7. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet vil opprette et nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin for å styrke kompetansen og koordinere ressurser innen akuttmedisin. De økonomiske kostnadene av dette må utredes, men antas å være i størrelsesordenen 2-3 mill. kroner. Departementet kommer tilbake til dette i ordinær budsjettsammenheng.
Det uttales at det er fem fylker som ikke har tomannsbetjening av ambulansebiler, og disse fylkeskommunenes merutgifter til oppgradering til tomannsbetjening er beregnet til 55-82 mill. kroner.
Anbefalingen om at fylkeskommunene etablerer en form for videreutdanning av ambulansepersonell vil medføre merutgifter for de fylkeskommunene som velger å gjøre dette, men det uttales at disse vanskelig kan beregnes på grunn av lokale variasjoner.
Etablering av et Statens luftambulansekontor i Rikstrygdeverket vil innebære nye oppgaver og ansvar for etaten. For å ivareta disse er det nødvendig å utvide virksomheten i Rikstrygdeverket med tre årsverk. Dette vil utgjøre en merutgift på 1-2 mill. kroner.
Merutgift for ambulansefly som skal ha mulighet til å ha med anestesilege ved behov er beregnet til 4 mill. kroner.
Redusert bruk av redningstjenestens helikoptre til tilbakeføringsoppdrag vil bli gjennomført etter drøftelser med Forsvarsdepartementet. Det tas sikte på redusert bruk fra ca. 1 000 timer i 1999 til 750 timer i 2001. Mindreutgiften vil anslagsvis bli ca. 6 mill. kroner.
Det framholdes at dersom fylkeskommuner og kommuner etablerer felles akuttmottak, gir det muligheter for økonomiske innsparinger gjennom samordning av ressurser.
Det uttales at de økonomiske konsekvensene av å inkludere sykestuer som utfører spesialisthelsetjeneste, i ISF-ordningen, er uklare og avhengige av avgrensingen i forhold til sykehjem. Departementet vil komme tilbake til saken i ordinær budsjettsammenheng.
Det påpekes at gjennom omdisponering av ressurser vil et skille mellom sykehusenes indremedisinske og kirurgiske beredskap gi muligheter for fylkeskommunale innsparinger.
Det uttales at det bør være muligheter for fylkeskommunale innsparinger ved rasjonalisering av vaktberedskapen særlig ved små sykehus, men at det er vanskelig å beregne de økonomiske konsekvensene.