Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 2001 med forslag om endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 2001, endrede målpriser og andre vedtak etter at det lyktes å nå en forhandlingsløsning med jordbruksorganisasjonene. En omtale av Omsetningsrådets virksomhet i 1999 og 2000 er gitt i kapittel 10 i proposisjonen.

1.1 Grunnlag for og gjennomføring av jordbruksforhandlingene i 2001

St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) sluttet flertallet i næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000).

I Regjeringens langtidsprogram, St.meld. nr. 30 (2000-2001) er det formulert mål om å øke forbrukerrettingen i landbruket og landbruksbasert matproduksjon. Dette innebærer økt fokus på produktutvikling, etikk i produksjonen, kvalitet og akseptable priser. Både ut fra nasjonale hensyn og med tanke på framtidige utfordringer som følge av økt konkurranse, er det viktig å gjennomføre endringer i landbrukspolitikken som kan bidra til å redusere produksjonskostnadene og de offentlige overføringene til norsk jordbruk.

Næringskomiteen understreket i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) behovet for å forenkle virkemiddelsystemet i jordbruket. Flertallet forutsatte at dette blir fulgt opp av forhandlingspartene. Flertallet sa seg videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk, men at slike utslag må aksepteres for at en nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 27. april 2001 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar økte inntektsmuligheter i avtaleåret 2001-2002 på 19 300 kroner pr. årsverk á 1 860 timer og utgjorde en økning i inntektsrammen på 1 540 mill. kroner i avtaleåret. Kravet ble foreslått finansiert med økte bevilgninger over kap. 1150 på 710 mill. kroner, målprisøkninger på 550 mill. kroner, en utvidelse av ordningen med jordbruksfradrag ved skatteligning og bortfall av grunnavgift på fyringsolje. Statens tilbud ble lagt fram 4. mai 2001. Tilbudet la til grunn at det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden. Videre ble det forutsatt at reduksjon i merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 blir utnyttet av jordbruket på en offensiv måte for å øke produksjon og inntekter i jordbruket. Det ble forutsatt at jordbruket har hatt en inntektsutvikling og inntektsmuligheter på linje med andre grupper i perioden 1999-2001. Jordbruket la 11. mai 2001 fram et revidert krav som grunnlag for videre forhandlinger. 19. mai 2001 ble partene enige om en ny avtale gjennom en underskrevet sluttprotokoll. Denne følger proposisjonen som trykt vedlegg. Den 5. juni ble partene enige om et tillegg til sluttprotokollen, vedrørende samdrifter i melkeproduksjonen. Denne ble oversendt Stortinget ved brev av 6. juni.

Det ble lagt til grunn et behov for inntektsvekst på 3,5 pst. og en kostnadsøkning på 2,5 pst. i avtaleåret. Dette gir isolert sett et rammebehov på vel 820 mill. kroner. Ved full testing av alle dyr for BSE finansiert gjennom økt næringsmiddelavgift fra 1. juli 2001 er merkostnaden for jordbruket beregnet til 110 mill. kroner på avtaleåret. Samlet utgjør dette et brutto rammebeløp på 930 mill. kroner. Innenfor rammen ble det forutsatt styrking av tiltak for økologisk landbruk, verdiskapingsprogrammet for norsk mat, samt miljøtiltak.

For jordbruksproduksjonen og den produsenteide omsetning og bearbeiding ble det beregningsmessig lagt inn en effektiviseringsgevinst på 330 mill. kroner. Det ble forutsatt at den inntekts- og nytteverdi jordbruket har av momsreformen og endringer i målprissystemet kan settes til 500 mill. kroner. Det ble videre foreslått en del forenklinger i virkemidlene over jordbruksavtalen for gjennomføring i oppgjøret, samt foreslått et mandat for utredning av videre forenklinger for gjennomføring ved forhandlingene i 2002. For å gi melkeprodusentene økt forhandlingsrom og flere tilpasningsmuligheter, ble det foreslått å åpne for kjøp og salg av melkekvoter direkte mellom produsenter innen fylker fra 2002.

1.2 Utviklingen i primærproduksjonen

Det vises til St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 167 (1999-2000). I meldingen legges det vekt på behovet for å videreutvikle dokumentasjon av utviklingen i primærproduksjonen samt forenkling av resultatkontrollen. Resultatrapporteringen bygger på løpende statistikk over utviklingen av de ulike områder. Virkningene av betydelige endringer i virkemiddelbruken vil imidlertid først vise seg over tid.

Areal- og bruksutvikling, geografisk utvikling

Siden 1990 har totalt jordbruksareal i drift økt med ca. 4 pst. Arealet av fulldyrket jord er redusert igjen de seneste årene, men på grunn av en sterk økning i arealet av ikke-fulldyrket jord, viser det totale jordbruksarealet en fortsatt økning.

