6. Handlingsplaner: eldre og helse
- 6.1 Sammendrag
- 6.2 Komiteens merknader
Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer at det skal investeres for 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som ligger reelt ca. 4,6 mrd. kroner over nivået i 1998. Bevilgningen økte med 335 mill. kroner for 1999 og økte med ytterligere 408 mill. kroner for 2000. For 2001 ble bevilgningen økt ytterligere med 435 mill. kroner.
Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd til styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser fra og med 1995. Det samlede omfanget av tjenester viser fortsatt god utvikling sett i forhold til midlene som bevilges. Stadig flere kommuner har kommet godt i gang også med å styrke det psykososiale arbeidet for barn og unge. Personelltilgangen er fortsatt god. Unntaket er småkommuner med generelle rekrutteringsproblemer.
Boliger til mennesker med psykiske lidelser er et sentralt ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Fra 1999 har kommunene mottatt oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd for bygging av omsorgboliger til denne gruppen. Samlet måltall for Opptrappingsperioden (1999-2006) er på 3 400 enheter. I 1999 ble det gitt tilskudd til 118 omsorgsboliger, mens måltallet var 270. I 2000 ble det gitt tilskudd til 151 boliger, mens måltallet var 470. Imidlertid ser det nå ut til at utbyggingen i 2001 vil øke.
Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede tilskudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester siden 1995. Det har vært en jevn økning i antall polikliniske konsultasjoner, antall utskrivninger etter døgnopphold fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. Andelen årsverk utført av kvalifisert personell viser også en positiv utvikling. Personelltilgangen rapporteres som god. Samtlige fylkeskommuner har nå sendt inn opptrappingsplaner for psykisk helsevern. Til nå er 11 planer godkjent. Sosial- og helsedepartementet har til hensikt å ha godkjent samtlige av de fylkeskommunale opptrappingsplanene innen august 2001. Det arbeides nå aktivt i alle fylker med omorganisering og opptrapping av det psykiske helsevernet. Fylkeskommunene er i gang med å planlegge og realisere sine utbyggingsprosjekter både innenfor voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Alle har ikke kommet like langt, men alle er i gang. Fra 2002 har Regjeringen foreslått statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver knyttet til psykiske helsetjenester.
Resultatene etter tre år med handlingsplanen viser at det er godt samsvar mellom vedtatte mål og oppnådde resultater.
Ifølge SSB økte tallet på utførte årsverk i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene med 6 900 i løpet av 1998 og 1999. Ifølge kommunenes rapporter ble det opprettet om lag 2 800 nye årsverk i 2000. Samlet gir dette en økning på 9 700 nye årsverk i løpet av handlingsplanens tre første år. Kommunene har i tillegg planlagt 2 800 årsverk i 2001. Til sammen betyr dette at handlingsplanens måltall ser ut til å bli nådd. Ut over dette har kommunene planlagt ytterligere 4 500 årsverk for årene 2002 til 2004, som samsvarer godt med behovsanslagene i St.meld. nr. 34 (1999-2000).
I følge Husbankens statistikk fikk kommunene tilsagn om tilskudd til utbygging og utbedring av nesten 18 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i perioden 1998-2000. Dette samsvarer godt med måltallene for perioden. Andelen sykehjemsplasser som er godkjent i Husbanken har økt fra 32 pst. i 1998 til 43 pst. i 2000. Videre er 12 700 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ferdigstilt i perioden 1998-2000, mens 850 enheter var ferdig utbedret. Dette har økt kapasiteten med 1 250 nye sykehjemsplasser og 7 400 nye omsorgsboliger. 4 900 boenheter er skiftet ut, utbedret eller omgjort fra flersengsrom til enerom.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år fattet Stortinget følgende vedtak (jf. vedtak II):
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå Husbankens standardkrav til sykehjem, slik at kravene til ombygging kan differensieres noe fra kravene til nybygg."
Boliger som bygges ut i eldreomsorgen skal vare i mange år framover. Det er derfor viktig at bygningene har en standard som er tilpasset moderne og effektiv drift. Ved å ta hensyn til tilgjengelighetskravene sikres også akseptable arbeidsvilkår for pleiepersonell på sykehjemmene. Ved utbedring/ombygging av sykehjem forutsettes det at de angitte anvisningene blir fulgt så langt som mulig innenfor tekniske begrensninger og fornuftige økonomiske rammer. Husbanken aksepterer imidlertid "understandard" ved utbedring av eksisterende bygninger i noen tilfeller, men vurderer samtidig skjønnsmessig avkorting av tilskuddet. Det er uansett særlig viktig at boenheten fungerer funksjonelt i pleiesituasjonen. Forholdet mellom driftskostnader og investeringskostnader i sykehjem bidrar til at det er hensiktsmessig å investere i godt tilrettelagte bygninger. I de aller fleste tilfeller vil det derfor være driftsmessig kostbart og lite framtidsrettet å senke minstestandardskravene.
