Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Programkategori 21.30 Vegformål

Departementet gjer greie for endringar i nokre økonomiske fullmakter for Statens vegvesen, medrekna tilsegnsfullmakt til Samferdselsdepartementet for å inngå avtalar om forskotering av midlar til vegformål.

For mellombelse omdisponeringar mellom prosjekt og fylke av statlege midlar blir det lagt opp til følgjande nye fullmakter for Statens vegvesen:

  • – Det skal ikkje vere avgrensingar for mellombelse omdisponeringar mellom stamvegprosjekt og prosjekt på det øvrige riksvegnettet ut over dei nedanståande for stamvegramma og fylkesfordelt ramme.

  • – Stamvegramma: Maksimum 30 mill. kroner pr. prosjekt og 30 pst. av den totale løyvinga til stamvegar i vedkomande år.

  • – Fylkesfordelt ramme: Maksimum 30 mill. kroner pr. prosjekt både innafor eit fylke og mellom fylke. Maksimum 30 pst. av løyvinga til fylket over fylkesfordelt ramme i vedkomande år kan bli lånt inna­for fylket og mellom fylke.

  • – Oppstart av prosjekt: Prosjekt som er prioritert innafor handlingsprogrammet for inneverande fireårsperiode og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i St.prp. nr. 1. Lånte midlar som skal nyttast til oppstart av prosjekt på det øvrige riksvegnettet, skal vere handsama av fylkeskommunen. Ved usemje mellom fylkeskommunen og vegkontoret eller Vegdirektoratet skal saka leggjast fram for Samferdselsdepartementet.

Mellombelse omdisponeringar av bompengar (gjeld berre for bompengepakker) skal ha dei same fullmaktene som for statlege midlar, men med presiseringar, jf. proposisjonen.

For varige omdisponeringar av statlege midlar blir det lagt opp til følgjande nye fullmakter for Statens vegvesen:

  • – Stamvegramma: Maksimum 30 mill. kroner pr. prosjekt og 10 pst. av den totale løyvinga til stamvegar i vedkomande år.

  • – Fylkesfordelt ramme: Maksimum 30 mill. kroner pr. prosjekt og 30 pst. av løyvinga til fylket over fylkesfordelt ramme i vedkomande år.

  • – Oppstart av prosjekt: Prosjekt som er prioritert innafor handlingsprogrammet for inneverande fireårsperiode og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i St.prp. nr. 1. Omdisponeringar som skal nyttast til oppstart av prosjekt på det øvrige riksvegnettet, skal vere handsama av fylkeskommunen. Ved usemje mellom fylkeskommunen og vegkontoret eller Vegdirektoratet skal saka leggjast fram for Samferdselsdepartementet.

Varige omdisponeringar av bompengar (gjeld berre for bompengepakker) skal ha dei same fullmaktene som for statlege midlar, men med presiseringar, jf. proposisjonen.

Samferdselsdepartementet foreslår at Stortinget i samband med dei årlege budsjetta fastset ei ramme som departementet får fullmakt til å inngå forskoteringsavtalar innafor. For 2001 gjer ein framlegg om at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå forskoteringsavtalar for inntil 600 mill. kroner ut over gitt løyving på kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar, og slik at samla refusjonsansvar knytt til nye og alt inngåtte forskoteringsavtalar ikkje overstig 1 800 mill. kroner. Refusjonar på vilkår kjem i tillegg og skal leggjast fram for Stortinget.

Forskoteringar i samband med oppstart av prosjekt der prosjekta er av ein slik storleik at dei blir lagde fram i budsjettproposisjonane, skal framleis leggjast fram for Stortinget i samband med dei årlege budsjetta eller i eigne stortingsproposisjonar. Slike forskoteringar blir også omfatta av fullmakta på 600 mill. kroner.

Samferdselsdepartementets framlegg til forskoteringsfullmakter for Statens vegvesen innafor den foreslåtte fullmaktsramma til departementet og behandlingsmåte går nærare fram av proposisjonen.

Samferdselsdepartementet vil fastsetje nærare retningsliner for bruken av fullmaktene på dei tre områda.

Komiteen viser til at Statens vegvesen i dag har en rekke økonomiske fullmakter og at det legges opp til å justere noen av disse i denne omgangen.

