4.1 Sammendrag

Løpende inntektsutjevning ble innført i 2000, og er en ren omfordeling mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. For hele landet samlet vil netto inntektsutjevning summere seg til null og er derfor ikke lenger et tilskudd over statsbudsjettet.

Det den enkelte kommune vil få i rammetilskudd i år 2002 vil være avhengig av størrelsen på følgende elementer:

• – Innbyggertilskuddet med fratrekk/tillegg i utgiftsutjevning og fratrekk/tillegg i inntektsutjevning

• – Nord-Norgetilskuddet

• – Regionaltilskuddet

• – Skjønnstilskuddet

• – Hovedstadstilskuddet

• – Evt. midler gjennom rammefinansieringsforsøket

Regjeringen vil endre både kostnadsnøkkelen for kommunene og kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra og med 2002. Det henvises til kap. 1.1.2 for omtale av endring i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene.

Kostnadsnøkkelen for kommunene endres som følge av at nye bosettingskriterier innføres i kostnadsnøkkelen og fordi et øremerket tilskudd på om lag 3,5 mrd. kroner innlemmes i innbyggertilskuddet i inntekts­systemet fra og med 2002.

Tabell 4.1 viser dagens kostnadsnøkkel for kommunene og Regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel.

Tabell 4.1 Dagens kostnadsnøkkel for kommunene og Regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel.

Inndelingstilskudd skal være en kompensasjonsordning for kommuner som slår seg sammen, slik at kommunesammenslåingen ikke medfører reduserte rammeoverføringer fra staten. På denne måten ønsker Regjeringen å oppmuntre til kommunesammenslåinger.

Ved Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, kom kommunalkomiteen med følgende tilråding (Innst. S. nr. 252 (1999-2000) s.62):

"Stortinget ber Regjeringen innarbeide regionaltilskudd i inndelingstilskuddet for kommuner som ved sammenslåing vil miste dette tilskuddet."

Innarbeiding av regionaltilskuddet i inndelingstilskuddet er i tråd med prinsippet om å kompensere for umiddelbar nedgang i inntekt som følge av kommunesammenslåing. Dersom tre kommuner slår seg sammen og alle tre kvalifiserer for regionaltilskudd, vil to av regionaltilskuddene inngå i inndelingstilskuddet, mens det tredje vil gå til storkommunen som regionaltilskudd dersom denne kvalifiserer for det. Dersom den nye storkommunen ikke kvalifiserer til å motta regionaltilskudd, vil alle tre regionaltilskuddene inngå i inndelingstilskuddet i stedet for to for å unngå inntekts­nedgang.

Det foreslås dermed at både basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet etter modellen beskrevet ovenfor. Inndelingstilskuddet bør fryses reelt på det nivået det har det året kommunene gjennomfører sammenslåingen, og gis en varighet på 10 år.

I 1997 ble tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen på 349 mill. kroner innlemmet i inntektssystemet.

2001 er femte året midlene til landbruksforvaltningen ligger utenfor overgangsordningen i inntektssystemet. Det bidrar til å forvanske inntektssystemet, og bryter med prinsippet om at midlene i inntektssystemet skal fordeles etter kostnadsnøkkelen. Det foreslås derfor at midlene til landbruksforvaltningen på 349 mill. kroner legges inn i overgangsordningen i inntekts­systemet fra 2002. Overgangsordningen innebærer at det vil gå ytterligere fem år før midlene fordeles fullt ut etter inntektssystemets kostnadsnøkkel (i 2006). Store omfordelingseffekter for enkeltkommuner vil det bli kompensert for gjennom Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler fra 2002. Departementet vil i samarbeid med Landbruksdepartementet utarbeide kriterier for fylkesmennenes skjønnsutøvelse.

Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for selvstendige prioriter-inger og tilpasning til lokale forhold. Regjeringen la derfor i St.prp. nr. 62 Om kommuneøkonomien for 2001 m.v. fram en plan for avvikling eller innlemming av øremerkede tilskudd i perioden 2001-2007. I tillegg ble flere tilskudd foreslått innlemmet eller avviklet i St. prp. nr. 1 (2000-2001).

I tråd med stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. og St.prp. nr. 1 (2000-2001) legger Regjeringen opp til at følgende øremerkede tilskudd avvikles eller innlemmes i inntektssystemet for kommunene i 2002:

• – Kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester

• – Kap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvang

• – Kap. 229 post 62 Kompensasjon for merutgifter midlertidige lokaler

• – Kap. 231 post 66 Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr/tilpasning av lokaler

• – Kap. 550 post 60 Tilskudd til utkantkommuner

• – Kap. 294 post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet

Ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 vedtok Stortinget at kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger skulle innlemmes fra høsten 2001. Regjeringen foreslår imidlertid at innlemming av tilskuddsordningen utsettes inntil det er vurdert nærmere hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Regjeringen vil komme tilbake med ytterligere forslag om eventuell innlemming eller avvikling av øremerkede poster til kommunesektoren ved framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2002.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til en gradvis innføring av endringene i inntektssystemet fra 2002 til 2006 i tråd med Stortingets forutsetninger. Komiteen viser til at endringene for kommunene gjelder avvikling av det ekstraordinære skjønnet, endring av bosettingskriteriene i kostnadsnøkkelen, økt skatteandel og økt inntektsutjevning. For fylkeskommunene gjelder endringene avviklingen av det ekstraordinære skjønnet og økning av skatteandelen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er tilfreds med at Regjeringen følger opp planen om innlemming av øremerkede tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er positive til at flere øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet da dette gir en større handlingsfrihet for kommunene. Disse medlemmer støtter imidlertid ikke at Tilskudd til kirkelig virksomhet innlemmes i rammetilskuddet, da kirken og dens virksomhet er organisert frittstående fra den øvrige kommuneadministrasjon. Disse medlemmer mener fortsatt at det øremerkede tilskuddet for skolefritidsordningen skal innlemmes i rammetilskuddet, men godtar Regjeringens forslag om å utsette dette for å sikre at foreldrebetalingen ikke skal bli økt.

Disse medlemmer mener at det er enkelte øremerkede tilskudd som bør opprettholdes da de ivaretar oppgaver som ikke er en del av kommunens drift.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår følgende:

Tilskuddet til kirkelig virksomhet innlemmes ikke i rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de mener flest mulig øremerkede ordninger skal avvikles gjennom innlemming i inntektssystemet. Disse medlemmer vil likevel understreke at øremerkede tilskudd som er stykkprisfinansierte, og hvor mottakerne både er private og offentlige, ikke skal innlemmes. Disse medlemmer viser bl.a. til at statsstøtten til barnehager er en slik type, og at disse medlemmer ønsker å samle all offentlig støtte til barnehager til et tilskudd som går direkte til barnehagen, uansett om den er kommunal eller privat. Tilskuddet skal økes til å dekke 70 pst. av gjennomsnittlig barnehagekostnad. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen nå signaliserer at de revurderer sitt standpunkt om å innlemme statstilskuddet til barnehager i inntektssystemet.

Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak ved behandling av kommuneøkonomien for 2001 om innlemming av øremerkede tilskudd til skolefritidsordning og leirskoler. Disse medlemmer mener øremerkingen til disse formål bør oppheves i tråd med fjorårets vedtak. Disse medlemmer mener en hovedårsak til dagens problemer med øremerking har vært ulike partiers behov for markering av innsatsområder og dermed undergraving av det lokale selvstyret og en effektiv ressursbruk i kommunene. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringens behandling av midler til skolefritidsordningen og leirskolene følger opp denne tradisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Skolefritidsordningen innlemmes i rammeoverføringene fra 1. august 2001 i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1999-2000)."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Høyre fremmer følgende forslag:

"Tilskuddet til leirskoler innlemmes i rammeoverføringene i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1999-2000)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at kommunene får økt økonomisk handlefrihet når øremerkede tilskudd blir innlemmet, men disse medlemmer kan ikke støtte forslaget om å innlemme øremerkede tilskudd som gjelder områdene helse, omsorg og utdanning. Disse medlemmer ønsker at disse tjenestene skal finansieres med en statlig stykkpris som skal øremerkes disse formålene.

