3.1 Sammendrag

Ved stortingsbehandlingen av budsjettet ble det vedtatt at Regjeringen skulle komme tilbake med forslag til kompensasjon for kommunesektorens avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjon for inntil 1G mrd. kroner. Slik tilleggsbevilgning fremmes nå. Det foreslås også tilleggsbevilgning på 455 mill. kroner som kompensasjon til kommunesektoren som følge av økte pensjonspremier for lærere i Statens Pensjonskasse. Samlet vil dermed kommunesektoren få kompensert 1,7 mrd. kroner som følge av økte pensjonskostnader. Bevilgning til å dekke økte pensjonsavsetninger påvirker ikke anslaget for den reelle veksten fra 2000 til 2001, fordi økte pensjonsavsetninger motsvares av høyere prisvekst på kommunal tjenesteyting.

Revidert nasjonalbudsjett 2001 og St.prp. nr. 84 (2000-2001) legges fram samtidig med kommuneproposisjonen. Realveksten i kommunesektorens inntekter i 2001 er nå oppjustert til om lag 4 H mrd. kroner (2 pst.), dvs. noe høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2001 (vel 1 I pst.). Vekstanslaget på de frie inntektene er oppjustert med 200 mill. kroner til 1,8 mrd. kroner. Bakgrunnen for justeringen av inntektsanslaget er bl.a. følgende:

• – Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med 1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, bl.a. basert på tall for skatteinngangen hittil i år. Dette motvirkes av at realveksten i kommunesektorens inntekter reduseres med om lag 800 mill. kroner på grunn av noe høyere lønnsvekst og høyere prisvekst på varer og investeringer enn tidligere lagt til grunn.

• – Utenom bevilgningene for å kompensere de økte utgiftene til barne- og etterlattepensjon og økte pensjonspremier for lærere til Statens Pensjonskasse, foreslås det reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til kommunesektoren på netto om lag 270 mill. kroner. Lavere bevilgning til innsatsstyrt finansiering av sykehus bidrar isolert til å trekke bevilgningene ned (om lag 500 mill. kroner).

Det foreslås økte bevilgninger knyttet til asylsøkere og flyktninger på om lag 400 mill. kroner. Disse midlene holdes utenom ved beregning av veksten i kommunesektorens inntekter.

Underskudd før lånetransaksjoner i kommunesektoren er redusert fra 9,8 mrd. kroner i 1999 til 7,3 mrd. kroner i 2000. Nedgangen skyldes bl.a. et lavere nivå på kommunesektorens investeringer. Fra 2000 til 2001 anslås investeringene å holde seg reelt uendret. Med en forutsetning om realvekst i kommunesektorens øvrige aktivitet på linje med realinntektsutviklingen fra 2000 til 2001, antas kommunesektoren å få et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 6 H mrd. kroner i 2001. En betydelig del av underskuddet kan tilskrives finansieringsprinsippene for handlingsplanen for eldreomsorgen. Finansieringsmåten medfører at kommunesektorens investeringsutgifter direkte reduserer overskuddet i investeringsperioden, mens store deler av de statlige overføringene knyttet til å dekke disse utgiftene tilføres kommunene over en lengre tidsperiode. Dersom investeringskostnadene knyttet til eldresatsingen alternativt hadde blitt kompensert fortløpende, ville underskuddet i 2000 og 2001 blitt 3 mrd. kroner lavere hvert av årene.

Tabell 3.1 viser kommunesektorens frie inntekter i 2000 og 2001.

Tabell 3.1 Frie inntekter for kommunene og fylkeskommunene i 2000 og 2001. Mill. kroner og endring i pst.1)2).

1) Korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m.v. Tilleggsbevilgning vedr. barne-/ etterlattepensjon på 1 G mrd. kroner i 2001 (engangsbevilgning) er holdt utenom.

