7. Administrative og økonomiske konsekvenser
Branner og eksplosjoner utgjør et betydelig samfunnsproblem med store menneskelige lidelser i tillegg til de økonomiske tap. Sett i forhold til problemets dimensjon kan det derfor forsvares å sette inn betydelige ressurser for å motvirke dette. I utgangspunktet forutsetter imidlertid ikke forslagene i meldingen at den offentlige innsatsen på brann- og eksplosjonsvernområdet skal ha en vesentlig større økonomisk ramme enn i dag. I budsjettsammenheng vil departementet allikevel komme tilbake til Stortinget dersom det skal settes i verk særskilte satsninger som vil kreve økte bevilgninger.
Det kan være vanskelig på kort sikt å måle resultatene av tiltak på dette området. Det er imidlertid klare indikasjoner på at samfunnsgevinsten av de samlede tiltakene på brann- og eksplosjonsvernområdet i et enkelt år eller over en periode langt overstiger kostnadene. Det forutsettes derfor at det skal være mulig å måle en del resultater av innsatsen ved meldingsperiodens utløp, selv om de samlede virkninger av innsatsen først synliggjøres over et lengre tidsperspektiv enn fem år, som er meldingens tidsramme.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke atambisiøse mål krever mer penger.
Disse medlemmer mener også at risikoen for større ulykker og brann er sterkt tilstede i moderne samfunn. Derfor er det riktig at myndighetene tar konsekvensene av dette. Dette vil medføre noe økte utgifter til forebygging, akuttberedskap og kontroll. Samfunnsregnskapet vil imidlertid gå i pluss selv om en ulykke som ikke hender ikke synes i noe budsjett. Redusert menneskelig lidelse er uansett verd prisen økt sikkerhet koster. Disse medlemmer legger vekt på at brannfolk på vakt har den kompetanse og det utstyr som er nødvendig. Meldingen påpeker at å bedre kompetansen og utrustningen gir samfunnsmessige gevinster. Et problem er at denne gevinsten ikke realiseres, først og fremst fordi kommunene ikke ser seg i stand til å bevilge de midler som er nødvendig. En bedret kommuneøkonomi kan dermed bidra til at denne gevinsten oppnås. Økt utdanningskapasitet, blant annet ved Norges brannskole, kan kreve økte bevilgninger. I tillegg bør ansatte gis bedre muligheter til etter- og videreutdanning, blant annet ved å gi dem gode muligheter for å utdanne seg til branningeniører.