1. Innledning
Regjeringen legger i proposisjonen fram en melding om den akuttmedisinske beredskapens organisering, finansiering og lovforankring.
Regjeringen vil stille krav til at den akuttmedisinske beredskapen skal planlegges og utføres under hensyn til at:
– Befolkningen skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester uansett hvor i landet de bor og innenfor en akseptabel og forutsigbar tidsramme.
– De faglige krav som stilles, skal være godt dokumentert ut fra erfaringsgrunnlag eller forskning.
– De økonomiske og personellmessige ressurser skal utnyttes best mulig.
– De akuttmedisinske tjenestene skal være en del av den ordinære helsetjenesten og inngå som en del av helseregionenes helseplaner som skal vedtas av Sosial- og helsedepartementet.
Det opplyses at meldingens vurderinger og forslag tar utgangspunkt i innstillingene til to utvalg som ble oppnevnt i 1997 for å vurdere ulike sider av den akuttmedisinske beredskapen, "Luftambulanseutvalget" (jf. NOU 1998:8 "Luftambulansetjenesten i Norge") og "Akuttutvalget" (jf. NOU 1998:9 "Hvis det haster - Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap".) Det redegjøres for hovedtrekkene i disse to innstillingene.
Det redegjøres for de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og for omfanget av virksomheten ved de ulike tjenestene.
Det uttales at den overordnede målsetningen er en akuttmedisinsk beredskap som har en høy faglig standard med klare avsvarsforhold, hensiktsmessig organisering, innarbeidede rutiner og gode tekniske løsninger, og som gir et mest mulig likeverdig tilbud til hele befolkningen. Etter departementets syn er det behov for en gjennomgang av dagens organisering av de akuttmedisinske tjenestene med fokus på om økonomiske og personellmessige ressurser brukes på en fornuftig og rasjonell måte.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, mener meldingen gir en god og utførlig beskrivelse av de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og sammenhengene mellom disse. Meldingen omhandler en rekke tiltak som tar sikte på å styrke den akuttmedisinske beredskapen, herunder akuttmedisinsk kommunikasjon, akuttberedskap i kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og akuttberedskapen i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen slutter seg til den overordnede målsettingen om høy faglig standard og et mest mulig likeverdig tilbud, forutsigbare ledd i den akuttmedisinske kjede, en mer stabil helsepersonellsituasjon og effektiv bruk av ressurser.
Komiteen vil understreke at den medisinske akuttberedskapen må gi et mest mulig likeverdig tilbud til hele befolkningen. Organiseringen av tjenesten må ta hensyn til at bosettingen i deler av landet er spredt,og at det mange steder er lang avstand til spesialiserte helsetilbud. I denne sammenheng vil komiteen peke på at det må være aksept for at forutsetningene er forskjellig, og at tjenestene derfor vil ha ulik utforming i ulike deler av landet.
Komiteen viser til at meldingen inneholder en rekke forslag som hver for seg kan bidra til at den akuttmedisinske beredskap kan bli bedre.
Komiteen viser videre til at akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet, den såkalte akuttmedisinske kjede. Imidlertid mangler meldingen etter komiteens mening tilstrekkelig fokusering på tiltak som kan sikre at alle leddene i kjeden samhandler på best mulig måte. Komiteen viser her til hovedmålsettingene som bl.a. forutsetter klare ansvarsforhold, hensiktsmessig organisering, innarbeidede rutiner og gode tekniske løsninger. Komiteen har merket seg at det i NOU 1998:9 påpekes at det er stort behov for økt samarbeid innen og på tvers av forvaltningsnivåene, og at oppgavene må løses i et regionalt perspektiv. Videre påpekes det at også dokumentasjon er mangelfull, og et behov for enhetlige registreringer av volum og kvalitet i tjenesten.
Komiteen mener det må stilles konkrete krav til at det etableres klare ansvarsforhold og egnede samarbeidsfora som forplikter alle ledd i den akuttmedisinske kjede, slik at best mulig samhandling kan finne sted når situasjonen gjør det påkrevet. For å kunne samhandle kreves egnede kommunikasjonssystemer, innføring av enhetlige systemer som kan sikre at nødvendig informasjon kan hentes der den finnes, og raskt bringes til hjelpepersonellet, samtidig som systemet sørger for registrering av data til dokumentasjon og kvalitetsutvikling.
Komiteen mener den akuttmedisinske kjeden må knyttes sammen ved hjelp av tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i form av integrert, enhetlig og standardisert system for kommunikasjon. Dette kan, etter komiteens oppfatning, sikre at alle ledd i kjeden på en trygg og sikker måte kan utveksle enhver nødvendig informasjon, herunder tale, journalopplysninger, undersøkelsesresultater, bilder m.m. Komiteen viser her til den statlige handlingsplanen "Si @ !" (I-1018-B).
Grunnlaget for tjenesten må være at øyeblikkelig hjelp-tjenestene i kommunene er velfungerende og forsvarlige. Komiteen vil understreke at der avstandene til sykehus er lange, er det viktig at dette kompenseres med å stille faglige krav til ambulanse- og luftambulansetjenesten.
Komiteen viser til at helseregionene i dag har ansvar for spesialisthelsetjenesten og for at de ulike ledd i den akuttmedisinske kjeden har en faglig høy standard og er rett dimensjonert i forhold til hverandre.
Komiteen viser til behandlingen av Ot.prp nr. 66 (2000-2001) og forslaget om at staten fra 1. januar 2002 tar over ansvaret for spesialisthelsetjenesten, herunder ambulansetjenesten.
Komiteen vil understreke viktigheten av forutsigbarhet i de ulike ledd i den akuttmedisinske kjeden. Tid er ofte en kritisk faktor, og det er svært viktig at tilbudene, organiseringen og den faglige kvaliteten innenfor det enkelte ledd i den akuttmedisinske kjeden er forutsigbar, både for befolkningen og helsepersonell. Det samme gjelder når situasjonen nødvendiggjør et samarbeid over kommune- og fylkesgrenser, spesielt i forbindelse med ulykker og hvor et stort antall skadede er involvert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på at mange lokalsykehus har store problemer med å rekruttere medisinske spesialister og er avhengig av å benytte leger i korttidsvikariater.
Komiteen mener dette er svært uheldig og er med på å svekke den akuttmedisinske beredskapen. Helsepersonell er nøkkelpersoner i den akuttmedisinske kjeden, og komiteen vil understreke at organiseringen av de ulike tjenestene må skje på en måte som kan virke rekrutterende og stabiliserende i forhold til helsepersonellsituasjonen.
Komiteen vil bemerke at det brukes store ressurser, både økonomiske og personellmessige, i den akuttmedisinske kjeden. Antall leger og sykepleiere har økt betydelig de siste årene, og komiteen mener at deres kompetanse kan utnyttes på en mer effektiv måte. Komiteen mener det er behov for en gjennomgang av organiseringen av de medisinske tjenestene, både de økonomiske og personellmessige ressurser, slik at de kan brukes på en mer fornuftig og rasjonell måte.