Disse medlemmer vil derfor gå imot at følgende kap./post innlemmes: Kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgsboliger og kap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvang.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at kap. 294 post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ikke må innlemmes, men at disse midlene overføres direkte til de kirkelige fellesråd i kommunene. Disse medlemmer viser til forslag om dette ovenfor, sammen med Kristelig Folkeparti.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at omfattende bruk av øremerking skeivfordeler inntekter mellom kommunene, fordi mer velstående kommuner har frie midler til å utløse tilskuddene. Dette medlem vil hevde at tilskudd som skal dekke varige, løpende driftsoppgaver som er like i alle kommuner, skal i prinsippet gis som fri midler. Øremerking kan være et viktig virkemiddel for å sette i gang virksomhet, å sikre funksjoner i en kritisk fase eller dekke oppgaver av spesiell art der behovene eller oppgavene er ulike kommunene mellom. I tillegg vil oppgaver som fullfinansieres av øremerkede midler være et viktig og uproblematisk virkemiddel.

Dette medlem støtter arbeidet for innlemming av øremerkede tilskudd, men kan ikke støtte forslag om å avvikle poster i forbindelse med innlemmingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke problemene som knytter seg til innlemming av kap. 670 post 61 tilskudd til omsorgstjenesten, før reformen er gjennomført. Fra flere kommuner meldes at både mangelen på prisjustering av tilskuddet og det faktum at ikke alle omsorgsboligene eller sykehjemsplassene er ferdige, og at mange ikke er ferdige før 2003 og 2004. Etter hvert som prosjektene blir bemannet og innflyttet vil driftsutgiftene påløpe. Dersom statens bidrag til kommunens driftsutgifter blir fastsatt med utgangspunkt i driftsnivået i 2001 vil det være en bombe under kommuneøkonomien. Det må gis tilskudd for aktivitetsøkning som finner sted etter 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette spørsmålet må avklares før innlemming.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Tilskudd til investeringer og aktivitet knyttet til eldrereformen justeres for påløpt prisvekst siden oppstart."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Tilskuddet til drift innlemmes i rammetilskuddet til kommunene når reformen er gjennomført."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser ellers til merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) om oppgavefordelinga.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har sluttet seg til endringene i inntektssystemet som gradvis innføres fra 2002 til 2006, men vil understreke at det er god grunn til å utrede nærmere en mer gradert utjevning, hvor utjevningen avtar jo nærmere gjennomsnittlig skatteinntekter en kommune kommer. Disse medlemmer mener at man også må gis en bred gjennomgang av erfaringene med løpende inntektsutjevning.

Disse medlemmer slutter seg til at kriteriene for kostnadsnøkkelen for kommunene er endret som en følge av innlemming av tilskuddet til omsorgstjenester og ufrivillige kostnader i grunnskolen på grunn av bosettingsmønsteret. Disse medlemmer har merket seg at kostnadsnøkkelen er endret slik at det ikke blir noen omfordelingsvirkninger nå når omsorgstilskuddet innlemmes i rammetilskuddet.

