14. Ulike utforminger av inntektsutjevningen
Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, Innst. S. nr. 252 (1999-2000), ble det vedtatt at Regjeringen skulle "utrede endringer i inntektsutjevningen som innebærer en trinnvis ordning hvor utjevningen gradvis avtar når inntektene når 100 % av gjennomsnittet"
På bakgrunn av Stortingets vedtak gjør departementet i proposisjonen rede for ulike utforminger av inntektsutjevningen. Prinsippene i dagens inntektsutjevning beskrives. Deretter drøftes tre alternative utforminger av inntektsutjevningen:
– en gradert inntektsutjevning hvor kompensasjonsgraden reduseres med økende nivå på skatteinntektene
– en symmetrisk inntektsutjevning hvor alle kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet omfattes av kompensasjonsordningen og alle kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet omfattes av trekkordningen
– en utforming som kombinerer en symmetrisk modell for inntektsutjevning med en egen kompensasjonsordning for kommuner med lave skatteinntekter
Ved utformingen av inntektsutjevningen mener Regjeringen at det er to faktorer som det er viktig å ta hensyn til. For det første er det viktig med utjevning av skatteinntektene. Dette sikrer at vi kan ha et likeverdig tjenestetilbud. For det andre er det viktig at kommunesektorens inntekter har en viss lokal forankring. Kommuner og fylkeskommuner bør sitte igjen med en gevinst når de styrker sitt skattegrunnlag (og tape noe når skatteinntektene reduseres), slik at de får insentiver til å tilrettelegge for oppretting og bevaring av arbeidsplasser. Fordeler og ulemper ved de estimerte alternativene for inntektsutjevning vil i dette kapitlet bli diskutert ut fra disse hensyn. Regjeringen mener imidlertid at de to hensyn bør tillegges ulike vekt. Studier som er utført indikerer at kommunene vil være opptatt av nærings- og sysselsettingsutvikling selv om de ikke tjener økonomisk på dette. Det å skaffe innbyggerne arbeid vil i seg selv være et viktig motiv. Likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted er et viktig mål for Regjeringen. Utjevning med sikte på likeverdig tjenestetilbud er derfor det viktigste hensynet å ivareta ved utformingen av inntektsutjevningen.
Fra 2002 til 2006 skal andelen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt økes fra 46 til 50 pst. Dette er en endring som vi gi kommunesektorens inntekter en større lokal forankring, men det er også en endring som skattesvake kommuner vil tape på. Departementet mener derfor at det vil være uheldig å gjennomføre en endring i utformingen av inntektsutjevningen som innebærer at skattesvake kommuner vil få ytterligere reduserte inntekter. Av den grunn og av hensyn til at systemet skal være enkelt og oversiktlig vil ikke departementet anbefale en gradert modell for inntektsutjevningen.
En modell som kombinerer symmetrisk og gradert inntektsutjevning har flere positive elementer. For det første medfører kombinasjonen av de to elementene at man kan sikre skattesvake kommuner et gitt inntektsnivå. For det andre vil denne utformingen av inntektsutjevningen gi økte incentivvirkninger for kommuner som har en skatteinntekt mellom 90 og 110 pst. av landsgjennomsnittet. Departementet mener imidlertid at det ikke er ønskelig eller nødvendig å foreta noen endringer i utformingen av inntektsutjevningen på nåværende tidspunkt. Gjennom dagens inntektsutjevning sikres skattesvake kommuner et høyt inntektsnivå. Sektorens inntekter har også en viss lokal forankring, da alle kommuner sitter igjen med en gevinst når det øker sitt skattegrunnlag. Før det foretas endringer i inntektsutjevningen, mener departementet at problemstillingen må utredes nærmere. Dette vil det være aktuelt å gjøre når det skal foretas en total gjennomgang av inntektssystemet, omkring 2006/07. Av hensyn til stabilitet i systemet vil departementet foreslå at det ikke gjennomføres endringer i utformingen av inntektsutjevningen i 2002.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merker seg at Regjeringen peker på at en modell som kombinerer symetrisk og gradert inntektsutjevning har positive elementer, men at Regjeringen likevel mener at det ikke er ønskelig eller nødvendig å foreta noen endringer av inntektsutjevningen på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer har merket seg at dagens inntektsutjevning sikrer skattesvake kommuner høyt inntektsnivå, samtidig som alle kommuner sitter igjen med en gevinst for å øke sitt skattegrunnlag. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke ser det som aktuelt å foreta endringer med inntektsutjevningen før en foretar en total gjennomgang av inntektssystemet, omkring 2006-2007. Disse medlemmer mener dette er uakseptabel lang tid, og mener endringene må skje i kommende stortingsperiode.
Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad i kap. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Regjeringens redegjørelse om alternativ utforming av inntektsutjevning. Disse medlemmer mener det hadde vært positivt at man ga sterkere inntektsincentiv til kommuner mellom 90 og 110 pst. av landsgjennomsnittet. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre med endringer i inntektsutjevningen.
Disse medlemmer er uenig i at dette må ses på som en del av en total gjennomgang av inntektssystemet og vil vise til at løpende inntektsutjevning ble innført uavhengig av andre endringer fra år 2000.
Disse medlemmer er enig i at en omlegging bør skje først etter heving av skatteandelen til 50 pst., og mener dette bør være oppnåelig i 2005, og at en endring av inntektsutjevningen bør ferdigutredes til dette tidspunkt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i proposisjonen slås fast at en økning av skatteandelen fra 46 til 50 pst. er en endring som skattesvake kommuner vil tape på. Det er interessant at dette forholdet nå blir presentert så tydelig, da det tidligere er gitt uttrykk for at inntektsutjevningen sørger for at dette ikke blir tilfellet. Dette er ytterligere et argument for at det foretas en grundig evaluering av endringene i inntektssystemet før det foretas nye endringer. Å vente med en slik gjennomgang til 2006 og 2007 slik Regjeringen ønsker, er ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader under kap. 8.2.