8.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 62 (1999-2000), Om kommuneøkonomien 2001 mv., foretok departementet en gjennomgang av inntektssystemet. Gjennom stortingsbehandlingen ble det gitt tilslutning til at følgende endringer skulle gjennomføres f.o.m. 2002:

• – Det ekstraordinære skjønnet skal avvikles

• – Det skal innføres nye bosettingskriterier i kostnadsnøkkelen for kommunene

• – Skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal økes fra 44 til 50 pst.

• – Inntektsutjevningen skal økes ved at trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter reduseres fra 140 til 130 pst.

I proposisjonen gjør departementet rede for hvordan endringene i inntektssystemet for kommunene skal gjennomføres, samt vise oppdaterte beregninger med anslag på hvor mye den enkelte kommune vinner/taper på endringene. Når det gjelder fylkeskommunene, vil endringene i inntektssystemet som gjelder fylkeskommunene sees i sammenheng med sykehusreformen. Beregninger med anslag på hvor mye den enkelte fylkeskommune vinner/taper på endringene og kompensasjonsordninger, henvises til kap. 2.1.2.

Samlet sett vil endringene som gjennomføres føre til at vi får en jevnere inntektsfordeling mellom kommuner. På den måten legger Regjeringen til rette for at vi kan nå målet om likeverdige tjenestetilbud for alle innbyggere uavhengig av bostedskommune. I tabell 8.1 vises et anslag på de langsiktige fordelingsvirkningene av endringene i inntektssystemet for kommunene gruppert fylkesvis. Fordelingsvirkningene er vist eksklusive kompensasjon gjennom skjønn.

Tabell 8.1 Anslag på fordelingsvirkningen av å avvikle det ekstraordinære skjønnet, opptrappe skatteandelen, innføre de nye bosettingskriteriene og senke trekknivået for skatterike kommuner (eksklusive kompensasjon)i kroner pr. innbygger i 2006

Tabellen viser fordelingsvirkninger etter 5 år eksklusive kompensasjon.

Som vi ser av tabell 8.1 er det kommunene i Vestfold og Østfold som vinner mest på de endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet. Oslo kommune og kommunene i Sogn og Fjordane og Finnmark taper mest på endringene som skal gjennomføres.

Regjeringen vil foreslå at kommuner som har en skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet og som får et betydelig tap på endringene i inntektssystemet skal få kompensasjon gjennom ordinært skjønn. Det foreslås at det for 2002 blir kompensert for tap utover 40 kr pr. innbygger. Regjeringen vil komme tilbake i neste års kommuneproposisjon med en nærmere vurdering av den langsiktige kompensasjonen.

Det legges opp til at kommunene i Finnmark får kompensasjon gjennom økt Nord-Norgetilskudd i stedet for gjennom ordinært skjønn. Kommunene i Finnmark som får en inntektsøkning når Nord-Norgetilskuddet økes må påregne en reduksjon i skjønns-tilskuddet.

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 ble det gitt signaler om at Oslo skulle få kompensasjon for det Oslo som kommune og fylkeskommune samlet sett tapte på endringen i inntektssystemet gjennom økt hovedstadstilskudd til Oslo kommune. Ved vurderingen av de samlede fordelingsvirkningene for Oslo vil departementet nå anbefale at virkningene av endringene i inntektssystemet for kommunedelen og fylkeskommunedelen sees sammen med fordelingsvirkningen av ansvarsoverføringen av sykehus fra fylkes-kommunen til staten. Oslo som fylkeskommune vinner både på endringen i inntektssystemet og på sykehusreformen, til sammen om lag 885 mill. kroner. Gevinsten til Oslo fylkeskommune overstiger langt det Oslo som kommune taper på omleggingen av inntektssystemet (vedlegg 6 i proposisjonen viser at Oslo kommune taper om lag 465 mill. kroner). I sum vil Oslo som kommune og fylkeskommune sitte igjen med en gevinst på om lag 420 mill. kroner i løpet av fem år. Departementet vil derfor foreslå at Oslo som kommune ikke får kompensasjon for det de taper som følge av omleggingen av inntektssystemet.