Komiteen peker på at formålet med midlertidige omdisponeringer av midler er å få en rasjonell utnytting av bevilgningene. Komiteen slutter seg til de foreslåtte nye fullmakter på dette området for Statens vegvesen.

Komiteen slutter seg videre til de foreslåtte nye fullmakter for varige omdisponeringer av midler.

Komiteen viser til tidligere behandlinger av retningslinjer for forskottering av nye vegprosjekt. Komiteen er enig i at det ikke bør være nødvendig med forskottering av prosjekt som er gitt bevilgning på grunn av at finansieringen av prosjektene må sikre en rasjonell og optimal framdrift. Komiteen er enig i at der dette ikke er mulig, bør det kunne åpnes for forskotteringer. Komiteen legger til grunn at Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettene fastsetter ei årlig ramme som departementet får fullmakt til å inngå forskotteringsavtaler innenfor. Komiteen slutter seg til forslaget til fullmakt på dette området for budsjettåret 2001.

Komiteen viser for øvrig til at departementet vil fastsette nærmere retningslinjer for bruken av fullmaktene på disse tre områdene.

Det blir tilrådd at bompengeselskapet får høve til å utvide bompengeinnkrevjinga på E18 over Eidangerhalvøya for å finansiere m.a. trafikksikringstiltak.

Innkrevjing av bompengar til prosjektet E18 Lanner-Rugtvedt i Telemark starta opp i juni 1986, jf. St.prp. nr. 7 (1985-1986). Utbygging av parsellen blei fullført i 1996.

Ifølgje St.prp. nr. 57 (1997-1998) reknar Samferdselsdepartementet med at selskapet ville vere gjeldfri innan 1. januar 2002. Vegdirektoratet har etter dette handsama ein søknad om forlengd bompengeperiode og godkjent at innkrevjinga på Lanner bomstasjon blir avslutta 15. mars 2002.

Det er no behov for å gjennomføre fleire mindre trafikksikringstiltak på nye E18 som ein ikkje var tilstrekkeleg merksam på før etter opninga av den nye vegen. Kostnadene er utrekna til om lag 13 mill. kroner.

I tillegg til desse tiltaka er det foreslått bygging av rundkøyring og miljøtiltak på gamle E18 på strekninga Rugtvedt-Heistad-Kjørholt for at denne skal kunne vere ein fullverdig omkøyringsveg. Kostnadene er utrekna til om lag 5 mill. kroner. Tiltakskostnadene blir til saman om lag 18 mill. kroner.

Ut frå bompengeinntektene i dag er det rekna med at utvidinga av prosjektet, saman med meirutgifter i samband med innføring av meirverdiavgift på tenester, vil forlengje bompengeperioden med vel 4 månader. Innkrevjinga kan då avsluttast i byrjinga av august 2002.

Komiteen viser til at prosjektet E18 Lanner-Rug­tvedt i Telemark ble startet opp i juni 1986 og utbyggingen ble fullført i 1996. Det ble lagt til grunn at bompengeselskapet ville være gjeldfri innen 1. januar 2002. Komiteen har merket seg at Vegdirektoratet i tråd med gjeldende avtale har godkjent at innkrevingen blir avsluttet 15. mars 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det nå er behov for å gjennomføre flere mindre trafikksikkerhetstiltak på nye E18 som en ikke var tilstrekkelig oppmerksom på før etter åpningen av den nye vegen. Flertallet slutter seg til at det er ønskelig å få gjennomført disse tiltakene og at bompengeselskapet får anledning til å utvide bompengeinnkrevingen på Lanner med ca. 4 måneder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslaget om å utvide bompengeperioden for bomstasjonen på E18 Lannerheia 1. januar 2002 til 15. mars 2002 slik at bompengeselskapet blir gjeldfritt.

Disse medlemmer vil derimot gå imot at bomstasjonen på Lannerheia skal finansiere mindre trafikksikringstiltak på nye E18 for om lag 13 mill. kroner og bygging av rundkjøring og miljøtiltak på gamle E18 på strekningen Rugtvedt-Heistad-Kjørholt med kostnader beregnet til om lag 5 mill. kroner. Dette er tiltak som ikke lå inne da bompengeinnkrevingen startet og som ikke naturlig hører inn i dette bomprosjektet.