Totalt antall bruk i drift har gått ned fra 96 300 til 67 200 (30 pst.) i perioden fra 1990 til 2000. Gjennomsnittsarealet pr. bruk øker, og var på 155 dekar i 2000. Samtidig øker utleid areal og leid areal pr. driftsenhet. Antall driftsenheter med melkekyr er redusert med 26 pst. fra 1989 til 2000. Det var i 2000 registrert 20 700 bruk med melkeproduksjon, med gjennomsnittlig 14,4 kyr pr. bruk. De siste årene har etableringen av samdrifter i melkeproduksjon økt betydelig. Pr. mars 2001 er det registrert knapt 640 samdrifter. Av disse har 16 mer enn 3 deltagere.

Det er liten forskjell mellom regionene når det gjelder utviklingen i størrelsen på bruk. Når det gjelder geografisk fordeling av ulike produksjoner, har Trøndelag økt sin andel av fjørfeproduksjonen betydelig. Strukturendringen i retning av større bruk har gått raskest i Nord-Norge. Ifølge SSBs jordbrukstelling for 1999 var det 29 000 driftsenheter som hadde landbrukstilknyttet tilleggsnæring, utenom skogbruk.

Bygdeutviklingsmidlene

Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal bidra til å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Fra og med 2000 er forvaltningen av de fylkesvise BU-midlene delt mellom Fylkesmannen og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). For 2000 fikk fylkene til sammen tildelt 583 mill. kroner i BU-midler. Dette fordelte seg på 120 mill. kroner forvaltet av Fylkesmannen og 463 mill. kroner i bedriftsrettede midler forvaltet av SND. SND har laget rapporten "Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler 2000". I proposisjonen er satt opp i tabellform fordelingen av midler og tiltak på de ulike formål, og hvor stor andel av tiltakene som er kvinnetiltak. Ser en bort fra endringer i ordningen, er antall tiltak på samme nivå som i 1999.

Sysselsetting og rekruttering

I 1999 stod jordbruket (inkl. jakt og viltstell) ifølge Statistisk sentralbyrå for 1,0 pst. av BNP, mens det stod for 2,8 pst. i 1980. Jordbruket stod for 4,7 pst. av samlet sysselsetting i 1999, målt som utførte timeverk. I tillegg leverer mange foretak og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Det ble utført 79 700 årsverk i jordbruket i 1999. Kvinner stod for en firedel av arbeidsinnsatsen. I 1998 var gjennomsnittsalderen på nye brukere 38 år, 35 år for menn og 42 år for kvinner. I 1999 var det en firedel som hadde landbruksutdanning, 38 pst. av de mannlige brukerne og 9 pst. av kvinnene. En vil ta initiativ til at det i samarbeid med næringens organisasjoner utarbeides et rapporteringssystem slik at utviklingen når det gjelder rekrutteringen til landbruket, kan dokumenteres bedre.

Miljø

Det er utarbeidet et opplegg for miljøprogram med miljøplan som prøves ut blant bønder i fylkene Østfold/Akershus og Oppland i 2001. Erfaringer fra utprøvingen skal bidra til utforming av et nasjonalt miljøprogram som er planlagt innført i 2003. I Kulturlandskapsovervåkingsprogrammet (3Q) foreligger status for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet for 10 fylker. Miljø- og ressursvernmidlene har bl.a. gått til oppfølging av nasjonal plan og handlingsplaner for genressurser. Disse tiltakene innebærer at det opprettes to nye genressursutvalg, for hhv. kulturplanter og skogstrær, i løpet av første halvår i 2001. I tillegg videreføres genressursutvalget for husdyr. Et nasjonalt genressursråd er etablert.

Økologisk landbruk

Ved utgangen av 2000 utgjorde økologiske arealer og arealer i karens til sammen ca. 2 pst. av totalt jordbruksareal. Omleggingstakten i 2000 var den laveste i siste 5-årsperiode. Andelen storfe og sau på økologiske bruk som er lagt om til økologisk produksjon, er økende. Den økologiske kraftfôrkrevende husdyrproduksjon er fremdeles svært lav.

Det norske regelverket for økologisk landbruksproduksjon ble revidert i 2000. Både regler for økologisk husdyrhold og planteproduksjon er revidert og de nye reglene er gjort gjeldende fra 2001. EU fastsatte i 1999 en ny forordning om økologisk husdyrhold, denne er nå implementert i det nye regelverket. Kravet om økologisk frø og frømateriale innen 2004 og 100 pst. økologisk fôrandel innen 2005, er av de kravene i det nye regelverket det blir mest utfordrende å møte med norsk produksjon.

