4. Konsernets utvikling og resultat 1996-2000
Kap. 4 i meldingen omhandler økonomiske nøkkeltall, balansen og egenkapitalutviklingen, trafikksikkerhetsregnskap, miljøregnskap, kunderegnskap, medarbeidertilfredshet og punktlighetsvurdering.
Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for konsernet for perioden 1996-2000. Regnskapet 2000 vil ikke bli endelig før etter behandling i generalforsamlingen 2001.
Mill. kr | |||||
1996 | 1997 | 1998 | 19991 | 2000 | |
Driftsinntekter | 6 066 | 6 017 | 6 310 | 6 912 | 6 925 |
Driftsresultat | 480 | 328 | 332 | 20 | -304 |
Driftsmargin | 7,9 pst. | 5,5 pst. | 5,3 pst. | 0,3 pst. | -4,4 pst. |
Årets resultat | 198 | 149 | 81 | -1.081 | -325 |
Totalkapital | 12 215 | 15 478 | 17 090 | 17 509 | 12 9682 |
Egenkapitalandel | 22,9 pst. | 19,1 pst. | 19,3 pst. | 19,8 pst.3 | 30,6 pst. |
Antall årsverk | 10 121 | 10 011 | 9 775 | 9 267 | 8 379 |
Endring | -110 | -236 | -508 | -888 |
1 Inkl. NSB Gardermobanen AS" underskudd på 1 196 mill. kroner.
2 Fra 1999 til 2000 ble totalkapitalen i NSB-konsernet redusert med 4 541 mill. kroner. Årsaken er effekten av omorganiseringen av NSB Gardermobanen AS, jf. St.prp. nr. 52/Innst. S. nr. 237 (1999-2000).
3 Ekskl. NSB Gardermobanen AS var egenkapitalandelen i NSB-konsernet pr. 31.12.99 på 35,4 pst., jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Samtlige virksomhetsområder i morselskapet viser negative driftsresultater i 2000.
Driftsresultatet 2000 for konsernets persontogtrafikk viser et underskudd på 87 mill. kr, hvorav Flytogets andel av driftsunderskuddet utgjør 83 mill. kroner. Lønnsomheten har blitt svekket etter at produksjonen på Østlandet i 1999 ble økt med omkring 20 pst.
For den kommersielle virksomheten har problemene med de nye krengende ekspresstogene gitt inntektstap som følge av redusert setekapasitet, svikt i regularitet og punktlighet, samt høyere produksjons- og avvikskostnader. I tillegg har omfattende infrastrukturarbeider, ulykkene på Åsta og Lillestrøm og lokførermangel påvirket trafikktallene negativt.
Godstogtrafikken hadde et driftsunderskudd på 321 mill. kr i 2000. Totalomsetningen for 2000 ble på 1 271 mill. kr mot 1 323 mill. kr i 1999.
Eiendomsvirksomheten hadde i 2000 et driftsoverskudd på 37 mill. kr mot et driftsoverskudd i 1999 på 202 mill. kroner.
Nettbuss hadde et driftsresultat for 2000 på 78 mill. kr mot 42 mill. kr i 1999. Resultatet inkluderer en salgsgevinst på 31 mill. kr som følge av salg av lastebilvirksomheten.
Ved utgangen av 2000 var det knyttet 5 680 årsverk til morselskapets virksomhet. For konsernet som helhet var antallet årsverk pr. 31.12.00 på 8 379 mot 10 121 ved tidspunktet for selskapsetableringen.
Tabellen i kap. 4.2 i meldingen gjengir nøkkeltall fra konsernets balanse (i mill. kr) de tre siste årene.
Fra 1999 til 2000 ble totalkapitalen i NSB-konsernet redusert med 4 541 mill. kroner. Årsaken er effekten av omorganiseringen av NSB Gardermobanen AS.
Statens langsiktige lån på 2 135 mill. kr til morselskapet NSB og på 1 118 mill. kr til Flytoget er i låneavtalene forutsatt tilbakebetalt innen 2. desember 2001.
NSB har med utgangspunkt i selskapets åpningsbalanse en målsetting om en egenkapitalandel på om lag 40 pst. I henhold til årsregnskapet 2000 hadde selskapet pr. 31.12.2000 en egenkapitalandel på 30,6 pst.
Budsjettet for 2001 viser at egenkapitalandelen vil bli redusert til om lag 25 pst. i løpet av året. Uten ekstraordinære tiltak vil forutsetningene i låneavtalen bli brutt. Det betyr at NSB er på grensen til de krav som stilles til egenkapitalandel i den inngåtte låneavtalen, noe som kan medføre økte finanskostnader.
Både NSB og Jernbaneverket har vært gjenstand for en omfattende granskning fra regjeringens ulykkeskommisjon etter Åsta-ulykken. Kommisjonen har påtalt en rekke forhold som nå følges opp. I tillegg har kommisjonen konstatert at NSB har lagt grunnlaget for et tilfredsstillende styringssystem for sikkerheten. Dette systemet og øvrige tiltak som er under innføring, vil sammen bidra til at NSB kan gjenreise tilliten til jernbanen som et sikkert transportmiddel.
Komiteen har merket seg at årsresultatet for 1999 inkludert NSB Gardermobanen AS, viste et underskudd på 1 081 mill. kroner, mens underskuddet i 2000 var på 325 mill. kroner. Komiteen ser alvorlig på NSBs svake økonomiske resultater.
Komiteen vil vise til at en med utgangspunkt i selskapets åpningsbalanse hadde en målsetting om en egenkapitalandel på om lag 40 prosent, mens egenkapitalandelen i henhold til årsregnskapet for 2000 pr. 31.12.2000 bare var på 30,6 prosent. Videre vil komiteen peke på at det av budsjettet for 2001 framgår at egenkapitalandelen vil bli redusert til om lag 25 prosent.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser en rekke forhold som har bidratt til den økonomiske situasjonene NSB er kommet i. Forhold som skyldes bedriftsinterne relasjoner som mangel på lokførere, dels forhold som berører problem med innkjøpt materiell, dels forhold hvor ansvaret ligger hos Jernbaneverket. Dette medlem vil imidlertid understreke at det også ligger et tungt politisk ansvar på Storting og Regjering. Det går på rammebetingelser som den totalt meningsløse investeringsavgiften på materiell, eller på manglende investering i og vedlikehold av jernbanenettet som medfører at nytt moderne materiell må kjøre på jernbanespor fra jernbanens barndom, førstegenerasjons jernbane.
Dette medlem vil peke på at Norge er det land i Vest-Europa med minst andel dobbeltspor. noe som medfører at framføringshastigheten av tog synker etter hvert som det settes inn økt kapasitet med bedre frekvenser. Det styrker ikke jernbanens konkurransekraft.