Disse tiltakene må derfor finansieres over de ordinære vegbudsjettene, og disse medlemmer vil vise til de økte bevilgningene til vegsektoren i Høyres og Fremskrittspartiets budsjetter som gjør det mulig å realisere disse tiltakene raskt hvis de lokale myndigheter opprettholder prioriteringen.

Departementet tilrår at bompengeselskapet får høve til å utvide bompengeinnkrevjinga for E18 Kristiansand for å finansiere utbygging av hovudtilkomst til høgskolen i Agder (HiA-sambandet) og utbygging av kollektivtiltak i Kristiansand.

Kristiansand kommune meiner HiA-sambandet er eit viktig ledd i betring av samferdselssituasjonen i byen, og går no inn for at prosjektet blir finansiert i hovudsak gjennom utvida bompengeinnkrevjing frå dei eksisterande bomstasjonane.

Prosjektet er kostnadsrekna til 60 mill. kroner. Det er gjort framlegg om ei finansiering med bompengebidrag på 50 mill. kroner, tilskot på 5 mill. kroner frå Kristiansand kommune og 5 mill. kroner frå riksvegbudsjettet.

Kristiansand kommune går vidare inn for å utvide bompengeordninga til å dekkje tiltak for framkomsten for busstrafikken frå Vågsbygd i vest, via sentrum og til Rona i aust. Det er i dag køproblem på innfarten frå aust og vest til Kvadraturen.

I St.prp. nr. 68 (1998-1999) er det lagt opp til at bompengeinnkrevjinga er avslutta ved årsskiftet 2003/2004, eller hausten 2004 dersom det skal krevjast inn 50 mill. kroner ekstra til gang- og sykkelvegutbygging.

Utbygginga av HiA-sambandet i 2002 og kollektivtiltak i 2003-2005 føreset låneopptak. Med kapitalkostnader på om lag 20 mill. kroner medfører utvidinga av bompengeordninga at innkrevjinga blir forlengd med om lag eit år og tre månader.

Komiteen viser til tidligere behandlinger av bompengeordningen i Kristiansand, sist i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 68 (1998-99).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til de vurderinger som departementet har når det gjelder ny hovedtilførsel til Høgskolen i Agder og at tiltak for utbygging av kollektivtrafikken er viktige ledd i bedringen av transportsituasjonen i Kristiansand. Flertallet viser til at å samle trafikken i en hovedtilførsel mellom E18 og høgskoleområdet vil bedre framkommeligheten og redusere miljøulempene i boligområdene.

Flertallet vil på denne bakgrunn slutte seg til at bompengeselskapet får anledning til å utvide bompengeinnkrevingen i tråd med det skisserte opplegget.

Komiteens medlemmer fra Høyre går imot å utvide bompengeinnkrevingen på E18 i Kristiansand for finansiere ny hovedtilkomst til Høgskolen i Agder (HiA-sambandet), og tiltak for kollektivtrafikken i Kristiansand. En slik utvidelse vil medføre at bilistene på E18 skal betale for prosjekter de ikke vil nyte godt av. Som det går fram av Regjeringens uttalelser i St. prp. nr. 81 (2000-2001) vil en slik utvidelse ikke være i samsvar med de generelle retningslinjene for bompengeprosjekter gitt av Stortinget om hvem som kan pålegges å betale bompenger.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre innen sin vegsatsing i revidert vil bevilge 50 mill. kroner til bygging av HiA-sambandet slik strekningen kan bygges uten bruk av bompenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader angående vilkår for bompengeinnkreving der Fremskrittspartiet har gått imot enhver innkreving fra bilistene til dekning av kollektivformål. Innkreving av bompenger skal kun benyttes dersom pengene går til et helt nytt, konkret vegprosjekt og gammel vegstrekning holdes åpen uten bompengeinnkreving (valgfritt).

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Nasjonal transportplan (2002-2011), jf, Innst. S. nr. 119 (2000-2001), samt Fremskrittspartiets merknader under revidert budsjett.

Det blir gjort framlegg om at Trøndelag Bomveiselskap AS får høve til å utvide bompengeordningen på E6 Trondheim-Stjørdal for m.a. å fullføre nordre tunnelløp i Grilstadtunnelen.