ECON Senter for økonomisk analyse AS (ECON) har evaluert tilskuddsordningen for økologisk landbruk, og konkludert med at tilskuddsordningen har hatt stor betydning for utviklingen av det økologiske landbruket i Norge. Pr. i dag er regnskapsdata for dårlige til å kunne sammenligne lønnsomheten i økologisk drift med konvensjonell drift. Det foreslås derfor at det etableres økologiske referansebruk.

Norges Forskningsråd har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet et forslag til forsk­ningsstrategier og handlingsplan for økologisk landbruk som er oppfølging av jordbruksoppgjøret i 1999 og St.meld. nr. 19 (1999-2000). Det er anbefalt å øke de totale bevilgningene til forskning innen området fra 15 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Produksjons- og markedsutvikling

Tilpasning av markedstilførslene og produksjonskapasiteten til etterspørselen er avgjørende for å utnytte de inntektsmulighetene jordbruksavtalen gir. For 2001 har Budsjettnemnda budsjettert med vesentlige forbedringer i markedsbalansen.

Produksjonstilpasningen innen melkeproduksjonen styres gjennom kvoteordningen, herunder kjøp- og salgsordningen. Meierileveransen av kumelk er fra 1990 til 2000 redusert med ca. 15 pst, og er i 2001 beregnet til om lag 1 535 mill. liter melk. På bakgrunn av daværende kunnskap om melkeforbruket og Norges forpliktelser knyttet til reguleringseksport i WTO-avtalen ble det i St.meld. nr. 19 (1999-2000) anslått at det vil være rom for produksjon av om lag 1 500 mill. liter melk.

Kostnadsutviklingen

På kostnadssiden er det i hovedsak bare kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnader som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret. Kostnadsutviklingen er av avgjørende betydning for inntektsmulighetene i jordbruket. Fra 1999 til 2000 ble de totale kostnadene redusert med 2,5 pst. Både driftskostnadene og kapitalkostnadene ble redusert. Reduserte kraftfôrkostnader som følge av redusert volum er den viktigste enkeltfaktor. Budsjettnemnda har budsjettert med en kostnadsøkning på 2,1 pst. i 2001. Driftskostnadene er forutsatt å være stabile. Herav faller kraftfôrkostnadene med knapt 4 pst. Kapitalkostnadene er budsjettert å øke med 6 pst., hovedsakelig på grunn av budsjettert økning i realrenta i forhold til 2000. Både kostnadsøkningen/ inntektstapet og virkningen av kompensasjonsforhandlingene (som gjaldt 1. halvår 2001) er inkludert i Totalkalkylen.

Inntektsutviklingen

For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det flere forhold som påvirker inntektene det enkelte år. Utøverne har selv ansvaret for å utnytte de muligheter jordbruksoppgjøret og markedet gir. I Totalkalkylens normaliserte regnskaper er sektorens totale vederlag til arbeid og egenkapital beregnet økt med 5,6 pst. fra 1999 til 2000. Pr. årsverk er det beregnet en inntektsøkning på 10,7 pst. Dette er i underkant av 5 prosentenheter mer enn forutsatt av Budsjettnemnda ifjor, etter oppgjøret. I budsjettet for 2001, før oppgjør, er det totalt for sektoren regnet med en reduksjon i vederlag til arbeid og egenkapital på 10 pst., eller knapt 7 pst. pr. årsverk. Når virkningen av jordbruksfradraget inkluderes, er inntektene beregnet å øke med 15 pst. fra 1999 til 2000 og å reduseres med knapt 3 pst. fra 2000 til 2001. I toårsperioden 1999-2001 gir dette en økning på ca. 11,5 pst.

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og er redusert fram til 1997. Budsjettoverføringene har økt etter 1997. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene. Norge er at av de land med størst andel produksjonsnøytral støtte i forhold til total støtte. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pristilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og andre land, bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen.

1.3 Utviklingen i foredlings- og omsetningsledd

Markedsordninger og handelpolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning, og landbrukspolitikken må i større grad ha fokus på alle ledd i kjeden fra jord til bord. Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.

Flere forskningsinstitusjoner har lagt fram undersøkelser av prisutviklingen og arbeider med verktøy for løpende dokumentasjon av prisdannelse og prisutvikling på mat i ulike ledd helt fram til forbruker. Høsten 2000 presenterte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse av prisutviklingen på matvarer. Tallmaterialet i undersøkelsen oppdateres månedlig. I løpet av første halvår 2001 er det planlagt å legge fram flere nye undersøkelser, blant annet av grensehandel og prisforskjeller til andre land. Videre gjennomførte Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2000 en sammenlignende prisundersøkelse av utvalgte grensehandelsvarer. På bakgrunn av resultatene fra prisutviklingsundersøkelsen høsten 2000 tok landbruksministeren initiativ til en framskyndet margin­under-­søkelse for kjøttprodukter. Det skal også gjennomføres en sammenlignende studie med Sverige og en under­søkelse for grøntsektoren. Rapportene for alle disse prosjektene skal foreligge i løpet av første halvår 2001.

