Stortingsmeldingen omhandler det nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet, med SNDs rolle som hovedfokus. Regjeringen har nylig lagt fram St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen legger i vårsesjonen 2001 også fram stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken og St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling. Disse meldingene må ses i sammenheng. I tillegg legger Regjeringen fram en egen stortingsmelding - St.meld. nr. 38 (2000-2001) om organisering av et nytt investeringsselskap. Gjennom dette selskapet ønsker Regjeringen å styrke norske egenkapitalmiljøer.

Næringspolitikkens mål er å gjøre Norges verdiskapingsevne så stor som mulig ved å legge til rette for konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy verdiskapingsevne. Det overordnede målet i distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å ha likeverdige levekår over hele landet.

SNDs formålsparagraf sier at "Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig". Innenfor denne generelle målsettingen skal SNDs hovedmål i årene som kommer være å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen ønsker at hovedprinsippet om næringsnøytralitet fortsatt skal legges til grunn for virkemidlene sett under ett på nasjonalt nivå.

Regjeringen mener at SND har utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte siden institusjonen ble opprettet i 1993. Evalueringen av SND som ble gjennomført i 2000 underbygger dette. Det er nå viktig å ta fatt på de utfordringene som utviklingen i norsk økonomi gir ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode erfaringer som er gjort.

Regjeringens fornyelsesprogram er et viktig utgangspunkt for mange av forslagene i meldingen. Dette gjelder særlig fokuset på et mer helhetlig virkemiddelapparat, der en ser på forholdet mellom SND og andre aktører. Videre foreslås det å utvikle mer fleksible ordninger under SND og at distriktskontorene skal bli reelle inngangsporter for næringslivet.

Følgende forslag fremmes i stortingsmeldingen:

• – SNDs hovedmålsettinger skal være å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore bedrifter.

• – SND skal inngå som en viktig aktør i et mer helhetlig virkemiddelapparat, hvor samarbeidet mellom offentlige institusjoner og mellom det offentlige og det private må styrkes.

• – SND skal være en utviklingspartner for sine kunder. Det skal legges vekt på offensivt arbeid overfor innovasjons- og kompetansemiljøer og kunnskapsbasert næringsliv slik at det bidrar til å utvikle nettverk mellom ulike aktører.

• – Det etableres to nye ordninger hvor bevilgninger til utviklingstilskudd, risikolån og garantier slås sammen. Disse blir en landsdekkende Innovasjonsordning og en distriktsrettet ordning for Bedrifts- og næringsutvikling.

• – Det opprettes en egen bevilgning til nasjonale programmer over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

• – Det legges opp til forsterket satsing på gründervirksomhet.

• – SND skal legge til rette for at flere virkemiddelaktører kan benytte distriktskontorene. SND-kontorene skal være næringslivets inngangsport til virkemiddelapparatet.

• – Det legges opp til at de regionale styrene skal få vedtaksfullmakt i alle saker, at de skal utnevnes av SNDs hovedstyre og at de får en bredere sammensetning enn i dag.

• – Kjønnsperspektivet og miljøhensyn skal være gjennomgripende for hele SNDs virksomhet.

• – Tilsynet med SNDs virksomhet skal forsterkes.

• – Alle saker hvor et styremedlem er inhabilt behandles på styrenivå. Dette gjelder allerede for hovedstyret, og vil bli iverksatt på regionalt nivå dersom styrene gis vedtaksfullmakt. Inntil videre avgjøres saker med inhabilitet i de regionale styrene av administrerende direktør.

• – SND skal forsterke sin rolle som premissleverandør innenfor nærings- og distriktspolitikken.

• – Det skal utredes om kystflåten skal få tilgang til SNDs virkemidler.

• – SND og Norges Eksportråd bør utvikle sitt samarbeid på en slik måte at de sammen kan bistå norske bedrifter til å bli mer internasjonale og fungere som en kanal for utenlandske bedrifter som vurderer virksomhet i Norge.

• – Design som konkurransefaktor skal være en integrert del av SNDs vurderinger i alle prosjekter.

• – SND bør forsterke sitt internasjonale engasjement for å trekke lærdom av virkemiddelutviklingen i andre land og for å bidra til at norske bedrifter i større grad kan benytte ulike internasjonale samarbeidsordninger.

• – Forvaltningen av etablererstipendet overføres til SND i alle fylker.

• – Virkemidlene rettet mot fiskeri og landbruk skal få utvidede virkeområder for å bidra til et bredere næringsgrunnlag og høyere innovasjonsaktivitet.

• – Alle årganger av tapsfond for henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede risikolån slås sammen til ett fond pr. låneordning.

• – Det legges opp til økt bruk av betingede tilskudd.

• – Det innføres et krav om at lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang sikt. Ordningen bør brukes til å finansiere noe mer risikable prosjekter enn i dag.

• – Samordningen på departementsnivå når det gjelder styringen av SND må bedres. Det vil bli opprettet en arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle styringsmodellen i retning av et mer målrettet, enklere og mer effektivt SND.