Gjennom handsaminga av St.prp. nr. 124 (1986-1987) samtykte Stortinget i delvis bompengefinansiering av ei etappevis utbygging av ny E6 Trondheim-Stjørdal, jf. Innst. S. nr. 74 (1987-1988).

Heile anlegget var meint å stå ferdig i 1994. I St.prp. nr. 42 (1994-1995) blei det gjort greie for svikt i bompengeinntektene og for framdrifta for prosjektet. Stortinget vedtok eit nytt innkrevjingsystem som skulle gjere bompengeselskapet i stand til å handtere gjelda, jf. Innst. S. nr. 207 (1994-1995).

I St.prp. nr. 124 (1986-1987) heiter det at ny E6 Nidelv bru-Ranheim, som Grilstadtunnelen er ein del av, skal regulerast som firefelts veg, men i første omgang stort sett bli bygd som tofelts veg. For å redusere ulempene for dei som bur i området og for trafikantane, blei det vedteke å sprengje ut nordre tunnelløp gjennom Grilstadhaugen samstundes med søre tunnelløp.

For å handtere eksisterande trafikkmengd og sannsynleg trafikkauke i framtida, og auken som vil følgje av ei sannsynleg trafikkoverføring frå noverande E6, er det ønskjeleg å auke kapasiteten ved å fullføre utbygginga av Grilstadtunnelen.

Kostnadsoverslaget for den planlagte utvidinga av bompengeprosjektet er 52 mill. kroner.

Kostnadsoverslaget for å fullføre nordre tunnelløp i Grilstadtunnelen er 31,5 mill. kroner. I tillegg kjem om lag 14 mill. kroner til nødvendige arbeid på veg i dagen, inkludert midtdelar, 0,6 mill. kroner til miljøtiltak på noverande E6 og 0,7 mill. kroner til mindre tilpassingar i området til bomstasjonen.

Kostnadsoverslaget for tiltak på Innherredsvegen og Mellomvegen er om lag 20 mill. kroner, men prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal skal bidra med berre 4,55 mill. kroner gjennom den utvida bompengeordninga.

Med ei utviding av bompengeprosjektet til også å omfatte bompengefinansiering av tiltaka som blir omtalte i proposisjonen, vil tida for innkrevjing auke med om lag eit halvt år, dvs. nedbetaling i løpet av første halvdel av 2006. I samband med handsaminga av St.prp. nr. 42 (1994-1995) blei det opna for innkrevjing fram til 2013. Årsaka til tidlegare nedbetaling av gjelda er høgare trafikkvekst og lågare lånerente.

Under føresetnad av Stortingets godkjenning vil anleggsarbeidet starte snarast mogleg og med sluttføring i løpet av 2001.

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 heiter det at innteninga i bompengeposjektet E6 Trondheim-Stjørdal er vesentleg høgare enn lagt til grunn, og at det derfor blir arbeidd med planar om å utvide prosjektet til også å omfatte endeparsellane Nidelv bru-Grilstad i Trondheim og Værnes-Kvithamar i Stjørdal.

Da bystyret i Trondheim kommune vedtok reguleringsplan for Nordre avlastningsveg Ila 23. november 2000, gjekk kommunen inn for å overføre kostnadene ved bygging av Nidelv bru frå Trondheimspakka til E6 Trondheim-Stjørdal. Dette kan få konsekvensar for planane om å utvide bompengeprosjektet E6 Trondheim-Stjørdal til også å omfatte endeparsellane. Forslaget frå Trondheim kommune må derfor leggjast fram for Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommunar, og Malvik og Stjørdal kommunar for handsaming.

Komiteen viser til at det er viktig å øke kapasiteten gjennom Grilstadtunnelen slik at denne tunnelen ikke blir en flaskehals på strekningen E6 Trondheim-Stjørdal.

Komiteen peker på at det er viktig at det blir tatt hensyn til tiltak for trafikksikkerhet med utbygging av midtdeler, samt at miljøtiltak også er med i prosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er lokalpolitisk enighet om utvidelse av bompengeprosjektet og at dette skal 100 pst. bompengefinansieres.