Spesielt utsatt for internasjonal konkurranse er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Importen av RÅK- varer til Norge skjer i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med Norge er således et viktig element i konkurransevilkårene for norsk næringsmiddelindustri, og må følges nøye. Sammen med utviklingen i råvarepriser er tollvernet for bearbeidede landbruksprodukter vesentlig for industrien. Det pågår forhandlinger i henhold til EØS-avtalen med EU om handelen med både basis- og bearbeidede landbruksvarer. De siste årene har RÅK-industrien svekket sin posisjon både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Til tross for de endringer og tiltak som er satt i verk innen melkesektoren for å sikre en reell konkurranse, viser det seg at Q-meieriene har problemer med å oppnå lønnsom drift. Landbruksdepartementet har foreslått å etablere midlertidige ordninger, blant annet med et særlig tilskudd for små konsummelkmeierier. Samtidig ble det bestemt at NILF sammen med aktuelle samarbeidspartnere, skulle få i oppdrag å utrede forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Fristen ble satt til 1. juli 2002, og det skal etableres en referansegruppe for utredningen. Det er lagt til grunn at rammevilkårene i markedsordningen for melk skal vurderes på nytt i god tid før den midlertidige ordningen opphører 1. januar 2003.

1.4 Importvernet og internasjonale forhold

I gjeldende avtaleregelverk forpliktet WTOs medlemsland seg til å starte nye forhandlinger et år før gjeldende avtale utgår. Forhandlingene startet derfor opp i mars 2000 med utgangspunkt i innebygd dagsorden, det vil si forhandlinger på områdene landbruk, tjenester og immaterielle rettigheter. Det er på norsk side bred politisk enighet om behovet for en ny omfattende forhandlingsrunde i WTO. Det er videre fra norsk side en hovedmålsetting å sikre handlingsrom for å føre en aktiv landbrukspolitikk også i framtiden. Forhandlingene på landbruksområdet foregår i WTO Landbrukskomiteens spesialsesjon. I forhandlingenes første fase har blant annet virkningene av dagens Landbruksavtale så langt vært drøftet, herunder virkningen på verdenshandelen. I løpet av 2000 ble de ulike lands forhandlingsforslag, herunder Norges, lagt fram. 125 av 140 medlemsland har lagt fram til sammen 44 forhandlingsforslag på landbruksområdet. Det norske forhandlingsforslaget er nærmere beskrevet i proposisjonen.

I henhold til det norske general system of preferences (GSP) -ordningen er det fra 1995 tollfrihet for import fra minst utviklede land (MUL) for alle produkter unntatt korn, mel og kraftfôr. Regjeringen har besluttet at det innføres toll- og kvotefri markedsadgang fra 1. januar 2002 for alle produkter fra de land som til enhver tid er oppført på FNs MUL-liste. Eksisterende sikkerhetsmekanisme under GSP-systemet videreføres. Toll- og kvotefri markedsadgang gjøres gjeldende for korn, mel og kraftfôr fra 1. juli 2002. Markedsordningen for korn skal videreføres med Felleskjøpet som markedsregulator. Det etableres en sikkerhetsmekanisme for korn, mel og kraftfôr som administreres av Statens Landbruksforvaltning (SLF). Dagens overvåkningssystem gjennomgås og nødvendige tilpasninger gjennomføres innen ovennevnte ordninger iverksettes. Det må videre sikres at importen under ordningen reelt sett kommer fra MUL. De nåværende ordninger for import fra Botswana og Namibia videreføres.

Selv om landbrukspolitikken ikke er en del av EØS-avtalen, har utviklingen av EUs landbrukspolitikk likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere måter. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser som WTO-forhandlingene.

1.5 Hovedtrekk ved jordbruksoppgjøret i 2001

Rammen for oppgjøret

Ut fra Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er det materialet fra Totalkalkylen som skal ligge til grunn for vurderinger av inntektsutviklingen for jordbruket samlet. Resultatene viser en inntektsutvikling fra 1999 til 2000 som er knapt 5 pst. bedre enn forutsatt i fjorårets oppgjør, og en noe bedre utvikling fra 1999 til 2001 enn for andre grupper. Regnskapsmaterialet fra driftsgranskningen skal i avtalesammenheng nyttes til å vurdere fordelingsmessige spørsmål og ikke inntektsutviklingen i totaljordbruket. Dette materialet viser utviklingen på enkeltbruk, og fanger ikke opp virkningen av strukturendringer og statlige midler til oppkjøp på melkekvoter og andre infrastrukturtiltak m.m. Driftsgranskingene viser en klart svakere utvikling enn Totalkalkylen. Ut fra en totalvurdering mener Regjeringen at jordbruket samlet sett har hatt en tilfredsstillende inntektsutvikling fra 1999 til 2001, sammenlignet med andre grupper.

