturbudsjettet, som er den sentrale rammebetingelsen for kultursamarbeidet. Nedskjæringene av kulturdelen i Ministerrådets budsjett over en rekke år har svekket kulturens muligheter til å oppfylle den nordiske kulturavtalens målsettinger. Regjeringen melder at den under formannskapsåret i 2002 ønsker å styrke engasjementet fra kulturministerens side, med sikte på å avklare samt styrke rammebetingelsene for det nordiske kultursamarbeidet.

Flertallet støtter Regjeringens satsing på barn og unge, og arbeidet med en konkret plan for kultursamarbeidet for og med barn i Norden og nærområdene. Flertallet er kjent med at arbeidet med handlingsplanen ventes sluttført i begynnelsen av 2002.

Flertallet har merket seg rapporten "Nordboernes rettigheter", presentert ved Nordisk Råds sesjon i København i oktober 2001. Rapporten, som kom til på oppdrag av Nordisk Ministerråd, viser at myndighetene i de nordiske land har liten eller ingen kunnskap om fellesnordiske avtaler og regelverk for fri bevegelighet i Norden. Dette skaper unødige problemer både for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å etablere seg i de nordiske naboland. Den endelige rapporten vil foreligge i mars neste år, og flertallet vil avvente rapportering fra både Regjeringen og delegasjonen om oppfølgingen av denne. Flertallet har i denne forbindelse også merket seg opprettelsen av den nordiske servicetelefonen "Hallo Norden", hvor nordboere som sitter fast i byråkratiet kan ringe og få hjelp og flertallet anser dette som et meget nyttig tiltak.

Flertallet mener i likhet med Regjeringen at det interne nordiske samarbeidet alltid vil være den grunnleggende og viktigste delen av det nordiske samarbeidet. Flertallet ser i denne forbindelse også med stor interesse på Strategien for et bærekraftig Norden - med et tidsperspektiv på 20 år - som Nordisk Råd ga sin tilslutning til på en ekstrasesjon i juni i år. Regjeringen melder at oppfølgingen av strategien vil få en sentral plass under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002 og at den vil anvendes i ulike internasjonale fora.

Flertallet har merket seg at en ny strategi for nærområdesamarbeidet ble lagt fram under Nordisk Råds sesjon i oktober 2001, hvor fokus i samarbeidet nå vil rettes mer mot Nordvest-Russland og de russiske områder rett øst av Baltikum. Bakgrunnen for denne dreiningen i det nordiske nærområdeprogrammet er den forventede østlige utvidelsen av EU og den generelle politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i nærområdene.

Flertallet ser det som nyttig at Regjeringen i meldingen, i tillegg til ministerrådets samarbeid med nærområdene, også har gitt en redegjørelse for samarbeidet i Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Vestnorden-samarbeidet.

Flertallet vil understreke viktigheten av å samordne arbeidet i de ulike regionale fora, Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd, og mener det vil være nyttig å få utredet mulighetene for en bedre koordinering av nærområdeaktiviteter. Det er også viktig at EUs arbeid med den nordlige dimensjon bygger på og utnytter den aktivitet som finner sted i de regionale samarbeidsorganisasjonene i nord.

Regjeringen melder at Finland har som formannskapsland vært svært aktiv med å koordinere felles innspill fra Arktisk Råd til ulike internasjonale møter og at det tas sikte på et felles arktisk innspill til FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i 2002.

Flertallet har merket seg at det vil bli utarbeidet en rapport om menneskenes levevilkår i den arktiske region til den neste arktiske parlamentariske konferanse som finner sted i Tromsø i august 2002.

Flertallet har merket seg Regjeringens vurdering om at folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen har hatt størst suksess, mens det økonomiske samarbeidet ikke har vært like fremgangsrikt. Årsakene til dette er, slik flertallet oppfatter det, Russlands vanskelige økonomiske situasjon, handelshindre av byråkratisk art, og at det faktum at infrastrukturen er bygget for nord-sør-kontakter. Russlands økonomi er imidlertid i bedring og det er en begynnende optimisme blant norske bedrifter som har etablert seg i Barentsregionen. Flertallet mener dette gir grunnlag for økt økonomisk samarbeid.

Flertallet har ellers merket seg at Barentssekretariatet har bygget opp et betydelig kontaktnett og kompetanse på Nordvest-Russland og mener at dette arbeidet fortsatt bør videreutvikles.

Flertallet har notert seg handlingsplanen for det videre ungdomspolitiske samarbeidet i regionen, som ble vedtatt etter konferansen i Tromsø i år, og flertallet ser fram til oppfølgingen.

Flertallet støtter Regjeringens vektlegging av videreutvikling av Barentssamarbeidet, gjennom økt prosjektsamarbeid både sentralt og på regionalt plan.

