Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5. SNDs rolle og målsettinger

Regjeringen vil legge opp til at det fortsatt skal være tre nivåer med folkevalgte politiske organer i Norge. SND har i dag et tett samarbeid med fylkeskommunene. Dette skal videreføres og forsterkes. Eierskapet til SND videreføres i Nærings- og handelsdepartementet som i dag. De ulike roller SND skal fylle er hovedsakelig formulert utfra de foreliggende utfordringer i norsk økonomi. Samarbeidsformen med fylkeskommunen må bygge på disse rollene og de målsettinger SND har innenfor nærings- og distriktspolitikken, samt på hvilke prinsipper som skal gjelde for arbeidsdeling mellom statlig og regionalt nivå generelt.

Skal man oppnå langsiktige effekter av å investere i næringsutvikling, bør politikken og virkemidlene ta utgangspunkt i en tidshorisont på fem-ti år før man kan regne med å finne synlige effekter utover enkeltbedriftsnivå. Politikken må legges opp slik at den støtter de tiltak man mener vil være viktigst for verdiskapingsevnen om flere år, og holde på prioriteringene selv om man ikke kan spore umiddelbare effekter.

Bedrifter som har fått støtte gjennom SND har opplevd at igangsatte prosjekter og programmer på kort varsel har blitt avbrutt pga. reduksjoner på SNDs budsjett. En slik situasjon er ikke heldig verken for disse bedriftene eller for SNDs evne til å oppnå resultater. Regjeringen ser at det er ønskelig at de ressurser som stilles til rådighet for SND i årene som kommer, skal være ledd i et mer langsiktig opplegg. SNDs budsjett må imidlertid tilpasses budsjettsituasjonen det enkelte år.

I Regjeringens forslag til videreutvikling av de nærings- og distriktspolitiske virkemidlene vil forenkling og økt fleksibilitet bli vektlagt. Evalueringen av SND peker på at institusjonen må forholde seg til om lag 180 ulike mål og føringer. Dette understreker behovet for å forenkle systemet.

I tiden etter 1993 har SND gjennomgått store forandringer. De største politiske forandringene er at SND nå også har betydelige oppgaver innenfor fiskeri- og landbrukspolitikken i tillegg til den generelle nærings- og distriktspolitikken. Det er utformet særskilte målset­tinger for SND innen disse områdene. Formålsparagrafens nåværende formuleringer gir målsettinger som gjelder i politikken overfor alle næringer. Den gir ingen næringsmessige føringer. Regjeringen mener at dette bør videreføres, og at inkludering av primærnæringene i SND ikke krever reformulering.

Ulike bedrifter har ulike behov for næringspolitiske virkemidler. Utforming og bruk av virkemidler må tilpasses bedriften og det næringsmiljøet den tilhører. De roller SND skal fylle i nærings- og distriktspolitikken må ta utgangspunkt i beskrivelsene over. For å kunne bli et enda sterkere "nasjonalt kompetanse- og kraftsenter" som Stortinget la til grunn, må man prioritere ressursene slik at de viktigste målsettingene kommer først.

Enkelte dimensjoner skal reflekteres i hele SNDs virksomhet. SND skal i så stor grad som mulig tilrettelegge aktiviteten slik at den er tilpasset både kvinnelige og mannlige kunders behov. Som entreprenører kan disse ha ulike ønsker og målsettinger, og dette skal gjenspeiles i virkemidlenes utforming og organisasjonens arbeidsformer. SND skal videre bidra til en bærekraftig næringsutvikling og oppfyllelse av Regjeringens miljøvernpolitiske mål.

SNDs førstelinjetjeneste skal være aktivt ute blant potensielle og aktuelle kunder for å finne prosjekter som gir fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter. Videre skal de kundeansvarlige bidra til å foredle prosjektene ved å trekke på den samlede kompetansen i egen organisasjon eller hos SNDs alliansepartnere. Ved å finansiere skal SND være risikoavlastende og utløsende for de prosjektene som gir best mulig resultater i forhold til overordnede mål. Både under og etter søknadsbehandlingen skal SND følge opp og kvalitetssikre prosessen, slik at kunden får en profesjonell service og et best mulig utfall av sitt prosjekt. En styrket oppfølging vil også kunne avdekke nye prosjekter og innlede nye prosesser. Dersom SND får et stadig bedre grep om denne rollen, kan effektene av innsatsen i forhold til det overordnede målet om "bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling" bli betydelige.