Flertallet slutter seg til at Trøndelag Bomveiselskap AS får anledning til å finansiere utvidelsen av bompengeprosjektet E 6 Trondheim-Stjørdal slik det er gjort rede for.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil gå imot at tiltakene på Innherredsvegen og Mellomvegen finansieres med bompenger fra E6, da dette er tiltak som kommer et fåtall av bilistene på en ny endeparsell på E6 til gode. Disse medlemmer mener derfor at tiltakene bør finansieres av riksvegbevilgningene til Sør-Trøndelag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å avvikle bompengeperioden som forutsatt, og mener at fullføring av nordre tunnelløp i Grilstadtunnelen, og nødvendig arbeid i dagen inkludert midtdeler med tilpasninger ved bomstasjonen, finansieres ved statlige midler.

Departementet orienterer om oppføring av bomstasjonar og førebuande arbeid på E6 i samband med Østfoldpakka.

Ved handsaminga av St.prp. nr. 26 (1999-2000) ga Stortinget løyve til å starte innkrevjing av bompengar for delvis finansiering av utbygginga av E6 og E18 gjennom Østfold, jf. Innst. S. nr. 111 (1999-2000).

I St.prp. nr. 20 (2000-2001) blei det varsla at Moss kommune har utsett slutthandsaminga av reguleringsplanane for bomstasjonane på E6 og fv 311 til etter Stortingets handsaming av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Det blei vidare varsla at Samferdselsdepartementet vurderte bruk av statleg reguleringsplan for bomstasjonane for å unngå at oppstarten på innkrevjinga blei utsett. Miljøverndepartementet gjorde 16. februar 2001 vedtak om statleg plan for dei to bomstasjonane.

Bomstasjonane på E6 og fv 311 vil bli etablerte slik at innkrevjinga kan starte i oktober 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere behandling av Østfoldpakka og nødvendigheten av at bl.a. bomstasjonene ble etablert så snart som mulig. Flertallet har merket seg at bomstasjonene på E6 og fv 311 nå vil bli etablert slik at innkrevingen kan starte i oktober 2001, og tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til Østfoldpakka, jf. Innst. S. nr. 111 (1999-2000) og Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011, der disse medlemmer gikk inn for en hurtigst mulig og full utbygging av E6 og E18 til 4-felts motorveg. Vegen skal bygges ut for statlige midler uten bompengeinnkreving.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ved behandling av Østfoldpakka hadde Sosialistisk Venstreparti et annet innhold og finansieringsplan.

Det blir orientert om søknad frå Stord og Fitjar kommunar om å kunne krevje inn bompengar for å finansiere opprusting og trafikksikring av E39 Jektevik-Sandvikvåg.

Samferdselsdepartementet tek sikte på å fremje saka i budsjettproposisjonen for 2002.

Komiteen tar saken til orientering og legger til grunn at departementet vil komme tilbake til prosjektet i budsjettproposisjonen for 2002.

Det blir orientert om start av førebuande arbeid på prosjektet E16 Voldum-Seltun i Sogn og Fjordane.

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Det omfattar bygging av to tunnelar på 1,5 km og 3 km, og ny bru over Lærdalselva. I Vegdirektoratets forslag til handlingsprogram for perioden 2002-2011 er det foreslått anleggsstart i 2002 og opning for trafikk i 2004. Kostnadsoverslaget er no oppgitt til 275 mill. kroner.

Statens vegvesen ønskjer å starte førebuande arbeid hausten 2001. Arbeida i 2001 er kostnadsrekna til om lag 5 mill. kroner, og er foreslått finansierte gjennom innsparingar på prosjektet E16 Lærdal-Aurland.

Komiteen slutter seg til at det kan startes opp forberedende arbeid høsten 2001, finansiert med innsparte midler fra prosjektet E16 Lærdal-Aurland. Komiteen legger til grunn at departementet vil komme tilbake til videreføringen av prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

På grunn av plansituasjonen for LOFAST legg departementet opp til å nytte løyvinga til dette prosjektet i 2001 til å starte prosjektet E6 Korgen-Osen.

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011.