Flertallet har merket seg at samarbeidet i Østersjøregionen foregår både gjennom Østersjørådet og ved at statsministrene i regionen møtes hvert annet år. Flertallet ser positivt på det arbeidet som gjøres med etableringen av IT-nettverket "Children at risk" og at det er riktig å lokalisere hovedansvaret for driften av IT-nettverket til Østersjølandenes sekretariat fra 2002.

Flertallet er enig i Regjeringens vurdering om at integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i dag i større utstrekning enn før, har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Terroraksjonen 11. september i år har aktualisert dette i enda større grad.

Flertallet har merket seg at de nordiske land gjennom norsk-initierte NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) har etablert et tett samarbeid i forhold til internasjonale fredsoperasjoner i regi av FN. Flertallet har også merket seg at Regjeringen under formannskapsperioden neste år vil videreutvikle SHIRBRIG-konseptet med sikte på å styrke evnen til å utplassere styrker raskt i regi av FN-ledede fredsbevarende operasjoner.

Flertallet vil understreke at erfaringene fra SFOR i Bosnia og KFOR i Kosovo viser at de nordiske land har vilje til å stille betydelige militære styrker til rådighet for en fredsbevarende innsats. Flertallet vil ellers vektlegge betydningen av at alle de nordiske land støtter Estland, Latvias og Litauens sikkerhetspolitiske ambisjoner.

Flertallet har også merket seg at de nordiske land ga Norge en god og aktiv støtte ved kandidaturspørsmålet for plassen i FNs sikkerhetsråd for perioden 2001-2002.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til hovedsatsingsområder i det nordiske formannskapsprogrammet for 2002, som ble presentert under Nordisk Råds 53. sesjon i oktober 2001.

Hovedsatsingsområdene er:

• – Barn og ungdom

• – Matvaretrygghet

• – Bærekraftig utvikling i Norden og Nærområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, mener at Nordisk Råd i sin nåværende form bør legges ned eller omorganiseres. Disse medlemmer synes det er naturlig med samarbeid mellom de nordiske land og særlig på regjeringsnivå, men synes resultatene av mange års parlamentarisk samarbeid i Nordisk Råd er små. Disse medlemmer vil også peke på at det foregår et utstrakt parlamentarisk samarbeid i mange andre europeiske og internasjonale organisasjoner, som for eksempel Europarådet, OSSE, NATO og IPU.

Disse medlemmer ønsker ikke å legge ned nordisk samarbeid, men ser på - og tror på - det nordiske samarbeidet, helt uavhengig av Nordisk Råds funksjon og eksistens. Disse medlemmer viser til at de økonomiske kostnadene som beløper seg til ca.187 mill. kroner gir liten eller ingen målbar effekt, og disse medlemmer mener derfor at disse midlene bør benyttes på mer målbare tiltak.

Disse medlemmer er av den formening at det synes å være uklare kriterier for hvorledes for eksempel bistandsmidler til miljøtiltak skal fordeles. Dette har resultert i at svært økonomisk sterke selskaper har mottatt norsk støtte til miljøtiltak.

Disse medlemmer mener at det gjennomgående for de ulike sektorenes arbeid i Nordisk Råd og Nordisk samarbeid, er at dette er organer som i stor grad jobber med klar forankring til den politikk som føres i EU.

Disse medlemmer viser til at da Norge ikke er medlem av EU, kommer vi i en situasjon som ligger på siden av det interesseområdet flertallet av medlemslandene representerer, og har de begrensninger at vedtak som fattes innebærer en binding av politiske beslutninger må være i samsvar med EUs bestemmelser.

Disse medlemmer vil understreke at det mest fruktbare nordiske samarbeid skjer gjennom de mange uformelle kontakter som skapes via det private marked i tilknytning til handel og reiser. Også private organisasjoner har verdifulle kontakter over landegrensene i Norden. Det samme gjelder våre universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer vil fremheve at også på regjeringsplan kan det ha stor verdi å bli kjent med andre nordiske lands erfaringer og finne frem til felles løsninger, ikke minst når det gjelder lovgivning. Disse medlemmer tviler imidlertid sterkt på verdien av den parlamentariske kontakt. Dette gjelder særlig så lenge vi ikke er medlemmer av EU. Erfaringen synes å vise at de andre nordiske land ikke legger særlig iver for dagen når det gjelder å ivareta norske ­interesser innenfor EU.

Disse medlemmer mener hovedsatsingsområdet for det nordiske formannskapsprogrammet for 2002 bør være å arbeide for å avvikle Nordisk Råd i sin nåværende form og se på muligheter for å ivareta nordisk samarbeid på andre måter.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor de andre nordiske land om å nedlegge Nordisk Råd."