10.1 Styringssystemet mellom departementene og SND

SND mottar årlig 4 ulike tildelings- eller disposisjonsbrev med føringer fra hvert av departementene som nytter SND til å forvalte midler. Tildelings-/disposisjonsbrevene er de viktigste dokumentene for å formidle styringssignaler årlig om hvordan Stortingets budsjettvedtak vedrørende SND skal følges opp av fondet.

Statens eierskap ivaretas gjennom foretaksmøtet. De viktigste møteplassene i tillegg til foretaksmøtet er halvårlige kontaktmøter mellom de bevilgende departementer og SND. I tillegg til dette rapporterer SND skriftlig til departementene i henhold til en oppsatt plan. I tråd med signalene fra St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond utviklet de ansvarlige departementer et nytt resultatrapporteringssystem for SND. Systemet ble innført fra 2000. Systemet skal samordne rapporteringen til de enkelte departementene, men det gis også rom for særskilt rapportering til hvert departement på deres spesifikke behov.

Dagens styringssystem mellom departementene og SND er ikke godt nok samordnet til å gjøre SND til en så fleksibel og handlingsdyktig organisasjon som ønskelig. Det legges opp til at Nærings- og handelsdepartementets koordineringsrolle styrkes, slik at budsjettprosessen samordnes bedre enn i dag og at disposisjons-/tildelingsbrevene samordnes med sikte på å oppnå bedre konsistens. Regjeringen vil ta initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle modellen for styring av SND.

SND ledes av et styre og en administrerende direktør. Styret oppnevnes av Kongen. Styret i SND har et betydelig ansvar. Det er viktig at dets medlemmer samlet sett har en erfaringsbakgrunn og kompetanse som gjør det godt skikket til å ivareta ansvaret. Regjeringen ønsker at styret skal ha stor grad av frihet til å utforme strategier for å nå de overordnede politiske mål, og at styret blir fulgt opp på hvorvidt målene nås heller enn hvordan de nås.

10.2 Styring av SND på regionalt nivå

Regjeringen går inn for at fylkeskommunen fortsatt skal være det folkevalgte regionale nivået, og at SND samarbeider med fylkeskommunen gjennom distriktskontorene. Antall distriktskontorer må vurderes både ut fra landets administrative inndeling, næringsmes­sige og andre relevante forhold.

Det er et mål at samarbeidet mellom SND og fylkeskommunen skal forsterkes. Regjeringen fremmer i sin stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk forslag om ytterligere delegering fra statlig til regionalt nivå på mange områder. En slik politikk legger til rette for at RUPene kan gi mer relle styringssignaler enn i dag ved at føringene fra statlig nivå på flere felter blir færre og mindre detaljerte.

10.3 Forslag til ny modell for de regionale styrene

Stortinget la ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) opp til at "SND-styrene i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker". Departementet mener det er av stor betydning at SNDs beslutninger på regionalt nivå er godt forankret i fylkeskommunene så vel som i andre miljøer. Ved å overføre beslutningsfullmakt til styrer med bred representasjon vil denne forankringen styrkes. Det legges på denne bakgrunn opp til at de fylkesvise styrene får beslutningsfullmakt i alle saker. Det er videre ønskelig å legge om dagens praksis med differensiert stemmerett til et system hvor alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett i alle saker.

Departementet mener at styrer med beslutningsfullmakt bør være mindre enn rådgivende styrer fordi man må komme fram til konkrete beslutninger i mange flere saker. Et styre med 9 medlemmer anses som hensiktsmessig, samtidig som en slik størrelse vil gi muligheter for at styrene samlet besitter bred erfaringsbakgrunn. Regjeringen ser det som en fordel at alle styrer har samme antall medlemmer.

Regjeringen mener at dagens sammensetning av styrene ikke gir tilstrekkelig rom for å kunne ha medlemmer med erfaring fra nyskaping, forskning eller internasjonal næringsvirksomhet. Det er behov for flere med denne kompetansen, samtidig som den relative tyngden av medlemmer med bakgrunn fra politiske organer og primærnæringene er for stor.

Styrene må være sammensatt slik at de har medlemmer med politisk -, administrativ - og næringslivserfa­ring. Noen nærings- og arbeidslivsorganisasjoner bør være representert slik at store deler av næringslivet har et talerør i styrene. Videre må det være rom for representanter uten organisasjonsmessig tilknytning, men som i kraft av sin kompetanse kan gi viktige bidrag i styrets arbeid.

Regjeringen ønsker at hvert av SNDs fylkesstyrer skal ha følgende sammensetning:

• – Det utnevnes to medlemmer med politisk tilknytning.

• – Det utnevnes ett medlem etter forslag fra LO og ett medlem etter forslag fra NHO.

• – Det utnevnes to medlemmer fra primærnæringene etter forslag fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag.

• – Det utnevnes tre frie medlemmer.

Begge landbruksorganisasjonene bør delta i behandlingen av saker over avtalen. I styrer der bare den ene av landbruksorganisasjonene er fast representert, bør den andre landbruksorganisasjonen tiltre styret ved behandlingen av slike saker. Styret får dermed 10 medlemmer når det behandler saker over jordbruksavtalen.

For å sikre at det utnevnes styremedlemmer med bred erfaringsbakgrunn og riktig kompetanse er det viktig at ulike instanser får forslagsrett overfor SNDs hovedstyre. Fylkeskommunene får forslagsrett til de to medlemmene med politisk tilknytning. Videre utnevnes to medlemmer etter forslag fra henholdsvis NHO og LO. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag gis forslagsrett til medlemmene fra primærnæringene.

For utnevning av de frie medlemmene er det viktig at det er et bredt tilfang av forslag. Fylkeskommunene, NPR og Norges Eksportråd foreslås i meldingen. I tillegg skal SNDs hovedstyre på fritt grunnlag selv kunne finne aktuelle kandidater til styrene.

Det legges opp til at SNDs hovedstyre skal utnevne de regionale styrene, og at de regionale styrene rapporterer til SNDs hovedstyre.