SND har i dag samarbeidsavtaler med bl.a. fylkeskommunene, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd, SIVA, Norsk Designråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Sparebankforeningen. Samarbeidet med Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og SIVA framstår som spesielt viktig for å bidra til at virkemiddelapparat kan dekke den del av næringslivets behov for kapital og kompetanse som ikke kan skaffes til veie i det private markedet. Samarbeidsavtalene skal bidra til at både SND og andre parter får utnyttet hverandres kompetanse og sterke sider til beste for bedriftene som kunder. I tillegg samarbeider SND med aktører uten at samarbeidet er nærmere formalisert gjennom samarbeidsavtaler. Mange av samarbeidsavtalene skal bidra til å bringe virkemidlene fra ulike aktører nærmere kundene, ved å bruke SNDs distriktskontorer som kontaktpunkt. Ved å henvende seg til nærmeste distriktskontor er intensjonen at bedriften skal få tilgang til eller informasjon om de muligheter som finnes innenfor det offentlige støttesystemet for næringslivet.

SNDs distriktskontorer er i dag det eneste nettverket som kan ivareta denne funksjonen i støtteapparatet.

7.1 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd og SND inngikk avtale i november 1997 om å utvikle et operativt samarbeid mellom Norges forskningsråd og de nyetablerte distriktskontorene for å gjøre virkemidler for FoU-basert nyskaping lettere tilgjengelige for bedriftene. Distriktskontorene informerer om og kan kople Norges forskningsråds og SNDs virkemidler sammen for å bidra til en god bedriftsutvikling. I tillegg samordner distriktskontorene regionalt programmene FRAM, TEFT og SMB-Kompetanse. SNDs distriktskontorer har i dag en portefølje på om lag 200 prosjekter i kategorien FoU-relatert nyskaping. Samarbeidet mellom Norges forskningsråd og SND på den regionale arenaen, kalt SMB-innovasjon, vil bli videreført og styrket i den neste generasjon av brukerstyrte programmer som startes i 2002, særlig gjennom innovasjonsprogrammene "Mobilisering for FoU-relatert innovasjon" og "Ufødt næringsliv - kommersialisering av FoU". I tillegg vil den nye tilskuddsordningen "FoU prosjekter i næringslivets regi" og ordningen med innovasjonstiltak bli viktige virkemidler.

Viktig er også teknologioverføring fra EU-prosjekter til norske bedrifter. Her finansierer Norges forskningsråd sammen med EUs rammeprogram EU Innovation Relay Center som et aktivt instrument og det planlegges nå et tettere samarbeid med distriktskontorene på dette området.

7.2 Norges Eksportråd

Norges Eksportråd og SND inngikk i 1998 en samarbeidsavtale, som siden er videreført. Som et resultat av avtalen fungerer nå SNDs distriktskontorer som markedskanaler for Norges Eksportråd regionalt, og informerer bedrifter med planer om framstøt innen eksport og internasjonalisering om Norges Eksportråds tjenestetilbud. Norges Eksportråds utekontorer informerer på sin side norske og utenlandske bedrifter om SNDs virkemidler og tjenestetilbud, og gjennomfører eksportdager, møter med bedrifter og andre arrangementer i distriktene i samarbeid med SNDs distriktskontorer.

7.3 SIVA - selskapet for industrivekst

SIVA arbeider med å utvikle sterke lokale verdiskapingsmiljøer, og investeringer i og tilrettelegging av eiendom/fysisk infrastruktur er en viktig del av arbeidet. SIVA er eier/deleier i næringsparker, forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og venture- og såkornselskaper, og har utviklet en rolle som fokuserer på infrastruktur for innovasjonsmiljøer. Denne rollen utfyller SND og Norges forskningsråds arbeidsområder på en god måte, ved at disse to arbeider direkte mot bedrifter og entreprenører. SND og SIVA inngikk en samarbeidsavtale i 2000. Norge mangler sterke inkubatorer som legger forholdene til rette for etablerere og nystartede bedrifter i form av forretningsmessig kompetanse, samt administrative- og ulike servicefunksjoner. Erfaringer fra utlandet viser at inkubatorer har gitt gode resultater når det gjelder økt nyskaping og etablering av nye bedrifter. SIVA har en viktig rolle i å bidra til at slike miljøer kan vokse fram også i Norge.

7.4 Fylkeskommunene

Fylkeskommunene utarbeider i dag årlig regionale utviklingsprogrammer med basis i fylkesplan og strategisk næringsplan. I stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk legger Regjeringen opp til at de regionale utviklingsprogrammene skal bli 4-årige. Dette skal bidra til større langsiktighet for bedre brukerforankring. Programmene må videreutvikles til å bli mer fokuserte på de områder som skal prioriteres i vedkommende fylke, og derigjennom bidra med klarere føringer for SNDs distriktskontor. Kommunal- og regionaldepartementet forventer at fylkeskommunene stiller midler til disposisjon for SNDs distriktskontor i form av et tildelingsbrev. I brevet skal beløp og forutsetninger for virkemiddelbruken framgå. Evalueringen av SND tyder på at om lag 30 pst. av fylkeskommunene ikke har sendt SND tildelingsbrev.