Både kostnadene og kompensasjonstiltakene, med justeringer av målpriser og tilskuddssatser som ble gjort ved de ekstraordinære forhandlinger i vinter, ligger inne i Budsjettnemndas materiale. De ekstraordinære kompensasjonsforhandlingene gjaldt for første halvår 2001, og jordbruket ble kompensert med 85 pst. av inntektstapet. Avtalen er basert på at denne kompensasjonsgraden videreføres til helårsbasis. På denne bakgrunn er avtalepartene enige om en ramme for avtaleåret 2001-2002 og fullt utslag på årsbasis - jf. tabell I nedenfor.

Avtalens målpriser økes innenfor en ramme på 300 mill. kroner på årsbasis. Partene legger opp til at målprisene bør knyttes til standardprodukter og den todeling av markedet som er formalisert gjennom landbruksmeldingen og verdiskapingsprogrammet, slik at jordbruket får økt incitament til å ta del i verdiskapingen i markedene for spesialprodukter. Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000), ved at målprisøkningene får størst betydning på bruk der vareproduksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting. Av dette vil 217 mill. kroner få virkning i avtaleåret 2001-2002. Bevilgningene over kap. 1150 økes med 40 mill. kroner fra 1. januar 2002, og kompensasjon for tiltakene mot kugalskap videreføres og utvides til helårsvirkning med 85 mill. kroner på årsbasis. Til sammen gir dette en økning i rammen på årsbasis på 425 mill. kroner, jf. tabell I. I tillegg disponeres 148 mill. kroner av frigjorte midler på avtalen, jf. tabell II nedenfor.

Tabell I. Avtalens ramme for avtaleåret og på årsbasis (mill. kroner)

Tabell II. Disponering av engangsmidler innenfor avtalen (mill. kroner)

Partene er enige om at Budsjettnemnda for jordbruket, ved beregning av antall årsverk i grunnlagsmaterialet for neste års forhandlinger, skal ta hensyn til reduksjon i timetallet pr. årsverk i jordbruket som oppfølging av utvidet ferie i andre sektorer.

Reduksjonen i merverdiavgiften fra 24 til 12 pst. innebærer en avgiftslettelse på 6,5 mrd. kroner, og forutsettes benyttet som basis for å styrke norsk matproduksjon, foredling og omsetning av matvarer og for å redusere grensehandelen. For å få et mer oversiktlig grunnlag for å vurdere prisutslaget for forbrukerne fra 1. juli 2001, innebærer avtalen at målprisene i hovedsak økes først fra 1. november.

Andre hovedpunkter

Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon, som ble vedtatt i jordbruksoppgjøret i år 2000, økes med 40 mill. kroner.

Bruken av midler til økologisk landbruk økes i avtaleperioden med om lag 50 mill. kroner til 125 mill. kroner, for å skape en rask vekst i produksjon og omsetning av økologiske produkter og for å kunne tilby forbrukerne økte volumer med økologisk produserte varer.

Avtalepartene er enige om at det innen jordbruksoppgjøret i 2002 skal foretas en utredning av virkemiddelbruken over jordbruksavtalen med sikte på forenklinger. I årets avtale er enkelte mindre ordninger avtalt avviklet eller samordnet, det gjennomføres samordning av utbetalingstidspunkt for tilskudd og det åpnes for å yte produksjonstilskudd til driftsselskap/nye samarbeidsformer i andre produksjoner enn melk. De endringer i regelverk for tilskudd til samdrifter i melkeproduksjon som er foretatt, må ses i sammenheng med dette.

Markedsordningene er basert på at det legges til rette for konkurranse mellom samvirke og andre aktører i markedet. I prisutjevningsordningen for melk har det vært problemer knyttet til oppfølging av avtalens prisbestemmelser og til framskaffelse av det nødvendige tallmateriale for forvaltningen. Avtalepartene er enige om å drøfte oppfølging av prisbestemmelsene for melk høsten 2001 sammen med markedsregulator. Det etableres nå en ny markedsordning for korn med tilsvarende ansvarsfordeling som for de øvrige jordbruksprodukter. Det er viktig at Norske Felleskjøp følger opp sitt ansvar som markedsregulator på kornsektoren på en måte som gir tillit til markedssystemene på jordbrukssektoren.

I forhandlingene ble partene enige om å utrede en ordning med kjøp og salg av melkekvoter mellom produsenter nærmere. Også andre ordninger som kan øke fleksibiliteten kan vurderes. Arbeidet skal være avsluttet innen 15. februar 2002. På bakgrunn av målsettingene trukket opp i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er partene i avtalen også enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av aktuelle virkemidler, slik at landbruket i større grad kan bidra til å løse de samfunnsoppgaver næringen er tillagt. Arbeidet skal ses i sammenheng med forenklingsprosjektet.