Disse medlemmer mener at inntektssystemet ennå ikke har funnet sin endelige utforming. Disse medlemmer vil støtte at det arbeides videre for å oppnå en bedre behovsdekning på områdene klima, psykiatri, rusmisbrukeromsorg og samferdsel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i kostnadsnøkkelen for kommunene tidligere var et eget tillegg for de største byene begrunnet med høye utgifter i sosialsektoren. Dette ble fjernet på grunnlag av Rattsø-utvalgets utredning. Utvalget ga følgende begrunnelse:

"I forslaget til ny kostnadsnøkkel tas det i større grad hensyn til sosiale forholds betydning for beregnet utgiftsbehov innen sosialhjelp og barnevern. I tillegg er alders- og kjønnsstandardisert dødsrate tatt inn som eget kriterium i kostnadsnøkkelen. Det er utvalgets oppfatning at disse endringene vil fange opp sentrale forhold knyttet til forekomst av sykdom og sosialsektoren som tidligere var forutsatt dekket ved særtillegg."

Disse medlemmer viser videre til at ved innføringen av statlig selskapsskatt, ble Oslo delvis kompensert ved etablering av et eget hovedstadstilskudd. Dette ble begrunnet med at Oslo hadde særskilte utfordringer innenfor bl.a. helse- og sosialsektoren som tidligere ble finansiert av relativt høye skatteinntekter i forhold til landsgjennomsnittet.

Når det gjelder psykiatri, vil disse medlemmer vise til at det som et ledd i handlingsplanen for psykisk helse vil skje en betydelig opptrapping av det øremerkede tilskuddet til disse tjenestene. Disse midlene fordeles i hovedsak etter folketall, slik at en betydelig andel tilfaller de største kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil videre vise til at utgiftene til rusomsorg er delt med om lag N på kommunene og O på fylkeskommunene (tall fra Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi). Disse utgiftene utgjør imidlertid en svært liten andel av de samlede helse-, sosial- og omsorgsutgiftene i kommunene (under 1 pst.). Disse utgiftene er i dag finansiert gjennom rammetilskudd, øremerket tilskudd, skatteinntekter og gebyrer. Fordelingen av rammetilskudd til disse formålene følger fordelingsnøkkelen for øvrige utgifter innenfor helse- og sosialsektoren, noe som ikke er urimelig sett i lys av den lave andelen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber likevel Regjeringen vurdere om det kan være særskilte utgiftsvariasjoner, særlig knyttet til psykiatri og rusomsorg i de største byene, som ikke fanges tilstrekkelig opp i dagens inntektssystem. Herunder bes Regjeringen vurdere om og når bruk av KOSTRA-data kan benyttes som grunnlag for nye kriterier i inntektssystemet på disse områdene. Alternativt bør det vurderes om det inntil det kan foreligge nye kriterier, bør opprettes et midlertidig tilskudd til de største byene til dette formålet. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med Statsbudsjettet for 2002, og senest i Kommuneproposisjonen for 2003.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til de ekstra kostnader som storbyene har ved sin drift, ikke minst for å møte store utfordringer innen sosialomsorg, psykiatri og rusfeltet. Disse medlemmer mener at storbyenes spesielle utfordringer ikke fanges opp godt nok i kostnadsnøkkelen for kommunene. Disse medlemmer mener derfor at en evaluering av inntekts­systemet blant annet bør sette fokus på ekstrakostnadene til storbyene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes å innføre et storbytilskudd. Hovedstadstilskuddet bør inkluderes i et slikt storbytilskudd. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er behov for å innføre et eget storbytilskudd som hovedstadstilskuddet innlemmes i."

Komiteens medlemmer fra Høyrevil vise til at Regjeringen baserte seg på ulike politiske flertall for enkeltelementer i omleggingen av inntektssystemet ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for år 2001. Etter disse medlemmers mening blir endringene til dels feil og mangelfulle av en slik strategi. Disse medlemmer har hele tiden gitt uttrykk for at flere forhold må sees i en sammenheng når man endrer for eksempel kriteriesystemet. De områdene som ved omleggingen etter behandlingen av Rattsø 1 fortsatt skulle utredes burde samlet innføres i inntektssystemet av hensyn til kommunenes mulighet til å planlegge og dimensjonere sine tjenester i forhold til fremtidig inntekter. Inntektssystemet er et null-sum spill. Det dreier seg om å fordele de inntektsrammene som avsettes til kommunene. Derfor bør man ha en samlet innføring av nye kriterier. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000):

"Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringens gjennomgang av retningen for inntektssystemet for de kommende år, er et steg nærmere et system basert på objektive kriterier, men mener det fortsatt er for mange innslag av politiske skjønnsvurderinger i deler av inntektssystemet. Disse medlemmer konstaterer at arbeidet med å skape et mer objektivt inntektssystem i praksis stoppet opp under sentrumsregjeringen, og at det derfor gjenstår en rekke områder som bør belyses nærmere. Disse medlemmer har ved tidligere behandlinger understreket at innlemming av nye kriterier i inntektssystemet bør skje mest mulig samlet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det settes fart på det gjenstående utredningsarbeidet, slik at en total gjennomgang med innføring av nye vekter og kriterier kan skje i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002.

De områder som særlig mangler utredning i dag er spørsmålene knyttet til rusmisbruk/sosialutgifter. Om det finnes særlige byforhold knyttet til dette eller knyttet til trafikale spørsmål som bør innlemmes i inntektssystemet. Videre er det nødvendig å forsere arbeidet med analyser av vekstkommunenes problemer - både i forhold til om befolkningstallene kan oppjusteres raskere og om inntektssystemet skal behandle kapitalutgifter på annen måte enn i dag. Disse medlemmer vil peke på at Rattsø 1-utredningen antok at kapitalutgifter fordelte seg noenlunde på samme måte som befolkningstall i kommunene. Disse medlemmer vil peke på at kapitalutgiftene har en helt annen periodisering - og at kapitalutgifter derfor kan stå i feil forhold til befolkningstall både for vekst og fraflyttingskommuner."

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke fremmer nye kriterier som skal innlemmes i inntektssystemet nå til tross for at f.eks rus/psykiatrispørsmålet har vært understreket siden innførelsen av Rattsø1-systemet. Disse medlemmer mener det er urimelig at kriterier som særlig tar hensyn til de større byenes ekstrautgifter, og som alle innrømmer er en merbelastning, ikke tas høyde for i utgiftskomponentene i inntektssystemet. Når de nye bosettingskriteriene samtidig har en motsatt fordelingsprofil, mener disse medlemmer det enten bør etableres en foreløpig tilskuddsordning for rus/psykiatri, eller man må avvente innføringen av de nye bosettingskriteriene til kriterier for rus og psykiatri i primærkommunene kan innarbeides. Disse medlemmer vil foreslå at det innarbeides en slik tilleggskategori, som avvikles når kriteriene for rus/psykiatri er på plass. Hvis det ikke oppnås flertall for dette vil disse medlemmer foreslå at man utsetter innføringen av de nye bosettingskriteriene til det foreligger kriterier for rus og psykiatri som kan innarbeides i inntektssystemet.

Disse medlemmer mener den beste måten å ta hensyn til de særlig rus/psykiatri utgiftene før kriteriene er ferdig utredet, er å legge inn et eget tilskudd til byene med over 50 000 innbyggere. For 2002 vil disse medlemmer foreslå at det avsettes 200 mill. kroner til dette og at det fordeles etter befolkningsstørrelsen i de nevnte byene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avsette 200 mill. kroner på særskilt post til et midlertidig tilskudd for å kompensere for den merbelastningen i sosialsektoren i de større byene som konsentrasjonen av rus-/ psykiatriproblemer utgjør. Midlene fordeles etter befolkningsstørrelsen mellom byer som har mer enn 50 000 innbyggere."