I samband med handsaminga av St.prp. nr. 1 (2000-2001) gjekk fleirtalet i samferdselskomiteen inn for ei løyving på 25 mill. kroner til vidareføring av Lofotens fastlandssamband (LOFAST) i 2001, under føresetnad av at prosjektet får prioritet i første del av Nasjonal transportplan med samanhengande finansiering frå 2002. Dersom føresetnaden om samanhengande finansiering ikkje blei innfridd, gjekk fleirtalet inn for å nytte løyvinga til å starte prosjektet E6 Osen-Korgen i 2001, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001).

I samband med handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000) gjekk fleirtalet i samferdselskomiteen inn for å setje av 500 mill. kroner til vidareføring av Lofotens fastlandssamband i perioden 2002-2005. Fordi plansituasjonen for LOFAST enno ikkje er avklart, kan ikkje prosjektet bli starta opp før i 2003. E6 Osen-Korgen kan ut frå plansituasjonen startast opp alt i 2001. På denne bakgrunn går Vegdirektoratet i forslaget til handlingsprogram for planperioden inn for vidareføring av prosjektet E10 Lofotens fastlandssamband i 2003 og oppstart av E6 Osen-Korgen i 2001.

Prosjektet E6 Osen-Korgen omfattar bygging av 13 km ny veg, inkl. 8,5 km i tunnel gjennom Korgfjellet. Kostnadsoverslaget er på 425 mill. 2001-kroner. Med anleggsstart hausten 2001 er det rekna med at prosjektet kan opnast for trafikk i 2004.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) og slutter seg til at bevilgningen på 25 mill. kroner i 2001 blir brukt til oppstart av prosjektet E6 Osen-Korgen.

Departementet orienterer om anleggstart for ut­betring av rasfarleg strekning på E6 mellom Røssvoll og Storforshei i Rana kommune.

Prosjektet omfattar utbetring av ei 2,2 km lang rasfarleg strekning på E6 mellom Røssvoll og Storforshei i Rana kommune. Kostnadsoverslaget er på 63 mill. 2001-kroner.

Som det går fram av St.prp. nr. 1 (2000-2001), er det foreslått tildelingar til prosjektet over kap. 1320 post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, både i 2000 og 2001. Dette utgjer til saman 31 mill. 2001-kroner. I Vegdirektoratet sitt forslag til handlingsprogram for strekningsvise investeringar på stamvegnettet er prosjektet foreslått fullfinansiert i 2002. Vegdirektoratet går derfor inn for å starte anleggsarbeidet sommaren 2001.

Komiteen har ingen merknader.

Det blir i proposisjonen gjort greie for start av arbeidet med rassikring av E6 Trældal-Leirvika i Nordland.

I Nasjonal transportplan for 2002-2011 har Samferdselsdepartementet vurdert det som aktuelt å leggje om E6 på den rasfarlege strekninga på nordsida av Rombaken ved Narvik i siste del av planperioden 2002-2011.

Som følgje av handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000) i Stortinget er investeringsrammene for planperioden auka. På bakgrunn av dette har Vegdirektoratet i forslaget til handlingsprogram for strekningsvise investeringar på stamvegnettet foreslått at ramma til stamvegrute 4 blir auka, slik at arbeidet med rassikring av E6 på strekninga Trældal-Leirvika kan starte i 2005 med fullføring i siste del av tiårsperioden. Det blir arbeidd med tre alternativ for rassikring på strekninga.

Komiteen ser det som svært viktig at planarbeidet for strekningen Trældal-Leirvik har høy prioritet slik at arbeidet med nødvendig rassikring på denne strekningen kan starte opp så tidlig som mulig i første del av transportplanperioden.

Samferdselsdepartementet går inn for anleggsstart på parsellen Knapstad-Kvalvik hausten 2001. Det er lagt til grunn at midlane i 2001 blir stilte til disposisjon som forskot av Sunnfjordtunnelen AS.

Parsellen omfattar 3,3 km ny riksveg utanom Eikefjord sentrum. Kostnadsoverslaget er 70 mill. 2001-kroner. Dette er ein auke på om lag 30 pst. i forhold til overslaget i St.prp. nr. 77 (1997-1998).

Komiteen slutter til at det legges opp til anleggsstart på parsellen Knapstad-Kvalvik høsten 2001 og at midlene i 2001 blir stilt til disposisjon som forskudd av Sunnfjordtunnelen AS.