Fordeling på priser og tiltak

Det er foretatt økninger innenfor en ramme på 2 pst. på målprisene. Dette er mindre enn den anslåtte generelle prisveksten for 2001. Regjeringen legger til grunn at utslaget i konsumprisindeksen som følge av denne målprisøkningen på jordbruksråvarer vil ligge under 0,1 pst.

1.6 Nærmere om sentrale politikkområder

En forbrukerrettet næringspolitikk

Forbrukernes tillit til maten er en grunnleggende forutsetning både for å opprettholde markedet og en tilfredsstillende økonomisk utvikling i jordbruket. En finner det derfor rimelig at dekning av kostnadene fordeles mellom næringen, forbrukerne og myndighetene.

For å nå målet om et riktig sammensatt kosthold, må ulike politikkområder ses i sammenheng. Norsk landbruk, omsetningsledd og helsemyndigheter står overfor en stor utfordring bl.a. forhold til anbefalingene om en fordobling av frukt- og grønnsakforbruket. Spesielle satsinger knyttet til ernæringsspørsmål over jordbruksavtalen er ordningen med frukt- og grønnsak­abonnement i skolen og skolemelkordningen. Bevilg­-ningene over statsbudsjettet til disse tiltakene videre­føres på samme nivå.

Det er en målsetning å redusere forskjellene i forbrukerpriser mellom Norge og våre naboland. Grovt sett er imidlertid bare en tredjedel av forbrukerprisen knyttet til råvareprisene, og det er bare råvareprisene som omfattes av jordbruksavtalen. Senere ledd i matvarekjeden har derfor også stor betydning for at målsetningen kan nås. En fungerende konkurranse i matvaremarkedet og dokumentasjon på utviklingen gjennom videreutvikling av prisovervåkingssystemet er virkemidler offentlige myndigheter vil bruke aktivt for å bidra til at reformen i størst mulig grad fører til reduserte matvarepriser for forbrukerne og dermed til økte markedsmuligheter for jordbruket.

Momsreformen påvirker situasjonen for den konkurranseutsatte næringsmiddelindustrien ved at det norske markedet kan bli større dersom målsettingen om redusert grensehandel nås. Departementet vil understreke at en betydelig del av norsk matproduksjon møter konkurranse som RÅK-varer. Denne industrien skal sikres råvarepriser som, sammen med andre virkemidler, bidrar til likeverdige konkurransevilkår.

Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon startet opp i januar 2001. Hovedformålet med programmet er å bidra til høyere verdiskaping innenfor både primærproduksjon og foredling, jf. St.prp. nr. 82 (1999-2000). Ved å stimulere til en bedre utnyttelse av markedsmulighetene skal programmet bidra til å øke produksjon, omsetning og forbruk av spesialiserte matvarer, øke kvalitet, mangfold og valgmuligheter i matvaretilbudet samt øke omsetning av norske råvarer. SND har det operative ansvaret for gjennomføringen og bevilger fra programmets midler i et samarbeid med fylkesmannen. Verdiskapingsprogrammet har en tidshorisont på 10 år.

Prioriteringen ved tildelingen av midler fra verdiskapingsprogrammet må sees i sammenheng bl.a. med Regjeringens målsetting om at 10 pst. av det totale jordbruket skal være økologisk innen utgangen av 2009. Dette medfører at søknader om økologiske prosjekter prioriteres såfremt de også oppfyller de øvrige krav til tildeling av midler fra programmet.

En norsk merkeordning for landbruksprodukter, jf. Ot.prp. nr. 85 (2000-2001) og Innst. O. nr. 117 (2000-2001), vil være en integrert del av verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Produktene som skal inngå i merkeordningen, kan omfatte både volumprodukter og mer lokale produkter rettet mot nisjer i markedet. Merkeordningen vil kunne stimulere utviklingen av spesialiserte matvarer av høy kvalitet, basert på norske mattradisjoner, samt lokale og regionale matspesialiteter.

Forenklinger, målretting og utredninger av virkemiddelbruken

Frem til årets jordbruksoppgjør har Landbruksdepartementet foretatt en gjennomgang av virkemiddelsystemet over jordbruksavtalen i lys av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Næringskomiteens innstilling. På bakgrunn av dette foreslo Statens forhandlingsutvalg i sitt tilbud en rekke forenklinger på enkeltordninger også i årets oppgjør. I arbeidet med å få til en avtale ble mange av disse forslagene i år utsatt, flyttet til utredninger eller kuttet ut. I forhandlingene ble partene enige om et mandat for gjennomgangen av virkemiddelbruken. Mandatet er nærmere omtalt i proposisjonen. Departementet har som målsetting å forenkle virkemiddelbruken over jordbruksavtalen ut fra følgende hovedprinsipper:

• – Redusere antall ordninger

• – Gjøre ordningene enklere for jordbrukere og forvaltningen, og om mulig mer målrettet

• – Forenkle forvaltningssystemet for ordningene

I årets jordbruksoppgjør ble det enighet om flere tiltak som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene.

