Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, ser behovet for å organisere forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmesssig betydning slik at Forsvarsledelsen kan fritas for denne oppgaven. Målet må være å ta vare på de kulturhistoriske verdier til glede og nytte for allmenheten. Opprettelse av et nasjonalt fond for å ivareta eierskap og forvaltning kan være en vei å gå. En måte å organisere et slikt fond på kan være å ta mønster av National Trust i Storbritannia eller National Trust i USA hvor formålet er å sikre vern av særlig interessante eiendommer.

Komiteen har også merket seg at det i disse to fond også åpnes for samarbeid med private eiere av interessante objekter, men minner om at enhver stiftelse i Norge i henhold til stiftelsesloven vil være selveiende. Dette behøver ikke være noe hinder for et samarbeid mellom det offentlige og private eiere ved at et nasjonalt fond eksempelvis inngår samarbeidsavtaler med private eiere.

Komiteen viser til St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 hvor det i pkt. 6.4.2 redegjøres for forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg. Det vises særskilt til at det for tiden pågår et samarbeid mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor betydning kulturhistorisk og/eller for naturvern og allmennhetens muligheter til friluftsliv og at det nylig er utarbeidet en landvernplan for kulturminner.

I brev fra Kulturvernets Fellesorganisasjon av 19.april 2001 påpekes det imidlertid at av Forsvarets 28000 enkeltbygg og anlegg er det bare 1300 som er gitt vern gjennom landvernplanen. En betydelig del av de 26700 bygg som ikke omfattes av denne, utgjør en arkitektonisk og kulturhistorisk arv av meget stor betydning. Til dels dreier det seg om bygninger som i nasjonal sammenheng er like verdifulle som de som i landvernplanen representerer samme type, dels er det bygninger og anlegg som er av vesentlig betydning i lokal og regional sammenheng.

Komiteen viser til at Kulturvernets Fellesorganisasjon fremhever at forslaget i Dokument nr. 8:52 innebærer at hele den aktuelle bygningsmassen vil bli forvaltet av en institusjon med spisskompetanse nettopp på de verneverdier og utviklingsmuligheter disse bygninger har.

Komiteen viser også til den kompetanse som Forsvarsmuseet innehar og anmoder om at departementet vurderer i hvilken grad og på hvilken måte museets ekspertise og kapasitet bør inkluderes i forvaltningen av Forsvarets festninger og andre militærhistoriske bygninger knyttet opp mot forslaget om et nasjonalt fond.

Komiteen viser til at det kan tenkes ulike ordninger for hvordan staten skal organisere eierskap og forvaltning av slike eiendommer og at forslagsteksten i for stor grad avskjærer muligheten for også å vurdere andre ordninger for forvaltning og drift av slike eiendommer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi. Regjeringen anmodes om at det i utredningen legges særlig vekt på å vurdere opprettelsen av et nasjonalt fond på linje med National Trust slik forvaltningen er organisert i USA og Storbritannia."