2) Løpende priser. Prisveksten på kommunal tjenestetyting for 2001 (deflator) er 4,75 pst.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det ved Stortingets behandling av budsjettet i fjor høst ble vedtatt at Regjeringen skulle komme tilbake med forslag til kompensasjon for kommunesektorens avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjon for inntil 1G mrd. kroner. Komiteen har merket seg at slik tilleggsbevilgning fremmes nå. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen foreslår å tilleggsbevilge 455 mill. kroner som kompensasjon til kommunesektoren som følge av økte pensjonspremier for lærere i Statens Pensjonskasse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til manglende kompensasjon for endringer i pensjonsbetingelsene ( knekkpunktet). Disse medlemmer går inn for at økte utgifter knyttet til dette må kompenseres og viser til forslag under kap. 2.2.2.

Komiteen viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har oppjustert realveksten i kommunesektorens inntekter til om lag 4H mrd. kroner som er noe høyere enn hva som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2001. Veksten i de frie inntektene er tilsvarende oppjustert med 200 mill. kroner til 1,8 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet til asylsøkere og flyktninger med om lag 400 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at underskuddet før lånetransaksjoner i kommunesektoren er redusert fra 9,8 mrd. kroner i 1999 til 7,3 mrd. kroner i 2000. Komiteen viser til at innenfor akseptable forutsetninger antas kommunesektoren å få et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 6H mrd. kroner i 2001. Komiteen er oppmerksom på at en betydelig del av underskuddet kan tilskrives finansieringsprinsippene for Handlingsplanen for eldreomsorgen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener derfor at den økonomiske utviklingen for kommunesektoren er positiv til tross for en fortsatt betydelig stramhet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti frykter at mange kommuner må øke barnehagesatsene fra høsten til tross for de 240 mill. kroner som Regjeringen foreslår omdisponert for å øke statstilskuddet til barnehagene. I notat til finanskomiteen datert 23. mai skriver Kommunenes sentralforbund følgende:

"En rekke kommuner har budsjettvedtak om å øke takstene annet halvår. Selv om kommunen overvelter hele økningen i statstilskuddet til foreldrene, behøver ikke det bety lavere satser enn i dag. Resultatet vil være lavere satser enn kommunen la opp til."

Videre står det i notatet:

"Kommunenes finansielle situasjon varierer kraftig. Kommuner som har underskudd på driften har behov for å redusere kommunens utgifter til så vel barnehager som andre formål."

Disse medlemmer vil vise til at skolefritidsordningen er et kjærkomment og viktig tilbud til barn i gruppen 1.-4. klasse. Mange kommuner har varslet økning i prisene fra høsten av. Disse medlemmer frykter at dette kan føre til at barn som trenger dette tilbudet, blir tatt ut av ordningen fordi foreldrene synes det er for dyrt.

Disse medlemmer vil videre vise til at mange kommuner foretok kutt i bevilgningene i skolene i sine budsjett for inneværende år. Kuttene vil først bli merkbare på den enkelte skole fra skolestart høsten 2001, fordi det er umulig å foreta store kutt midt i skoleåret.

Disse medlemmer har merket seg at avisen Vårt Land 28. mai skriver at minst 163 grendeskoler trues av nedleggelse. Det er tall fra Landslaget for udelt og fådelt skole (Lufs) som viser dette. Disse medlemmer har merket seg at organisasjonen aldri før har registrert så mange planer om nedleggelse. Det er svak økonomi som er den direkte årsaken til dette.

Disse medlemmer mener at ovenstående eksempler viser at det selv om kommunesektoren fikk en relativ høy inntektsvekst inneværende år, så er det for stor avstand mellom pålagte oppgaver og inntektsrammer.