Det er i dag mange bønder som ønsker å etablere samarbeid/samdrift. Dette gir blant annet bønder på de mindre brukene en ny mulighet for å kunne redusere sine kostnader og forbli aktive i næringen. Det er et stort behov for dette også i andre produksjoner enn melk. Partene er enige om at regelverket for produksjonstilskuddene endres slik at det åpnes for å kunne gi produksjonstilskudd til alle samdrifter/formelle samarbeid organisert i ulike selskapsformer. Det legges til grunn at bønder som velger å tilpasse seg gjennom samarbeid/selskap skal motiveres av reelle økonomiske og velferdsmessige fordeler, og ikke av tilskuddstilpasning. Dersom samarbeidet gir reduserte strukturkostnader skal man heller ikke opprettholde strukturprofilen i tilskuddene.

Bygdeutviklingsmidlene

Bruken av BU-midler skal, sammen med verdiskapingsprogrammene, bidra til at det tradisjonelle landbruket i større grad produserer det forbrukerne vil ha. En slik tilpasning vil også bidra i forhold til landbrukets behov for en positiv inntektsutvikling. Investeringer støttet med BU-midler må være lønnsomme, og de må bidra til å senke produksjonskostnadene. Nasjonale markedsforhold må tas hensyn til slik at BU-støtte ikke bidrar til økt overproduksjon. Investeringer innen områder som har økende etterspørsel og områder som ikke har markedsdekning, bør prioriteres, slik at etterspørselen så langt det er mulig kan dekkes med norske produkter.

Økologisk landbruk

Interessen for økologisk mat er økende også blant norske forbrukere og det er viktig at det norske landbruket kan dekke etterspørselen etter slike varer. Det er en målsetting at 10 pst. av totalt jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen 2010 forutsatt at det finnes et marked for avsetning av produktene. Det er beregnet at i overkant at 800 bruk i året må legge om for at arealmålsettingen skal nås. Stabile rammevilkår og langsiktighet i tilskuddsordningen vil være viktig for å få flere produsenter til å satse på økologisk drift. For å nå målsettingen for det økologiske landbruket, er det nødvendig å styrke innsatsen vesentlig, det foreslås derfor en økning på om lag 50 mill. kroner til 125 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er engangsmidler.

Med bakgrunn i Norges Forskningsråds forslag til strategier for økologisk landbruk, økes avsetningen til forskning innen økologisk landbruk med 2 mill. kroner til 8 mill. kroner. For at 10 pst.-målet skal nås, er det viktig at sentralforvaltning, fylkesmenn, kommuner og veiledningsapparat kan fungere som pådrivere og kunnskapsformidlere. Avtalepartene er enige om at det avsettes 28 mill. kroner til en samlet målrettet satsing. Det er behov for en aktiv organisasjon som kan målbære de økologiske bøndenes behov ovenfor både avtaleparter og andre aktører. Det avsettes derfor 3,5 mill. kroner i støtte til de økologiske organisasjonene OIKOS og Biologisk-dynamisk forening. Av dette tildeles OIKOS 3,3 mill. kroner i etableringsstøtte og Biologisk-dynamisk forening 0,2 mill. kroner. En fungerende kontrollordning - i dag administrert av DEBIO - er sentral for å skape og opprettholde tilliten til økologiske produkter. Avtalepartene er enige om å bevilge 4 mill. kroner til nedskriving av kostnader ved kontroll og oppgaver i tilknytning til kontrollordningen, og 0,5 mill. kroner til informasjonsarbeid. Dersom foredlings- og omsetningsledd inntar en mer aktiv holdning til økologisk produksjon, antas det at dette vil skape en effekt bakover i verdikjeden som vil være et incitament for produsenter til å legge om driften. Utfordringer er spesielt knyttet til foredling og omsetning av økologisk kjøtt. Det foreslås derfor at det opprettes en midlertidig premieringsordning rettet mot kjøttbransjenog de aktører i foredlingsleddet som bidrar til å øke andelen av den økologiske kjøttproduksjonen som når butikkene som økologisk produkt. Det foreslås at ordningen avgrenses til å gjelde perioden 2002-2005.

Andre politikkområder

I St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts- og regionalpolitikken er det lagt til grunn at kjønns- og livsfaseperspektivet er en forutsetning for utviklingen av robuste samfunn. Utviklingen når det gjelder likestilling og rekruttering i landbruket går sakte. Landbruksdepartementet har i samspill med næringa og andre offentlige instanser, utarbeidet en ny strategi for likestilling og rekruttering til landbruket. Politikken må samordnes og knyttes sterkere opp mot den generelle regional- og distriktspolitikken.