Det blir orientert om omdisponering av foreslått løyving i 2001 for Rv 714 Hitra-Frøya.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) blei det gjort framlegg om å løyve 44,4 mill. kroner i refusjon til bompengeselskapet og 65,4 mill. kroner til vegbygging i 2001. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 (2000-2001) blei Stortinget orientert om at departementet i 2001 ville kome tilbake til omdisponering av foreslått løyving i 2001 for Rv 714 Hitra-Frøya.

Samferdselsdepartementet legg opp til at 6,1 mill. kroner av løyvinga på 65,4 mill. kroner blir nytta til restarbeid og sluttoppgjer på Rv 714 Hitra-Frøya, og at dei resterande 59,3 mill. kroner blir omdisponerte til andre tiltak i samsvar med fylkeskommunen sitt vedtak, jf. proposisjonen.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) hvor flertallet la til grunn at midlene som var foreslått bevilget til Hitra-Frøya i 2001, skulle fortsatt bli stilt til disposisjon innenfor riksvegramma til Sør-Trøndelag.

Komiteen tar den foreslåtte omdisponering etter fylkestingets vedtak til orientering.

Det blir orientert om korleis resten av kostnadene for bru til Tautra vil bli dekt, jf. Stortingets handsaming av statsbudsjettet for 2001 der det blei løyvd 20 mill. kroner til prosjektet.

Med eit kostnadsoverslag på 47 mill. kroner og at Nord-Trøndelag vil medverke med 3,4 mill. kroner, står det att å finansiere 23,6 mill. kroner.

Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet er samde om at dei to departementa på statsbudsjettet for 2002 dekkjer resten av kostnadene på 23,6 mill. kroner med same fordelingsnøkkel som løyvingane for 2001. På denne bakgrunn blir Miljøverndepartementets del på 5,9 mill. kroner og Samferdselsdepartementets del på 17,7 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader til finansieringsopplegget som er skissert for fullfinansiering av prosjektet.

Departementet orienterer om at det vil gi tilskot til Lenvik kommune som delvis finansiering av kommunen sitt kjøp av Nord-Norsk Trafikksenter.

Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik gjekk konkurs sommaren 2000. Stortinget har tidlegare løyvd om lag 28 mill. kroner til bygging av anlegget. I tillegg er det gitt tilskot på til saman 14 mill. kroner frå kommune og fylkeskommune.

Lenvik kommune har no kjøpt anlegget og har i samband med dette søkt om tilskot på 1,6 mill. kroner, som er om lag halvparten av kjøpesummen.

Samferdselsdepartementet vil gi eit tilskot på 1,6 mill. kroner til Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik.

Komiteen tar saken til orientering.

Det blir gjort greie for utprøving av snøggåande katamaranferjer.

Samferdselskomiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) og fleirtalet i komiteen har i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) om Nasjonal transportplan 2002-2011, stilt seg positive til utprøving av snøggåande katamaranferjer av typen Ferry Cat i riksvegferjesamband som ligg til rette for dette.

Samferdselsdepartementet legg til grunn at ferjer av denne typen kan vere eit godt supplement til dagens ferjetype på lengre ferjestrekningar med stor trafikk i skjerma farvatn der høg fart og korte opphald ved ferjeleia gjer katamaranen effektiv.

Noverande utgåve av Ferry Cat er ikkje tilpassa drift med naturgass, men det ligg føre søknader frå Fjellstrand AS til Norges Forskningsråd om tilskot til slik vidareutvikling av katamaranen. Ein bør ikkje prøve ut katamarankonseptet og gassdrift på eitt og same fartøy.

Fjellstrand AS har rekna prisen pr. ferje til 160 mill. kroner i tillegg til kostnadene til eigaren til planlegging og byggjeoppfølging. Med den uvisse som ligg i eit nytt konsept, tilseier slike kostnader ei avgrensa utprøving av ein prototype.

I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) har komiteen spesielt peika på at sambandet Stavanger-Tau kan høve når det gjeld val av samband.

Samferdselsdepartementet vil halde det opent i kva samband det kan vere aktuelt å prøve ut ferjetypen. Ein gjer likevel merksam på at det er relativt få lange samband med stor trafikk i skjerma farvatn som høver for denne ferjetypen.

