Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Sverre Myrli og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at telenettets betydning for flere vitale samfunnsfunksjoner er stor, og at det derfor er av overordnet betydning å sikre operativitet i telenettet under alle forhold.

Komiteen er tilfreds med at meldingen drøfter dette på en svært grundig måte. Siden telenettet stadig blir mer komplekst, og etter at flere operatører etter hvert tilbyr telekommunikasjons-tjenester, er det behov for en gjennomgang av de eksisterende beredskaps- og sikkerhetsrutiner i nettet.

Komiteen har merket seg og slutter seg til at Regjeringen legger opp til at Post- og teletilsynet tillegges ansvar for telesikkerhet og teleberedskap, og vil få delegert et særskilt myndighetsansvar for dette. På denne måten vil teleoperatørene få ett felles kontaktpunkt mot myndighetene.

Komiteen viser videre til at Totalforsvarets råd for sikring av tele og informasjonssystemer (TRSTI), etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet foreslo at det ble nedsatt et eget prosjekt som skulle utrede de sikkerhetsmessige og beredskapsmessige aspektene i et telemarked i fri konkurranse, det såkalte TIFKOM-prosjektet. Dette prosjektets anbefalinger går blant annet ut på at vitalt telekommunikasjonsutstyr bør være plassert i fjellanlegg for å være godt beskyttet mot fysiske trusler og elektromagnetisk stråling. Det er foreslått samlokalisering i til sammen 15 fjellanlegg, der 10 overtas fra Telenor i tillegg til at det bygges 5 nye anlegg. Forslaget har en kostnadsramme på 1,9 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i meldingen peker på at med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i Norge i dag, er det trusler mot informasjonssystemene i telenettene - ikke den fysiske trusselen - som er det mest framtredende. Spørsmålet om hvor mye ressurser det er riktig å bruke på beskyttelse mot fysiske trusler, er derfor høyst relevant. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen blant annet på bakgrunn av dette anbefaler at det for eksisterende utstyr og installasjoner som ikke allerede er lokalisert i fjellanlegg, ikke stilles krav om at tele­operatører som leverer tjenester til totalforsvaret skal sikre vitalt telekommunikasjonsutstyr i slike anlegg. Post- og teletilsynet får i oppdrag å legge til rette for at framtidig samlokalisering i fjellanlegg for operatører som leverer tjenester til totalforsvaret muliggjøres. Komiteen slutter seg til at Post- og teletilsynet får en slik oppgave i forhold til framtidige installasjoner.

Komiteen har merket seg at Regjeringen framhever manipulasjon med informasjonssystemer innen telefunksjoner som den største trusselen. Slike manipulasjoner kan iverksettes for midlertidig eller varig å skade eller ødelegge telenettets operativitet. Slike angrep vil lett få store konsekvenser, og representerer derfor en betydelig sikkerhetsmessig og beredskapsmessig utfordring. Komiteen har merket seg de tiltakene som er aktuelle å iverksette for å møte trusselen om logiske angrep mot telenettet, samt Regjeringens strategi på dette feltet.