Kundene oppfatter i dag SND i stor grad som en finansieringsinstitusjon. SND bør mer enn i dag framstå som en konstruktiv og kompetent medspiller i bedriftenes utviklingsarbeid. For å understøtte innovasjonsprosesser kreves det at SND både kan fungere som samtalepartner med bedriftene og tilby finansiering av risikoprosjekter. Bedrifter med lav innovasjonsevne har behov for en aktiv diskusjonspartner, mens bedrifter med egen evne til å drive utviklingsarbeid kan ha større behov for risikoavlastning i form av finansielle instrumenter. Verken SND eller andre deler av virkemiddelapparatet skal overta bedriftenes eller etablerernes eget ansvar for egen utvikling. Det offentlige skal virke støttende overfor de typer prosjekter og bedrifter som omfattes av virkemidlene, men ansvaret for lønnsomhet og utvikling ligger hos bedriftene selv.

Den tradisjonelt viktigste oppgaven i den bedriftsrettede nærings- og distriktspolitikken har vært å sørge for finansiering av prosjekter som ikke kan finne kapital i det private markedet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å få gjennomført. Risikonivået i prosjektene ble hevet i 1997. SND har etter dette i liten grad konkurrert med privat kredittyting.

SND skal fortsatt videreutvikle sin finansieringsrolle og ta engasjementer som har høyere risiko enn det private banker er villige til å ta på seg. SNDs medvirkning skal i stor grad være utløsende for at prosjekter settes i gang. Formålet er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom nyskaping, utvikling, etablering og omstilling i norsk næringsliv. Samarbeid med private finansinstitusjoner er viktig, og SND bør ikke engasjere seg uten deltakelse fra privat side. SND skal ikke drive priskonkurranse med det private markedet. Omfanget av de offentlige finansieringsordningene må løpende vurderes i forhold til de produkter som tilbys av private finansinstitusjoner.

SND skal videreutvikle sin rolle som næringslivets inngangsport til virkemiddelapparatet. Virkemidlene til Norges forskningsråd og Norges Eksportråd skal tilbys gjennom SNDs ytre apparat sammen med SNDs egne virkemidler. Dette krever at kompetansen på distriktskontorene heves og at kontorene organiseres slik at man oppnår en bedre kombinasjon av tilgjengelighet og kjennskap til virkemidler og utviklingspartnere.

SND skal også veilede bedrifter og enkeltpersoner som har behov for andre virkemidler. SND har allerede samarbeidsavtaler med for eksempel SIVA, Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norsk Designråd og fylkesmennenes landbruksavdelinger. SND skal bidra til at alle som henvender seg til et distriktskontor skal få informasjon om hvorledes og hvor deres behov eventuelt kan dekkes innenfor det offentlige virkemiddelapparatet.

Fylkeskommunene skal innenfor nasjonale politiske mål ha det strategiske ansvaret for nærings- og distriktspolitikken på regionalt nivå, mens SND har ansvaret for å sette relevante strategier ut i livet på sitt område. SND skal forankre sin aktivitet i fylkeskommunale planer som strategiske næringsplaner (SNP) og regionale utviklingsprogrammer (RUP).

SNDs virksomhet skal i utgangspunktet være næringsnøytral. Bank- og finansvirksomhet, rederivirksomhet og olje- og gassutvinning er imidlertid unntatt fra SNDs virkeområde. Statens Fiskarbank og Statens Landbruksbank er nå integrert i SND. Det har medført at SND i dag spiller en betydelig rolle overfor primærnæringene.

Rederivirksomhet gjennom skip i NOR-flåten kan i stor grad sammenlignes med de fleste fastlandsnæringer. Regjeringen går derfor inn for at rederivirksomhet med skip registrert i NOR kan inkluderes i SNDs virkefelt, og vil utrede dette nærmere.

I St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gikk departementet inn for at SND som hovedprinsipp ikke skal støtte bedrifter som mottar løpende driftsstøtte over statsbudsjettet. Dette gjaldt også datterselskaper av slike bedrifter. Departementet mener denne begrensningen bør videreføres. Næringsdrivende innenfor landbruk mottar i de aller fleste tilfeller løpende driftsstøtte fra staten, og dette prinsippet gjelder ikke denne næringen.