7.5 Statens veiledningskontor for oppfinnere

Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) har som formål å stimulere og medvirke til teknologisk nyskaping i Norge. SVOs målgruppe er personer og mindre bedrifter med en kommersialiserbar teknisk idé og med behov for veiledning og støtte. SVO samarbeider med etablerte etableringsmiljøer i regionene, spesielt SNDs distriktskontorer. Departementet vil ta stilling til om dagens organisering av SVO som et eget forvaltningsorgan er den mest hensiktsmessige. En samordning med SNDs virkemiddelapparat og distriktskontorer for å øke måloppnåelsen vil bli vurdert. Samtidig skal det legges vekt på at SVO betjener en målgruppe som krever særskilt kompetanse, og at det innebærer fordeler å ha SVOs kompetanse samlet.

7.6 Vurdering og oppsummering

Departementet ser at det fortsatt er et potensiale for å forbedre systemet og få mer ut av midlene som nyttes til næringspolitiske formål. SNDs distriktskontorer bør utvikles til å være kundenes viktigste dør inn til det offentlige virkemiddelapparatet. Distriktskontorene skal også fungere som proaktive utviklingsaktører i sin region. Dette krever at de gjøres i stand til å bistå næringslivet i grensesnittet mellom forskning, næringsvirksomhet og internasjonalisering på en bedre måte. For å få dette til må virkemiddelapparatet i enda større grad arbeide som en organisme, hvor en utnytter hverandres styrker. Distriktskontorene er avhengig av et kompetent og operativt hovedkontor, der hovedkontoret bl.a. har en viktig koordineringsfunksjon i å sørge for et målrettet samarbeid mellom distriktskontorene og andre virkemiddelaktører.

Samarbeidet mellom SND og Norges Eksportråd er et vesentlig bidrag til en mer helhetlig tilnærming til internasjonalisering av norsk næringsliv. SNDs distriktskontorer bør videreutvikles som Norges Eksportråds markedskanal i distriktene, og være en inngangsport for norske bedrifter som ønsker å etablere seg i internasjonale markeder. Kompetansen innen eksport og internasjonalisering i de ulike delene av SNDs organisasjon bør derfor videreutvikles og styrkes. Norges Eksportråd vil her være en naturlig samarbeidspartner. Norges Eksportråds utekontorer bør på sin side i større grad fungere som en forlenget arm for strategiske virkemidler i SND rettet mot utviklingssamarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter og overføring av teknologi og kompetanse til norsk næringsliv. Markeder som er viktige for norsk næringsliv i en innovasjonssammenheng bør prioriteres. Norges Eksportråds uteapparat bør også i større grad ivareta en "Invest in Norway"-funksjon, og være en inngangsport for internasjonalt næringsliv som vurderer å etablere seg med aktiviteter i Norge. I dette arbeidet bør Norges Eksportråd spille nært sammen med SNDs organisasjon og virkemidler.

Det finnes flere inkubatorer og inkubatorlignende institusjoner i Norge. SIVA og forskningsparkene er sentrale aktører i videre utbygging av slik infrastruktur. SNDs rolle er å finansiere og utvikle bedriftene som er knyttet til inkubatorene. Samspillet mellom infrastrukturutviklerne, bedriftene, andre finansinstitusjoner og SND vil kunne få voksende betydning for norsk næringsliv framover.

Patentering av ideer er viktig for å sikre betryggende inntektsgrunnlag for nye bedrifter og prosjekter. Store deler av det utviklingsorienterte næringslivet har i dag liten kunnskap på området. Resultatet er at betydelige ressurser kan gå til spille fordi nye utviklingsprosjekter kvalitetssikres for dårlig. Her har det samlede virkemiddelapparat en viktig utfordring.

SND besitter en unik kompetanse knyttet til nærings­utvikling. Med de endringene som foreslås i meldingen vil SND, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og SIVA sammen innta viktige roller både sentralt og regionalt for å utvikle innovasjonsevnen i norsk næringsliv. Kompetansen bør utnyttes ved at SND gis en sentral rolle knyttet til å utvikle sterke og internasjonalt konkurransedyktige verdiskapingsmiljøer.

Det regionale forvaltningsnivået i Norge vil gjennomgå store forandringer framover. SND har vist at organisasjonen er i stand til å takle sine utfordringer på en god måte, og skal derfor fortsatt være den sentrale forvalteren av bedriftsrettede virkemidler. SNDs samarbeid med det regionale nivå og styringsdialogen med regional forvaltning må ta utgangspunkt i den utvikling som vil komme til å skje.

Både SND, Norges forskningsråd og Norges Eksportråd har betydelige kunnskaper om norsk næringsliv og de utfordringene en står overfor. For at politikken skal være best mulig tilpasset de til enhver tid viktigste utfordringene, bør virkemiddelaktørene kunne samarbeide for å peke på politikkutfordringer overfor myndighetene. Dette har de tre institusjonene gjort i økende grad de siste årene.

SND skal være en pådriver i arbeidet med å øke kundenes forståelse for den betydning god design har for lønnsomhet og framtidige utviklingsmuligheter. Samarbeidsavtalen mellom Norsk Designråd og SND synes å tilføre merverdi for næringslivet. Etter Regjeringens vurdering er det viktig å styrke norsk næringslivs forståelse av hvilken betydning næringsrettet design kan ha for verdiskaping og konkurransekraft.