Til Stortinget

Samandrag

Dokumentet inneheld dette framlegget:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram nødvendige forslag til tiltak og om nødvendig lovendringer som sikrer at personer med lese- og skrivevansker får reell tilgang til høgre utdanning."

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til Innst. S. nr. 337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) der situasjonen for studentar med lese- og skrivevanskar er handsama.

Komiteen viser til merknadene i den innstillinga.

Brev 5. juni 2001 frå departementet med uttale om dokumentet ligg ved som trykt vedlegg.

Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:113 (2000-2001) - framlegg frå stortingsrepresentantane Karin Andersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om nødvendige tiltak for å sikre personar med lese- og skrivevanskar reelle moglegheiter til å få høgare utdanning - vert lagt ved møteboka.

Vedlegg: Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetv/statsråden til Stortinget, datert 5. juni 2001

Dokument nr 8:113 (2000 2001)

Jeg viser til Dokument nr 8:113 (2000 2001) hvor det fremmes forslag om tiltak og nødvendige lovendringer som sikrer at personer med lese  og skrivevansker får reell tilgang til høgre utdanning.

Høsten 2000 la en arbeidsgruppe nedsatt av departementet fram en rapport om ulike problemstillinger knyttet til situasjonen for studenter med spesifikke lese-, skrive- og matematikkvansker i høgre utdanning. Rapporten inneholdt flere forslag for å få en mer fleksibel tilrettelegging av studiesituasjonen for denne gruppen studenter. Departementet er i gang med å følge opp de anbefalinger som arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen av St meld nr 27 (2000-2001). De tiltakene som omtales som egnet til å hjelpe denne studentgruppen i Dokument nr 8:113 vil bli vurdert i denne sammenhengen.

Universitets- og høgskoleloven ble endret høsten 2000, slik at søkere som er over 25 år kan tas opp på grunnlag av realkompetanse, jf Innst O nr 1 (2000-2001) . Jeg vil understreke at dette selvsagt også gjelder i forhold til søkere som har lese- og skrivevansker og at alle offentlige høgre utdanningsinstitusjoner fra og med studieåret 2001-2002 vurderer opptak på grunnlag av realkompetanse.

Arbeidsgruppen foreslår også at det innføres adgang til å innvilge dispensasjon fra fastsatte krav til studiekompetanse for opptak til ett bestemt studium for denne gruppen. En slik dispensasjon skal i tilfelle behandles og innvilges ved den institusjonen som gir den aktuelle utdanningen. Dette er et forslag som krever regelendringer, og vil bli nøye vurdert i departementet før forslaget sendes på eventuell høring.

I St meld nr 27 (2000-2001) slås det fast at institusjonene har et ansvar for å legge forholdene til rette for funksjonshemmede studenter. Dette gjelder både ved opptak ved gjennomføringen av studiet, og ved eksamen. Institusjonene skal nå ha utformet handlingsplaner for funksjonshemmede. Handlingsplanene inneholder konkrete tiltak som gjelder tilrettelegging av studier for funksjonshemmede, herunder også for studenter med lese- og skrivevansker. Departementet tar i etatstyringsmøtene med institusjonen rutinemessig opp problemstillinger knyttet til oppfølging av handlingsplanen for funksjonshemmede studenter.

Problemstillinger knyttet til tilrettelagte eksamensformer vil også bli knyttet til oppfølgingen av stortingsmeldingen. Det er utdanningsinstitusjonens styre som fastsetter eksamensreglementet. Lærestedene har derfor ansvaret for at det legges opp til eksamensformer som tilfredsstiller de faglige krav som må stilles, samtidig som de enkeltes behov for tilrettelegging blir ivaretatt i rimelig grad.

I Dokument 8:113 heter det:

"Det er viktig å understreke at en tilrettelagt eksamen har samme krav til faglig kunnskap og ferdigheter, og har lik verdi som en tradisjonell eksamen. Det er derfor ingen grunn at dette skal merkes av på vitnemål".

Arbeidsgruppen har drøftet dette i sin rapport, jf følgende avsnitt i arbeidsgruppens rapport:

"Alternative eksamensformer er ikke godt nok utprøvd innen høgre utdanning til at arbeidsgruppen kan foreslå helt konkret om eksamensavvik bør stå på vitnemålet eller ikke. Arbeidsgruppen ser imidlertid at det i noen tilfeller kan bli misvisende overfor en arbeidsgiver hvis det ikke framgår på vitnemålet at kandidaten f eks kun er prøvet muntlig. Kan en person som f eks ikke kan formulere seg skriftlig, fungere bra som saksbehandler? Dette er problemstillinger de høgre utdanningsinstitusjonene bør være oppmerksomme på når de vurderer hvordan vitnemålet skal utstedes. Dersom en institusjon vedtar at eksamensavvik skal markeres på vitnemålet, bør studenten informeres om dette før han/hun går opp til eksamen".

Jeg vil avslutningsvis peke på at arbeidsgruppens forslag og de tiltakene som er lagt fram i Dokument 8:113 også vil kunne ha konsekvenser for andre grupper av funksjonshemmede studenter.

Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 7. juni 2001