Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at det også i år er oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lands­orga-­nisasjonen i Norge (LO) og Regjeringen i drøftingene om årets trygdeoppgjør. Avtalen innebærer en økning av grunnbeløpet med kr 2 270 til kr 51 360 fra 1. mai 2001. Flertallet har merket seg at merutgiftene i folketrygden for 2001 blir ca. 3 868 mill. kroner, inkludert regulering av statspensjonene pr. 1. mai 2001. Helårsvirkningen anslås å bli 5 802 mill. kroner.

Flertallet viser til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 29. mai 2001 hvor beregningene av Fremskrittspartiets forslag anslås å gi en merutgift i 2001 på 3 600 mill. kroner utover det beløp partene ble enige om. Dette innebærer en merutgift på 5 395 mill. kroner på årsbasis.

Flertallet viser også til lønnsoppgjøret for 2000 hvor det ble avtalt å utvide ferien med fire dager, to i 2001 og to i 2002. Opptjening av ekstra feriedager fører ikke til økt årslønn for den enkelte, men lønnskostnadene pr. time vil øke med om lag 0,8 prosentpoeng hvert av årene på grunn av arbeidsgivers avsetning til feriepenger. Flertallet vil understreke at pensjonen skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt, og ikke tap av ferie.

Flertallet viser til at minstepensjonen for enslige vil øke med 4 068 kroner til 92 100 kroner og med 7 008 kroner til 158 520 kroner for ektepar. For de som ikke har opparbeidet seg egne tilleggspoeng ved yrkesdeltakelse, er særtillegget 79,33 pst. av grunnbeløpet ved høy sats og 74 pst. med lav sats.

Drøftelsene mellom partene førte til enighet. Partene la til grunn Stortingets forutsetninger i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999–2000) om å ta hensyn til både den forventede og historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsetting av grunnbeløpet. Flertallet er enig i at grunnbeløpet økes med 4,6 pst. Flertallet ser det som viktig at det ved denne veksten i grunnbeløpet og dermed også veksten i pensjonen med tilleggspensjon oppnås en inntektsutvikling for pensjonistene om lag på linje med yrkesaktive.

Flertallet vil understreke at det i forbindelse med tidligere reguleringer av grunnbeløpet, etter organisasjonenes ønske, også har vært lagt inn andre elementer enn bare økning av grunnbeløpet, og at utviklingen i minstepensjonen både for enslige og ektepar gjennomsnittlig har økt mer enn lønnsveksten i perioden 1967-2000.

Flertallet har merket seg at de særskilte skatte­reglene for pensjonister i hovedsak er en videreføring av skattereglene fra 1992. I 2001 utgjør fullt særfradrag i inntekt for hele året 17 640 kroner. Også den særskilte skatteavgrensningsregelen og satsen for trygdeavgift for pensjonsinntekt m.v. på 3 pst. må tas med ved sammenligning med yrkesaktive.

Flertallet ser fram til en avklaring av hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem i forbindelse med arbeidet i den nyoppnevnte pensjonskommisjon.

Flertallet støtter Regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for en trygghetsreform av folketrygden, hvor fondering av tilleggspensjonene vil være et sentralt virkemiddel. Disse medlemmer viser til at det tidlig i denne perioden ble avgitt to omfattende offentlige utredninger om pensjonsspørsmål, Moland-utvalget om fondering og Olsen-utvalget om fleksibel pensjonsalder. Disse medlemmer mener disse utredningene utgjør et godt grunnlag for å fatte beslutninger om endringer i pensjonssystemene og er skuffet over at Regjeringen ikke vil følge opp disse utredningene med forslag for Stortinget, og i stedet utsetter et nødvendig politisk veivalg i påvente av enda en utredning, nå fra den såkalte pensjonskommisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, viser til at drøftingene mellom staten og organisasjonene - NPF, LO og FFO - er avsluttet med enighet om den beløpsmessige økningen av grunnbeløpet for 2001. Disse medlemmer har imidlertid også merket seg at organisasjonene krevde en økning av grunnbeløpet (G) på 5,35 pst. fra 1. mai 2001, mens den foreslåtte økningen ifølge St.prp. nr. 89 (2000-2001) representerer 4,6 pst. Organisasjonene krevde også under forhandlingene en opptrappingsplan for grunnbeløpet for å kompensere for underregulering gjennom mange år. Organisasjonene krever at grunnbeløpet økes med 2,5 pst. pr. år for å nå målsettingen om 2/3 pensjon i 2007, slik disse medlemmer vil vise til at målsettingen har vært siden systemet med grunnbeløp ble utformet og vedtatt i 1967.

Disse medlemmer kan heller ikke se at kompensasjon for to nye feriedager i 2001 på noen måte er lagt inn i trygdeoppgjøret for 2001. Disse medlemmer ser det som viktig at pensjonistenes lønnsvekt følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet for øvrig, slik intensjonen var ved innføringen av folketrygden, og slik målsettingen for utviklingen frem til 2007 har vært, da trygden etter planen skal være fullt utbygget.