Landbruk og matproduksjon er kunnskapsbasert virksomhet, og kravene til næringsutøvererens kunnskaper i produksjonsfaglige spørsmål, driftsledelse og foretaksøkonomi vil være økende. Landbruksdepartementet har etablert en arbeidsgruppe med representanter fra fem fylker for å vurdere tiltak for å utvikle en mer kostnads- og formålseffektiv veiledningstjeneste i landbruket. Arbeidsgruppens hovedanbefaling er at det, bl.a. gjennom virkemiddelsystemet over jordbruksavtalen, stimuleres til samordning og organisering av landbrukets tjenesteformidlings- og veiledningsvirksomhet i regionale kompetansesentra for landbruk.

De enkelte produksjonssektorene

En partsammensatt arbeidsgruppe har gjennomgått jordbruksavtalens prisbestemmelser. Gjennomgangen omfattet målprissystemet og tilhørende avtalebestemmelser for kjøtt, egg, frukt og grønt. Prissystemet bør utformes slik at jordbruket kan få økonomisk gevinst av vellykkede satsinger på spesialprodukter. Varer som har en ekstra kvalitetsegenskap som tilkommer hos primærprodusent bør behandles særskilt når disse varene er nisjeprodukter, men likevel kommer inn under klassifiseringen som representantvare. Når det gjelder forsk­ningsavgiften, mener partene at håndteringen av avgiften i forhold til målprisen bør være lik for alle sektorer når avgiftsgrunnlaget utvides. Forskningsavgift på landbruksvarer trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.

Når ny markedsordning for korn innføres fra 1. juli 2001 oppheves statens kjøpeplikt på korn og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen. Prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på råvarer til kraftfôr videreføres. Fraktordningene videreføres innenfor samme ramme som tidligere, 150 mill. kroner, men med endringer når det gjelder innfrakt/mellomfrakt. Landbruksdepartementet har fastsatt nye forskrifter for frakt av korn. Disse endringene er fastsatt ut fra en helhetsvurdering av den distriktspolitiske og konkurransemessige virkning av fraktordningene.

Statens forhandlingsutvalg foreslo i sitt tilbud at ordningen med kjøp og salg av kumelk-kvoter endres slik at det også åpnes for direkte kjøp og salg mellom brukere. I forhandlingene ble dette spørsmålet utsatt og lagt til en arbeidsgruppe. Ved kjøp og salgsrunden i 2001 legges det opp til at oppkjøp ut over 20 mill. liter kumelk selges ut igjen til produsentene. Bevilgningen reduseres med 77,1 mill. kroner til 20 mill. kroner i 2002. Det legges opp til at det resterende behovet i 2002 finansieres av engangsmidler.

Det gjennomføres flere endringer i regelverket for samdrift i melkeproduksjon, basert på at utbetaling av driftstilskuddet overføres til SLF - jf. proposisjonens omtale av tilskudd til samarbeidsformer og selskaper i andre produksjoner enn melk. Endringene vil normalt ikke få vesentlige økonomiske følger for samdrifter med inntil 3 medlemmer. For samdrifter med flere enn 3 medlemmer vil det bli iverksatt en overgangsordning.

Ved jordbruksoppgjøret i 2000 la partene til grunn at man oppnådde dispensasjon fra kravene i forskrift om prisopplysning for varer for spesielle produkter. Konkurransetilsynet har etter søknad vedtatt at varig unntak for prisopplysning utvides til å omfatte salat og kinakål. For de øvrige omsøkte grønnsakene er det gitt midlertidig dispensasjon frem til 1. juli 2001.

1.7 Endringer i statsbudsjettet for 2001

I stortingsproposisjonen foreslås endringer i statsbudsjettet for 2001 som følger av de bestemmelser som inngår i den inngåtte jordbruksavtalen for avtaleperioden 2000-2001, 2. avtaleår. I jordbruksavtalen er det foreslått endringer som innebærer en økning i bevilgningene over kap. 1150 med 40,0 mill. kroner. Inntektsbevilgningen på kap. 4150 post 80 videreføres uendret på 134,0 mill. kroner, men økes i 2001 med en engangsbevilgning på 8 mill. kroner.

De fleste av bevilgningsendringene i den inngåtte avtalen får først budsjettvirkning i 2002.

Bruttobevilgningene i 2001 for kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, vil bli økt med 8 mill. kroner, fra kr 12 555 008 000 til kr 12 563 008 000.

Brutto inntektsbevilgning for kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., vil bli økt med 8 mill. kroner, fra kr 134 000 000 til kr 142 000 000.