8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger om endringer i inntektssystemet fra 2002. Flertallet er enig i de planer som foreligger om gradvis innfasing av endringene i perioden 2002 til 2006.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen i proposisjonen har en gjennomgang av omleggingen av inntektssystemet og de konsekvenser det får for 2002. Disse medlemmer slutter seg til omleggingen av inntektssystemet, men vil understreke behovet for å følge opp konsekvensene for de kommunene som i dag mottar ekstraordinært skjønnstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tidligere påpekt svakhetene ved bosettingskriteriene i forhold til grunnskolen og ser derfor positivt på endringer i disse som skal ivareta behovet for desentralisert skolestruktur.

Disse medlemmer vil peke på at mange av de ekstra kostnadene som storbyene har ved sin drift, ikke fanges godt nok opp i inntektssystemet, blant annet utgifter til sosialomsorg, psykiatri, boliger og rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener det bør vurderes å innføre et eget storbytilskudd.

Disse medlemmer vil videre peke på at Norge er et land hvor det er stor forskjell på klima og mener det er nødvendig å vurdere behovet for at klima blir tatt inn som kriterium i inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til at kommuner som har en skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet og som får et betydelig tap på avvikling av tapskompensasjonen, skal få kompensasjon gjennom ordinært skjønn. Det foreslås at det for 2002 blir kompensert for tap til kommuner som har en skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet og som får et betydelig tap på endringen i inntektssystemet. Disse kommunene kompenseres for tap over 40 kroner pr. innbygger.

Disse medlemmer vil peke på at kommuner som har en skatteinntekt like over 110 pst. av landsgjennomsnittet også kan komme dårlig ut.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kommuner som har fått tapskompensasjon gjennom det ekstraordinære skjønnstilskudd og som vil miste retten til kompensasjon på tap over 40 kroner når inntektssystemet endres fra 2002 fordi kommunen passerer en skatteinntekt på 110 pst. av landsgjennomsnittet, skal gis delvis kompensasjon gjennom skjønnsmidlene, dersom de uten dette kommer i en vanskelig økonomisk situasjon."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under 4.2 om mangelen på å utrede rus/psykiatri-kriterier for implementering sammen med nye bosettingskriterier, og forslaget om en midlertidig sum til tildeling til byene med mer enn 50 000 innbyggere. Disse medlemmer er tilhenger av at inntektssystemet skal basere seg på kriterier som avspeiler objektive utgiftsulikheter for drift av kommuner og kommunalt tjenestetilbud i ulike kommuner. Utgangspunktet må være at inntektssystemet skal gi grunnlag for en mulighet til et likeverdig tjenestetilbud i hele landet, og at forskjeller i tilbud skyldes lokale prioriteringer og lokaldemokratiet, og ikke evnen til å drive lobbyvirksomhet overfor Stortinget. Disse medlemmer mener kriteriesystemet og vektingen må avspeile de oppgaver kommunene har ansvar for. Hadde Høyres desentraliseringsreform presentert gjennom behandlingen i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) blitt gjennomført, burde det gitt grunnlag for en vurdering av endringer av kriterier og vekter. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine generelle merknader under kap. 1.2.

Disse medlemmer er enig i at særlig store tap knyttet til omleggingen av inntektssystemet skal håndteres gjennom skjønn, og at det skal være en reell vurdering av behov og økonomisk situasjon i kommunen, og ikke en definert regel om at staten skal kompensere hvis tapet er større enn 40 kroner pr. innbygger. Når tapskompensasjonsordningen fjernes, er det etter disse medlemmers mening unaturlig å innføre en kompensasjon for tap av tapskompensasjon. Slike regler lager håpløse grensetilfeller som illustrert av de fire kommuner som ligger i overkant av 110 pst. i skatteinntekter, men som har betydelig tap på omleggingen. Hadde disse hatt marginalt mindre skatteinntekter ville de hatt mer penger til disposisjon pga. kompensasjonsordningen enn de nå får. Kommunene taper altså på høyere skatteinntekter. Slike terskelvirkninger er urimelige. Disse medlemmer er av samme grunn uenig i at Nord-Norge-tillegget i Finnmark skal økes som kompensasjon for tap av tapskompensasjon. Disse medlemmer viser til at flere av kommunene er nettovinnere etter omleggingen av de nye kriteriene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 1.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil hevde at tabell 8.1 gir et misvisende bilde av de endelige fordelingsvirkningene av de endringer som gradvis skal foretas i inntektssystemet fra 1. januar 2002. Tallene for Troms viser for eksempel at netto tap pr. innbygger blir 6 kroner. Tar vi for oss situasjonen for hver enkelt kommune i Troms vil vi imidlertid se store forskjeller fra kommune til kommune. Tromsø vil komme positivt ut med en gevinst på 65 kroner pr. innbygger. Harstad vil få en gevinst på hele 581 kroner pr. innbygger. Karlsøy vil derimot tape 2 619 kroner pr. innbygger og Ibestad vil tape 2 234 kroner pr. innbygger. Tallene for Rogaland viser samlet en gevinst på 16 kroner pr. innbygger. Her vil en kommune som Sandnes komme ut med en gevinst på 490 kroner pr. innbygger, mens kommuner som Forsand og Hjelmeland kommer ut med tap på henholdsvis 5 252 kroner og 3 228 kroner pr. innbygger.