Det er etter disse medlemmers mening uheldig dersom pensjonister, særlig alders- og uførepensjonister, som ofte er avhengig av helsetjenester, sakker akterut i sin inntektsutvikling samtidig som egenandelene i helsevesenet øker jevnt.

Ifølge St.prp. nr. 89 (2000-2001) har økningen av grunnbeløpet vært noe svakere enn lønnsveksten for yrkesaktive fra 1995 til 2000. Disse medlemmer vil imidlertid vise til Norsk Pensjonistforbunds utredning om folketrygden som pensjonssystem som ble utgitt i oktober 2000. I utredningen påvises den underregulering grunnbeløpet har vært gjenstand for siden 1967 da folketrygden ble innført, og det sies følgende.:

"Taperne er de yrkesaktive som har tjent opp tilleggspensjon i Folketrygden fra 1967. For en vanlig gjennomsnittsinntekt beløper dette tapet seg til mellom 30.000 og 40.000 kroner pr. år som pensjonist."

Disse medlemmer anser det som uverdig og lite ønskelig at pensjonistene ikke følger med den vanlige inntektsutviklingen i samfunnet, og at utviklingen avviker fra det som ble vedtatt ved folketrygdens innføring. Disse medlemmer mener de årlige trygdeoppgjør bør være en del av en mer langsiktig prosess som tar sikte på å nå det mål som opprinnelig ble lagt for full utbygging av folketrygdens system i 2007. Den generelle oppbygging av systemet som ble vedtatt i 1967 og lagt til grunn for utviklingen frem mot full utbygging, står etter disse medlemmers mening fast og er ikke endret gjennom vedtak i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor hevde at den langsiktige utviklingen må vektlegges i større grad enn det som har vært vanlig ved de årlige trygdeoppgjør. Skal man nå den fastsatte målsetting i 2007 om full opptjening på bakgrunn av 40 års yrkesaktiv innsats med kompensasjon på 2/3 av lønnsinntekt, anser disse medlemmer det nødvendig å heve verdien av grunnbeløpet til 1990-nivå ved dette oppgjøret. Disse medlemmer mener at dette vil danne et godt grunnlag for et fullt utviklet system i 2007 i tråd med vedtaket fra folketrygdens innføring i 1967.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 53 470 pr. 1. mai 2001."

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, økes med	17 000 000
		fra kr 293 000 000 til kr 310 000 000
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, økes med	42 000 000
		fra kr 710 000 000 til kr 752 000 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd, økes med	11 000 000
		fra kr 185 000 000 til kr 196 000 000
666		Avtalefestet pensjon
	70	Tilskudd, økes med	30 000 000
		fra kr 497 000 000 til kr 527 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med	284 000 000
		fra kr 4 637 000 000 til kr 4 921 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med	22 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 362 000 000
2660		Uførhet
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	741 000 000
		fra kr 12 734 000 000 til kr 13 475 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med	1 082 000 000
		fra kr 18 404 000 000 til kr 19 486 000 000
	72	Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med	76 000 000
		fra kr 1 276 000 000 til kr 1 352 000 000
2662		Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
	70	Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med	4 000 000
		fra kr 76 000 000 til kr 80 000 000
2663		Medisinsk rehabilitering
	70	Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, økes med	278 000 000
		fra kr 4 491 000 000 til kr 4 769 000 000
	72	Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, økes med	13 000 000
		fra kr 220 000 000 til kr 233 000 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	1 598 000 000
		fra kr 26 858 000 000 til kr 28 456 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med	2 036 000 000
		fra kr 34 225 000 000 til kr 36 261 000 000
	72	Ventetillegg, overslagsbevilgning, økes med	11 000 000
		fra kr 178 000 000 til kr 189 000 000
	73	Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med	318 000 000
		fra kr 5 345 000 000 til kr 5 663 000 000
2680		Etterlattepensjonister
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	66 000 000
		fra kr 1 115 000 000 til kr 1 181 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med	57 000 000
		fra kr 962 000 000 til kr 1 019 000 000
	72	Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med	4 000 000
		fra kr 63 000 000 til kr 67 000 000
2683		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med	125 000 000
		fra kr 1 955 000 000 til kr 2 080 000 000"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, vil påpeke at det er oppnådd enighet mellom partene i trygdeoppgjøret for 2001. Selv om dette medlemmener at trygdeoppgjøret skal følge den generelle lønnsutviklingen, finner dette medlem ikke å kunne gå mot et oppgjør som partene er enige om.

Dette medlem vil understreke behovet for en oppjustering av grunnbeløpet i årene fram til 2007, slik at fullt opptjent pensjon i folketrygden innebærer 2/3 av lønnsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ved de fremtidige trygdeoppgjør legge til grunn at full opptjening i folketrygden når trygden er fullt utbygget i 2007, skal utgjøre 2/3 av lønnsinntekten i tråd med forutsetningene ved folketrygdens innføring i 1967."