5. Forskning og utvikling
Branner og eksplosjoner medfører store kostnader for samfunnet, både med hensyn til skadeforebyggende og reparerende tiltak. Departementet ønsker i den forbindelse å se nærmere på ulike kostnadskategorier, kartlegge disse og se på hvordan disse påvirker hverandre. Dette vil kunne gi en bedre bakgrunn for å finne frem til de strategier og tiltak som bør prege den samlede innsats på brann- og eksplosjonsvernområdet. Departementet ønsker også å rette økt fokus på samfunnsmessige sektorovergripende aspekter ved brann og eksplosjon. Erfaring fra granskning av branner viser at de menneskelige faktorer spiller en stor rolle som årsaksfaktorer til branner og eksplosjoner. FoU-virksomheten på dette området vil derfor bli styrt mer over på humaniora (adferd, sosiologi, befolkningsstruktur og - trender) enn tidligere.
Videre har departementet gjennom Norges forskningsråd etablert et strategisk forskningsprosjekt for risiko- og sikkerhetsforskning. Prosjektet vil bli sentralt også for den tverrfaglige forskningen som bør gjennomføres på brann- og eksplosjonsvernområdet. Gjennom resultatene fra den samlede FOU-aktiviteten på området vil departementet kunne få ny viten som kan komme til nytte både med hensyn til regelverksutvikling, informasjon og holdningsskapende arbeid for de ulike samfunnsgrupper og individer som er spesielt utsatt med hensyn til brann.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at meldingen har en meget lav miljøprofil. Det står ingenting om hva slags gifter omgivelsene blir utsatt for når en brann blir slukket med f.eks. skum og hvilke konsekvenser dette har for miljøet med tanke på nedbrytningstid og andre skadevirkninger på miljøet. Dette dreier seg om store mengder kjemikalier som blir brukt i et oppdrag.
Disse medlemmer vil også påpeke at stortingsmeldingen tar hensyn til det åpenbare behovet for forskning spesifikt på bruk av kjemikalier og et miljøperspektiv.
Disse medlemmer ønsker at Regjeringen skal utrede bruk av annen ny teknologi som ikke inneholder giftige kjemikalier, og vurdere effektiviteten og sikkerheten oppimot det utstyret vi bruker i dag. Det finnes for eksempel teknologi som bruk av vanntåke, som har en mer skånsom effekt på miljøet.