Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

24. Utvikling i kommuneøkonomien fram til 2000

Siste del av 1990-tallet har vært preget av høy aktivitet i kommunesektoren. Etter at aktivitetsveksten i perioden 1993-1996 lå på om lag 2 pst. årlig, økte aktivitetsveksten til knapt 4 pst. i årlig gjennomsnitt i perioden 1997-1999. I denne perioden er det gjennomført omfattende reformer og satsinger innen grunnskolen, eldreomsorgen og helsesektoren. I disse årene økte investeringene betydelig i forbindelse med disse reformene og satsingene. Investeringsvolumet i kommunesektoren økte med 32,8 pst. i 1997 og 4,6 pst. i 1999.

I de seinere årene har det vært en betydelig økning i underskudd før lånetransaksjoner; fra 1 mrd. kroner i 1996 til nesten 10 mrd. kroner i 1999. Denne utviklingen må ses i sammenheng med den sterke aktivitetsveksten, som i årene 1995 til 1999 var høyere enn realinntektsveksten hvert år.

I 2000 er det en svak nedgang i aktiviteten i kommunesektoren, for første gang siden 1989. Dette skyldes bl.a en nedgang i investeringene på 7,8 pst. Underskudd før lånetransaksjoner anslås til om lag 7,3 mrd. kroner.

Det har vært betydelige investeringer i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen. Planen fases ut i løpet av 2001-2002, og det vil isolert føre til lavere investeringer i kommunesektoren. Dette kan bidra til at underskudd før lånetransaksjoner vil bli lavere de kommende år.

Foreløpige tall for kommunene viser at netto driftsresultat utgjorde 2,7 pst. av driftsinntektene i 2000, en svak forbedring fra 1999. 2000-beregningene er gjort på grunnlag av 413 kommuner, og viser at kommunenes netto driftsresultat fortsatt ligger noe lavt.

For fylkeskommunene samlet utgjorde netto driftsresultat –0.2 pst. av driftsinntektene i 2000. Dette er en svak forbedring fra året før, men er fortsatt ikke tilfredsstillende. Forbedringen har sammenheng med en noe sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at grunnskolereformen og handlingsplanen for eldreomsorgen er hovedårsaken til de store underskuddene på siste del av 90-tallet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader og merknader under andre kapitler.