I St.meld. nr. 34 (1999-2000) ble det foreslått at handlingsplanen for eldreomsorgen i hovedsak avsluttes etter 2001, og at man går tilbake til ordinære virkemidler på dette feltet. Stortinget sluttet seg til dette. I statsbudsjettet for 2002 vil Regjeringen derfor følge opp dette, bl.a. ved å innlemme driftstilskuddene i rammetilskuddet til kommunene.
På bakgrunn av behovsanslagene i St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år, og for å sikre utjamning og likebehandling mellom kommunene, er det vedtatt å utvide handlingsplanen med ytterligere 5 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002 (jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001)).
Videre fattet Stortinget følgende vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000)(jf. vedtak nr. I):
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med en vurdering av investerings- og driftsbehovet innen eldreomsorgen i de nærmeste årene med bakgrunn i behovene som meldes fra kommunene innen fristen 30. juni 2001."
I forbindelse med konsultasjonene om statsbudsjettet for 2002 har KS bedt om at søknadsfristen for kommunene forlenges. Regjeringen har på bakgrunn av dette besluttet å utsette søknadsfristen til 1. oktober 2001. Kommunene er blitt varslet om dette i eget brev av 9. mai 2001. Regjeringen vil vurdere drifts- og investeringsbehovet i eldreomsorgen på grunnlag av foreliggende søknader i et eget tilleggsnummer til St. prp. nr. 1 (2001-2002), slik at Stortinget kan behandle saken sammen med statsbudsjettet for 2002.
Handlingsplan for helse- og sosialpersonell startet opp i 1998 og er inne i sitt siste år. Stortinget har i Budsj.innst. S. nr. 11 (2000-2001) bedt
"…Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan med ytterligere rekrutterings- og stabiliseringstiltak for sykepleiere og annet helsepersonell samt tiltak for å fremme mer fleksibel arbeidsdeling mellom personellgrupper. Handlingsplanen må også inneholde tiltak for hvordan man får flere utdannede sykepleiere tilbake til sykepleieryrket….."
Sosial- og helsedepartementet vil følge dette opp i budsjettfremlegget for 2002, blant annet basert på erfaringene med nåværende handlingsplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at fra og med 2002 vil staten overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Størstedelen av den videre opptrappingen av handlingsplanen for psykisk helse vil da være et direkte statlig finansieringsansvar. Det vil innenfor en økt inntektsramme for kommunesektoren i 2002 på 3 - 3,5 mrd. kroner være rom for en betydelig styrking av kommunenes innsats på dette området. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen vil komme tilbake til handlingsplanen for psykiatri i statsbudsjettet til høsten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at driftsutgiftene innen opptrappingsplanen for psykisk helse i løpet av planperioden gradvis skal øke med 4,6 milliarder kroner. Disse medlemmer vil peke på at de i løpet av 3 år kun har økt med 1,2 mrd. kroner. Dette innebærer at opptrappingen må forsterkes for å nå målet innen 2006. Disse medlemmer vil peke på at ventetiden på behandling mange steder er for lang både for barn og unge. Dette fører blant annet til at vi får langt flere tvangsbehandlinger enn nødvendig.
Disse medlemmer vil peke på at det er meget positivt at personelltilgangen fortsatt er meget god, men er bekymret for mangel på personell i småkommuner. Disse medlemmer vil be om at fylkeslegene følger opp dette problemet blant annet ved å se på muligheten for interkommunalt samarbeid.
Disse medlemmer har merket seg at kommunene foreløpig har søkt om tilskudd til bygging av få omsorgsboliger, men at dette nå ser ut til å øke. Disse medlemmer mener dette kan skyldes at kommunene først har satset på å bygge boliger innen eldreomsorgen. Disse medlemmer vil understreke at det må tilrettelegges for gode boliger og tilstrekkelig kvalifisert personell for denne brukergruppen.
Disse medlemmer vil vise til opptrappingsplanen for psykisk helse, og at det særlig for barn og unge er uakseptabelt lang ventetid på å få behandling. Det er viktig å få avdekket flaskehalsene i arbeidet for å bedre situasjonen raskt. I tillegg er det viktig å gi barn og foreldre avlastning og omsorgstilbud i påvente av behandling. Disse medlemmer vil vise til skriftlig spørsmål nr. 410 (2000-2001), og svar av 30. mai 2001 fra helseministeren, der det står:
"Tilbudet om hjelp til barn og unge med psykiske lidelser er uten tvil ikke tilfredsstillende. Jeg er derfor enig i at det er uakseptabelt at barn og unge må vente lenge på tilbud om hjelp fra psykisk helsevern når behovet for hjelp er tilstede."