Disse medlemmer viser for øvrig til at de i fjor støtte forslaget om å starte avviklingen av tapskompensasjonsordningen, og gikk imot den økte inntektsutjevningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å legge de øremerkede tilskuddene til eldreplanen inn i rammen til kommunen."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. S. nr. 220 (1998-1999) der det fremgår at kommuner som etter lokal avgjørelse slår seg sammen skal få beholde rammeoverføringene som de var to eller flere kommuner i en periode. Disse medlemmer viser til at kommuner som i dag slår seg sammen vil få rett til inndelingstilskudd i 10 år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på den urimelighet som ble begått mot kommunene Arendal, Fredrikstad, Hamar og Larvik da disse ble "tvangssammenslått". De nye "storkommunene" fikk beholde basistilskuddene i 2 år.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

"Kommunene Arendal, Fredrikstad, Hamar og Larvik kompenseres gjennom ekstraordinære skjønnsmidler for bortfall av basistilskudd i 3 år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om at det skal innføres et inndelingstilskudd for å motivere kommuner til å slå seg sammen. Disse medlemmer har liten tro på at et slikt tiltak vil oppnå målsettingen om å få kommuner til å slå seg sammen. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er for mange kommuner i Norge og at det er et stort innsparingspotensial dersom mange kommuner slår seg sammen, spesielt når det gjelder administrative kostnader. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke er rett vei å gå ved å vedta det foreslåtte inndelingstilskuddet. Disse medlemmer mener at en økning i innbyggertilskuddet vil bidra til at kommunene ser de stordriftsfordeler det er ved å slå seg sammen og få flere innbyggere. Disse medlemmer vil derfor foreslå at basistilskuddet blir innlemmet i innbyggertilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme basistilskuddet til kommunene i det generelle innbyggertilskuddet."

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at Regjeringen gjennom inndelingstilskuddet ønsker å oppmuntre til kommunesammenslåing. At kommuner som slår seg sammen også får beholde regionaltilskuddet selv om den nye enheter passerer 3 000 innbyggere vil virke på samme måte. Dette medlemhar stemt mot en slik utforming av ordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, viser til at øremerket tilskudd til den kommunale landbruksforvaltningen ble innlemmet i rammetilskuddet i 1997. Siden dette tidspunktet er midlene fordelt på samme måte som det øremerkede tilskuddet. Fra 2002 er det foreslått at midlene omfattes av overgangsordningen slik at de gradvis omfordeles etter kriteriene i inntektssystemet. Det skjer relativt mange endringer med påplussing eller uttrekk av midler i inntektssystemet hvert år. Av hensyn til et mest mulig enkelt og oversiktlig inntektssystem er hovedregelen at slike endringer legges inni overgangsordningen. Når det gjelder fordelingsvirkninger, vil de mange endringene kunne gi enkeltkommuner både gevinst og tap. Sett samlet over flere år vil derfor de fleste kommuner komme ut i balanse. Flertallet mener imidlertid at omfordelingen av landbruksmidlene kan gi enkelte urimelige utslag. Flertallet vil derfor understreke at det i et samarbeid mellom Kommunaldepartementet og Landbruksdepartementet må gis kompensasjon gjennom skjønnsmidlene for store omfordelingseffekter, slik det er lagt opp til i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er uenig i at den spesielle fordelingsnøkkelen som har vært i bruk siden kommunene overtok landbrukskontorene fra staten skal avvikles. Dette vil vri kompensasjonsmidlene fra landbrukskommuner til folkerike bykommuner og det er vanskelig å forstå logikken i dette.

Disse medlemmer viser til svar fra kommunal- og regionalministeren til Senterpartiets stortingsgruppe 6. juni der det bekreftes at den omlegging som foreslås vil føre til at Gausdal kommune vil få redusert tilskuddet til landbrukskontor fra ca. 1,5 mill. kroner til ca. 500 000 kroner. Sigdal kommune vil får redusert tilskuddet fra i overkant av en million til om lag 300 000 kroner. Oslo kommune vil få økt sitt tilskudd fra 242 000 kroner til om lag 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fordelingsnøkkelen for tilskudd til landbrukskontorene beholdes uendret."