7. Økonomiske og ADMINISTRATIVE konsekvensar
Fylkeskommunene får utvidet ansvar for forvaltning og koordinering av den offentlige innsats i distrikts- og regionalpolitikken. Dette vil innebære en forenkling ved at offentlig innsats i større grad avgjøres regionalt i samarbeid mellom regionale og lokale politiske myndigheter, andre offentlige aktører og brukerne. Dette betyr at færre forvaltningsnivåer vil være involvert i sakene.
Stortingsmeldingen legger opp til forenklinger både for staten, fylkeskommunene og andre samarbeidsparter ved overgang fra årlige til 4-årige regionale utviklingsprogram.
Et sterkt fokus på å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret er særlig viktig for ressurs- og miljøforvaltningen. Et annet hovedprinsipp som legges til grunn i meldingen er kjønns- og livsfaseperspektivet. Dette vil ha betydning for innretningen av distrikts- og regionalpolitikken og de ulike virkemidlene.
For å gjennomføre de omlegginger som Regjeringen fremmer i meldingen kreves det ikke særskilte nye statlige ordninger eller særskilte nye bevilgninger, men de kan dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende budsjettrammer for de berørte departementer. Midler til de ulike innsatsområdene i meldingen blir redegjort for i forbindelse med fremleggelsen av de årlige budsjettene.
Avtalene mellom Kommunal- og regionaldepartementet og fylkene om innretningen på bruk av distriktspolitiske virkemidler i de 4-årige utviklingsprogrammene vil ikke innebære endringer i de årlige statsbudsjett- og bevilgningsrutiner som gjelder for statlige bevilgninger.
I lokaliseringstilfeller der distriktspolitiske hensyn vurderes viktigere enn økonomiske hensyn, vil det kunne medføre høyere kostnader, men resultatet av en desentral lokalisering kan like gjerne være lavere utgifter for virksomheten. Den konkrete vurderingen av de økonomiske konsekvensene må gjøres i hvert enkelt tilfelle.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartieti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at dei omleggingar som Regjeringa fremmer i meldinga ikkje set krav til særskilde nye statlege ordningar eller særskilde nye løyvingar, men skal dekkast ved omprioriteringar innanfor gjeldande budsjettrammer for dei enkelte departement.
Desse medlemene konstaterer at Regjeringa ikkje ser behov for auka løyvingar til tiltak i distrikts- og regionalpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at Regjeringen mener det er tilstrekkelig med budsjettmidler og slutter seg til det.
Disse medlemmer vil presisere at utsagn i meldinga om at det ikke kreves særskilte nye bevilgninger til å gjennomføre de omlegginger Regjeringen fremmer i meldinga, ikke gjelder nye tiltak som er avklart og presentert i annen og tidligere sammenheng, men som likevel er viktige deler av meldingas strategier. Disse medlemmervil fremheve gjennomføringen av tilbud om bredbånd, offentlige servicekontorer i alle kommuner og omstillingsstøtte til kommuner med store sumvirkninger av mange mindre offentlige omlokaliseringer som sentrale eksempler her.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet, vil presisere at mange lokalsamfunn, ikkje minst i Kyst-Norge, ikkje ber om subsidiar frå storsamfunnet, men om å få tilbakeført litt meir av verdiskapinga si, for å kunne skapa ei framtid i sitt eige distrikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet går derfor inn for å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er stor avstand mellom dei gode verbale mål ein finn fleire stader i meldinga og viljen til å følgje opp i praktisk politikk. Den sprik som finst mellom måla i distriktsmeldinga og den politikk som vert ført gjennom omlegging av inntektssystemet gjer også grunnlag for uro.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at fjerning av tapskompensasjonen til fleire økonomisk svake utkantkommunar kan få dramatiske verknader for utviklinga i mange distrikt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag om økte rammer til kommunene i behandlinga av budsjettene og i kommuneøkonomien for 2002.