Dette medlem viser til at det er avviklingen av ekstraordinært skjønn, som er den viktigste årsaken til at utkantkommuner kommer så dårlig ut. Tapene vil for mange kommuner være dramatiske. Selv om disse kommunene vil bli kompensert for tap over 40 kroner pr. innbygger i 2002, gis det ingen garanti for den økonomiske utviklingen framover. Tvert imot sies det i proposisjonen at Regjeringen i neste års kommuneproposisjon vil komme tilbake med en nærmere vurdering av den langsiktige kompensasjonen. I svar på spørsmål nr. 11 fra Senterpartiets stortingsgruppe, svarer statsråden at Regjeringen legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner med lav skatteinntekt som taper på endringene også i hovedsak skal bli kompensert i løpet av perioden 2003-2006. Dette medlem er usikker på hvilken vekt en slik uttalelse kan tillegges når Regjeringen så sterkt understreker at avvikling av tapskompensasjonen er et riktig og nødvendig skritt for å få en jevnere inntektsfordeling mellom kommuner.

Dette medlem vil understreke at kommunene er helt avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet i sitt planleggingsarbeid. De kommuner som nå mister tapskompensasjonen og vil være prisgitt velvilligheten til Regjeringen og Stortinget for hvert enkelt budsjettår, kommer i en helt håpløs situasjon. For distriktskommuner som trues med fraflytting, kan den usikkerhet som skapes ved fjerning av tapskompensasjonen være det forhold som gjør at folk flytter istedenfor å satse på en framtid i egen kommune. Dette medlem vil påstå at det er dårlig samsvar mellom Regjeringas mål for distriktspolitikken og de omlegginger som foreslås i inntektssystemet, da 30 av de kommunene som taper mest på avvikling av ekstraordinært skjønn, har vært med i Kommunal- og regionaldepartementets "utkantsatsing".

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den største svakheten ved de nye bosettingskriteriene som skal innføres gradvis fra 2001, er at de bare omfatter grunnskolen. Kompensasjon for ekstra bosettingsrelaterte utgifter ved drift av helse-, sosial- og omsorgssektoren er utelatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til at de ekstra kostnadene som storbyene har ved sin drift, ikke minst for å møte de store utfordringer innen sosialomsorg, psykiatri og rusmiddelmisbruk, ikke fanges godt nok opp av kriteriene i inntektssystemet.

Dette medlem viser til at Stortinget, under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, ba Regjeringen komme med en evaluering av endringene i inntektssystemet. På dette tidspunktet var Arbeiderpartiet det ledende opposisjonspartiet i Stortinget. Dettemedlemfinner det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet i regjering ikke følger opp sitt eget forslag, men velger å foreta nye endringer i inntektssystemet uten å foreta en grundig evaluering av de omfattende endringene som ble iverksatt gradvis fra 1997 med full virkning ved utgangen av 2001.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av omleggingene i inntektssystemet som er gjennomført fra 1997 og legge denne fram i kommuneproposisjonen for 2003."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag om forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret etter sykehusreformen. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis kommuneopplegg gir bedre kommuneøkonomi. Det vil være en forutsetning for å få til forståelse og aksept for rettferdige endringer i inntektssystemet, at det er samsvar mellom oppgaver og inntekter.