Det er mest aktuelt å setje ferja inn i eit samband der farten til ferja kan gi ein kapasitet og eit rutemønster som kan svare til to vanlege ferjer på dei mest trafikktunge tidene.

Departementet vil minne om at det ligg risiko og auka administrative kostnader i det å vere først ute med ein ny ferjetype. Det er derfor av interesse å sjå nærare på viljen til samarbeid mellom offentlege og private aktørar, m.a. kva risiko verft, underleverandørar og reiarlag tek. Konkret vedtak om bruk av katamaranferjer og val av samband krev etter departementet si vurdering at Vegdirektoratet på nytt går igjennom budsjett- og miljøverknadene i aktuelle samband. Departementet legg til grunn at Vegdirektoratet i samsvar med det skisserte opplegget får fullmakt til å gå vidare med dette arbeidet innafor dei fullmakter som gjeld elles i riksvegferjedrifta.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001), og Innst. S. nr. 119 (2000-2001) hvor flertallet stilte seg positive til utprøving av hurtiggående katamaranferjer av typen Ferry Cat i riksvegsamband som ligger til rette for dette.

Komiteen er fornøyd med at dette følges opp slik at denne ferjetypen kan prøves ut.

Komiteen slutter seg til at Vegdirektoratet i samsvar med det skisserte opplegget får fullmakt til å gå videre med dette arbeidet innenfor de fullmakter som ellers er gitt for ferjedriften.

Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett når det gjelder orientering om innfasing av gassferje, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at det holdes åpent på hvilke samband det kan være aktuelt å prøve ut ferjetypen. Flertallet har merket seg at det vil være få lengre samband med stor trafikk i skjerma farvatn som passer for denne ferjetypen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at forsøket bør ta sikte på i tillegg til å utprøve ny teknologi å løse transportmessige utfordringer i et ferjesamband med stor trafikk og viser til komiteens tidligere merknad om sambandet Stavanger–Tau. Disse medlemmene ser liten grunn til å måtte avgrense forsøket til bare å bygge ei ferje.

Departementet orienterer om Statens vegvesens utvikling av ulike publikumsretta tenester over Internett.

I løpet av 2001 vil m.a. fleire av tenestene som trafikkstasjonane tilbyr, bli gjort tilgjengelege for publikum via Internett. Registrering av køyretøy ved elektronisk kommunikasjon mellom bilbransjen og Statens vegvesen er det tiltaket som vil gi den største kostnadssparinga både for Statens vegvesen og publikum.

Gevinsten av effektiviseringa av dei nye tenestene ligg i at publikum i større grad utfører tenestene frå eigen datamaskin. Ut frå erfaringar som andre organisasjonar har med overgang til Internettbaserte tenester, har Statens vegvesen rekna med ei netto innsparing på om lag 150 årsverk.

Tekniske investeringar og driftsutgifter, andre administrative kostnader til Internettenester og drift av kontaktsenter vil i den første 4-årsperioden koste om lag 35 mill. kroner årleg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar saken til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Statens vegvesen sparer 150 årsverk ved overgang til internettbasert virksomhet. Utgifter til tekniske investeringer, drift m.m. er fastsatt til om lag 35 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at innsparte midler stilles til rådighet til vegformål.

Det blir orientert om at departementet har motteke rapport frå Statskonsult om organiseringa av produksjonsverksemda i Statens vegvesen.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget med ein omtale av organiseringa av produksjonsverksemda i budsjettproposisjonen for 2002.

Komiteen viser til Statskonsults rapport om organiseringen av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen.

Komiteen ber om at organiseringen av produksjonsvirksomheten blir forelagt Stortinget som egen sak.

Komiteen viser, når det gjelder bevilgningsforslag, til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i revidert om å øke bevilgningene til vegsektoren. Disse medlemmer viser til den store ledigheten i anleggssektoren samt at en stor del av maskinparken står uten oppdrag. Disse medlemmer viser til et stadig økende behov for vedlikehold og utbygging innenfor vegsektoren, og mener at forholdene nå ligger gunstig an for å få til et sterkt tiltrengt løft innenfor vegsektoren. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen fra finanskomiteen hvor Fremskrittspartiet vil øke satsingen på vegsektoren i revidert med 2 mrd. kroner.

Forrige kapittelNeste kapittel