For å motvirke at kommuner må foreta kutt i tjenestetilbudet som rammer svake grupper og sikre at kommuner kan opprettholde en viss kvalitet i tilbudene som gis mener disse medlemmer at de frie inntektene i kommunesektoren må økes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til forslag i Innst. S. nr. 325 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) der Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår å øke kommunenes frie inntekter med 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange grendeskoler er truet av nedleggelse som følge av trang kommuneøkonomi. Disse skolene er svært viktig for mange lokalsamfunn, og er ofte et viktig kulturelt og sosialt samlingspunkt for unge og gamle. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde grendeskolene, og vil vise til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) foreslår å øke skjønnspotten med 50 mill. kroner som tildeles kommuner med nedleggingstruede skoler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at kommunene melder om at egenandelene i forbindelse med eldresatsingen er høyere enn beregnet. Disse medlemmer vil peke på at fylkesmennene i flere fylker har fått søknader om bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger enn årets kvote. Dette fører til at prioriterte prosjekter må "ligge i kø" til 2002. Disse medlemmer vil peke på at dette fører til økte kostnader ved prosjektene og at de blir senere ferdigstilt. Disse medlemmer finner dette meget uheldig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag og mener at det bør gis tilsagn i 2001 om bygging av 2000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger av de 6200 boenhetene Regjeringen foreslår å bygge i 2002. Det vises til forslag i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan gi tilsagn i 2001 for bygging av inntil 2 000 omsorgs- og/eller eldreboliger utover den vedtatte ramme. Tilskuddene skal komme til utbetaling først i 2002 slik at det ikke får budsjettvirkning for 2001."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett foreslår å øke bevilgningen til driftstilskudd til barnehager med 240 mill. ut over Regjeringens forslag og 250 mill. i ekstrabevilgning til regionsykehusene. I forhold til vanlig beregningsmetode for kommuneøkonomi styrker således Høyre kommuneøkonomien med nærmere 500 mill. i år 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det må gis tilsagn til bygging av flere sykehjemsplasser allerede i 2001 fordi situasjonen når det gjelder antall sykehjemsplasser ikke har blitt bedre. Etter disse medlemmers oppfatning må det derfor satses spesielt på bygging av slike plasser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at sentrumspartiene fikk gjennomslag for å gi en tilleggsbevilgning på 1 250 mill. kroner i engangskompensasjon til kommunene for endringer i barne- og etterlattepensjon i budsjettforliket for inneværende år. Disse midlene overføres kommunene i Revidert nasjonalbudsjett og regnes ikke inn i inntektsveksten. Uten denne engangskompensasjonen ville hverdagen i mange kommuner være enda vanskeligere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 der rammetilskudd til hhv. kommunene og fylkeskommunene ble økt med 1,4 mrd., kroner og 250 mill. kroner. I tillegg foreslo Sosialistisk Venstreparti styrking av poster for barnehager med 260 mill. kroner, kvalitetssikring i grunnskolen 200 mill. kroner, skolefritidsordningen 85 mill. kroner, gratis skolebøker i videregående skoler 200 mill. kroner, tiltak til rusmiddelmisbrukere 55 mill. kroner, kulturformål 40 mill. kroner, etablering av flere billige utleieboliger 200 mill. kroner og at økningen i egenandelen ved opptreningsinstitusjoner skal fjernes.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil gå imot statlig overtakelse av sykehusene og kan derfor heller ikke støtte de omlegginger i inntektssystemet i 2001 som følger av reformen.

Dette medlem viser til omleggingen av finansieringen av revmatismelegemidler. Dette medlem går imot proposisjonens opplegg og foreslår isteden at både medikamentene Enbrel og Remicade utleveres etter blå reseptforskriften § 10a, selv om pasienten er innlagt på sykehuset under inntaket av medikamentet. Dette medlem mener egenandelen som skal betales av pasienten skal bortfalle uansett hvilket av de to medikamentene som brukes, fordi dette er rimelig og for å minske byråkratiet rundt innbetalingene av egenandelene. Ekstrautgiftene i forbindelse med dette anslås til kr 840 000. (1 200 pasienter pr. år, halvparten av dem bruker Enbrel, og disse vil utgjøre 600 pasienter som betaler en egenandel på kr 1 400, som i sum er kr 840 000.)

Dette medlem viser til egne forslag fremmet i Revidert budsjett for 2001 om økning på kap. 730 post 60 Omlegging av finansieringsregler for revmatismelegemidler med kr 840 000.

Dette medlem er også uenig i at egenandelene for opphold i rehabiliteringsinstitusjoner skal økes, de bør reduseres.