"Det går ikke fram av ventelistedataene hva slags avlastnings- og omsorgstiltak som trengs for de som venter på bistand fra psykisk helsevern. Henvendelser til det psykiske helsevern gjelder utredning og behandling for psykiske lidelser. Når det er behov for avlastnings- og omsorgstiltak er det den enkelte kommune som har ansvaret for dette. Gjennom opptrappingsplanen vil departementet gjennomføre konkrete tiltak for å styrke de kommunale tjenestene for barn og unge. Dette gjelder psykososiale tjenester, støttekontakter og kultur- og fritidstiltak, helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En særlig utfordring ligger i å styrke samarbeidet mellom ulike etater for å sikre helhetlig og koordinert bistand til barn og ungdom og deres familier. Departementet vektlegger dette i den videre oppfølgingen av kommunene. Vi vil dessuten iverksette praktiske forsøk med familiesentraler for å styrke et slik samarbeid."
Disse medlemmer vil påpeke at det er helt påkrevet å få på plass i avlastnings- og omsorgstiltak, både i påvente av og i tillegg til behandling, for disse barna og deres familier og at kommunene må settes i stand til å kunne tilby dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er alarmerende at psykiatriplanen ikke følges opp. Det indikerer at kommunene ikke kan stille med egenkapital for å bygge boliger i pakt med opptrappingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommunene får dekket alle kostnader knyttet til investeringer i eldreboliger opp til et normert nivå. Stortinget har i sin behandling av ulike dokumenter knyttet til eldreplanen aldri forutsatt at de faktiske kostnadene skulle dekkes fullt ut. Den store etterspørselen etter tilskudd fra kommunene viser at tilskuddsordningen er oppfattet som gunstig. Disse medlemmer vil vise til Innstillingen til St.meld. 34 (1999-2000) og sine standpunkter der.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har merket seg at søknadsfristen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemplasser er endret til 1. oktober 2001 og at Regjeringen vil vurdere drifts- og investeringsbehovet innen eldreomsorgen i et tillegg til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer vil understreke at det er behovet som kommer fram ved søknadsfristens utløp som må være avgjørende for når handlingsplanen for eldre avsluttes. Disse medlemmer vil vise til at rapporter fra kommunene kan tyde på at det er behov for å utvide rammene for antall enheter som må bygges, for at alle kommunene skal få mulighet til å foreta en utbygging av nødvendige prosjekter og for å unngå forskjellsbehandling mellom kommunene.
Disse medlemmer har merket seg at kommunen gjentatte ganger har påpekt at prisene på enhetene har steget betydelig, samtidig som tilskuddets størrelse ikke er regulert. Dette fører til at kommunene må øke sine egenandeler til utbyggingen. Sist kjente tall for underfinansiering er 3,7 mrd. kroner. Disse medlemmervil be Regjeringen se på hvordan denne underfinansieringen kan rettes opp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknader om tilsagnsfullmakt i 2001 for bygging i 2002 under kap. 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen etter anbefaling fra KS har utsatt søknadsfristen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser til 1. oktober 2001. Dette gjør at det ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2002 ikke er mulig å vurdere hvordan de foreslåtte rammene for sluttføringen av handlingsplanen vil slå ut i forhold til prosjektene det søkes om, og hvordan behovsdekkingen blir i de ulike kommuner etter reformen. Flertallet vil vise til at det var en målsetting med reformen å nå opp til en dekning på heldøgns pleie og omsorgstjenester som tilsvarte 25 pst. av antallet eldre over 80 år i en kommune. Flertallet mener dette fortsatt er en viktig målsetting. Stortinget behandlet tidligere i år St.meld. nr. 50. I Innst. S. nr. 92 (2000-2001) fastsatte sosialkomiteen at sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgnsomsorg og pleie, enerom og utskifting av gammel bygningsmasse skal prioriteres. Flertallet mener det er behov for ytterligere prioriteringskriterier i sluttfasen av handlingsplanen. Flertallet mener det først og fremst må prioriteres å sikre bedre dekning av heldøgns pleie og omsorgsplasser. Flertallet mener derfor at de kommuner som i dag har, eller i løpet av de nest 5 årene får en dekningsgrad under 25 pst. av eldre over 80 år, må prioriteres.
Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener heldøgns omsorgs- og pleieprosjekter fra kommuner som har en lavere dekningsgrad, ikke skal avslås før Stortinget i forbindelse med budsjettet til høsten og den varslede tilleggsproposisjonen til denne, kan vurdere bevilgningsbehovet i 2002 og eventuelt senere. Dette flertallet mener at det skal gis et statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til om lag 25 pst. dekning til de kommuner som har søkt om det innen fristen 1. oktober. Etter dette flertallets mening er det umulig i dag å anslå noe tall eller økonomisk ramme for å innfri dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at dette er premissene for at Høyre er enig i at handlingsplanen for eldre skal avsluttes i 2002. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at man fra 2002 skal starte innlemming av driftstilskuddet i handlingsplanen i inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at enerom og kvalitetsforbedring av eksisterende bygg er vesentlige målsettinger i St.meld. nr. 50 (1996-1997) og målsettinger som Stortinget har vedtatt.
Handlingsplanen har så langt oppnådd en forsiktig forbedring av eneromsdekningen og kommunene har fortsatt for høyt antall flersengsrom.
Disse medlemmer vil vise til at dette kommer av at mange kommuner har prioritert å øke dekningsgradene i første del av handlingsplanen og først nå gjennomføres de kvalitetsforbedrende tiltakene. Dette har hele tiden vært en forventet utvikling. I tillegg er det svært ønskelig å oppnå en modernisering og utskifting av gamle syke- og aldershjem (samt boliger), slik at blant annet driften kan skje mer effektivt, og at boforholdene og arbeidsmiljøet bedres.
Disse medlemmer vil peke på at enerom og kvalitetsheving er viktige målsettinger i tillegg til å øke dekningsgraden av plasser/boliger med heldøgns omsorg og pleie.
Disse medlemmer vil understreke at kommunene har ulike behov, og måloppnåelsen er ulik på dette tidspunktet i planperioden. Disse medlemmer mener prioriteringen mellom disse målsettingene derfor bør skje lokalt og i samarbeid med fylkesmann og fylkeslege. Disse medlemmer mener således det vil være svært uheldig å forsøksvis styre disse vurderingene fra sentrale myndigheter. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. S. nr. 92 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kommunene fortsatt har behov for ekstra hjelp til å finansiere utbygging innen omsorgssektoren. Disse medlemmer mener at det er et stort behov for å bygge ut sykehjemsplasser, dette fordi det i de senere årene har blitt fokusert mest på bygging av omsorgsboliger, noe som innebærer at det ikke har blitt bygget nok sykehjemsplasser. Disse medlemmer vil også vise til at kostnadene ved å bygge ut sykehjemsplasser har økt betraktelig i de senere år, hvilket har ført til at de statlige tilskudd ikke er tilstrekkelige til å dekke de utgiftene som kommunene har ved slik utbygging. Disse medlemmer vil derfor foreslå at den statlige tilskuddssatsen til bygging av sykehjemsplasser øker med kr 300 000 pr. plass. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å øke den statlige tilskuddssatsen til bygging av sykehjemsplasser med kr 300 000 pr. plass."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 4.2 og forslag om å prisjustere både tilskudd til investering og drift i eldrepakka og å vente med innlemming av tilskuddet til drift til reformen er avsluttet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det fortsatt er behov for tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell. Flertallet mener det fortsatt er viktig å satse på desentralisert utdanning, både grunnutdanning og videreutdanning. Regjeringen må iverksette tiltak for å bedre tilgangen på praksisplasser. Det er også viktig å legge til rette for at helsepersonell som en tid ikke har arbeidet i helsesektoren kan oppdateres for å kunne begynne å arbeide innen helsesektoren igjen.
Flertallet ber Regjeringen legge til rette for økt studiekapasitet innen helsefag. Desentralisert utdannelse må opprioriteres. Dersom kapasiteten innenlands ikke er tilstrekkelig må muligheter til utdannelse innen helsefag utenlands bedres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til enstemmig merknad i Innst. S. nr. 92 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet er stramt og byr på mange gode, interessante og høytlønte arbeidsplasser i privat sektor. Konkurransen om arbeidskraften blir svært sterk. Skal det offentlige greie denne konkurransen må kommunesektoren etter dette medlems mening sette inn en skikkelig offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk for å kunne rekruttere og beholde nok personell og gi arbeidsforhold som gjør det mulig å makte full stilling fram til pensjonsalder. Å arbeide i disse viktige jobbene må ikke bli en minstepensjonistfelle.
Det må føres en politikk fra det offentliges side som bidrar til likelønn, gir rom for fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling. Dette forutsetter at lønnsoppgjør i offentlig sektor må ta høyde for disse behovene og statlig finansiering av nødvendige lønnsløft må følges opp med økninger i kommuneøkonomien.