Regjeringen har som strategisk mål for reduserte utslipp av klimagasser at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Når det gjelder klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012, har Regjeringen som nasjonalt resultatmål at disse ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn i 1990.

All forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses.

Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres, slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades.

Regjeringen har som strategisk mål at støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Støyplagen skal reduseres med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999.

Komiteens merknader

Kyoto-avtalen

Komiteen viser til at Norge etter Kyoto-protokollen kun skal ha 1 pst. høyere utslipp av klimagasser i 2012 sammenlignet med 1990.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen i vår tid. FNs klimapanel slo fast i sin siste rapport i februar 2001 at den økte konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fører til global temperaturøkning, hevet havnivå, mer ekstremvær som storm og store nedbørsmengder, flom og tap av biologisk mangfold. Dette vil ha konsekvenser, særlig for den sørlige del av verden, i form av tapt livsgrunnlag, bosted og matvareproduksjon.

Flertallet viser til at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om "Virkemidler i klimapolitikken". Dette er viktig for å markere at Norge står på Kyoto-forpliktelsen med hensyn til å vise demonstrerbar framgang innen 2005.

Flertallet understreker nødvendigheten av at Norge og andre land nå står fast på sine forpliktelser med sikte på å iverksette nødvendige tiltak.

Flertallet ser med bekymring på at USA har vurdert å trekke seg fra Kyoto-avtalen.

Flertallet presiserer det faktum at Norge og de fleste andre land har ratifisert selve Klimakonvensjonen fra Rio-møtet i 1992. Flertallet viser til at dette forplikter oss og andre land til å iverksette nasjonale strategier og tiltak med sikte på å redusere utslippene av gasser som vil endre vårt felles globale klima. Flertallet viser til at dette vil kreve langt sterkere reduksjoner av klimagassutslippene enn det Kyoto-avtalen legger opp til, men at avtalen er og blir et første viktig skritt for å komme igang.

Flertallet mener en nasjonal plan for å nå klimamålsettingene på kort og lang sikt er meget viktig, også for å tydeliggjøre de rammebetingelser som de ulike sektorer i økende grad må forholde seg til.

Flertallet vil gi arbeidet med oppfølgingen av forpliktelsene i forhold til Kyoto-avtalen høy prioritet, og mener det bør utarbeides en nasjonal klimaplan for å ta vår del av forpliktelsene hjemme.

I klimasammenheng er energipolitikken sentral. Satsing på energisparing og ny fornybar energi vil gi reduserte utslipp i Norge og i de land Norge eksporterer energi til.

Flertallet mener det må satses betydelig mer på forskning også innen alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet og planteolje/biodiesel. Det er viktig å legge forholdene til rette for framtidig bruk av hydrogengass.

Flertallet viser til at et nasjonalt kvotesystem bør etableres uavhengig av hva som skjer i klimaforhandlingene internasjonalt. Det er ikke akseptabelt å avvente en iverksettelse av kvotesystemet til en ser om Kyoto-protokollen blir ratifisert.

Gjennomføringen av det nasjonale kvotesystemet og handlingsplanen forutsetter tiltak innen oljevirksomheten, avfallsindustrien, transportsektoren og den kraftkrevende industri. Skatte- og avgiftspolitikken må brukes aktivt for å fremme reduksjon av utslipp.

Kraftmarkedet er blitt internasjonalt, det vil si at også Norge importerer forurensende kullkraft fra Danmark.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det ikke er forsvarlig at den rike delen av verden skal fortsette å øke sine utslipp av farlige klimagasser. Dersom vi fortsetter forbruket av fossil energi på samme måte som i dag, kan vi oppleve en firedobling av CO2-utslippene i verden i løpet av de neste 125 årene.

Det betyr at vi må redusere våre utslipp betydelig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at i april 1998, kun 6 måneder etter at Kyoto-forhandlingene var avsluttet, la sentrumsregjeringen fram forslag som kunne oppfylle om lag halvparten av Norges forpliktelser så tidlig som i 2005.

Disse medlemmer uttrykker forbauselse over at den varslede stortingsmeldingen om et nasjonalt kvotesystem ennå ikke har kommet til Stortinget og forventer derfor at denne meldingen legges frem for Stortinget innen utgangen av inneværende sesjon.

Disse medlemmer viser til at internasjonale kvotekjøp for bruk av fleksible mekanismer etter Kyoto-avtalen kun skal være et supplement til nasjonale tiltak.En reduksjon av klimagasser er mulig bare gjennom en aktiv byrdefordeling mellom ulike nasjoner og virksomheter.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere klimagassutslippene fra oljevirksomheten. Innenfor transportsektoren er en hovedutfordring å redusere transportbehovet og vri transporten i miljøvennlig retning.

For å begrense vårt energiforbruk og legge til rette for større energifleksibilitet blir derfor nye fornybare energikilder og energiøkonomisering en sentral del av energipolitikken i årene framover.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 229 (2000-2001), Innst. S. nr. 263 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001).

Disse medlemmer vil fortsette satsingen på energiøkonomisering og nye fornybare energikilder og sørge for at målsettingene i energimeldingen følges opp. Disse medlemmer mener det er et mål å få bygget en infrastruktur for vannbåren varme, og at vannbåren varme må være hovedregelen i nye bygg over 1 000 m2. Disse medlemmer vil innføre strengere krav til bruk av energi i bygninger gjennom skjerping av byggeforskriftene.

Disse medlemmer mener videre at kraftproduksjon av naturgass uten CO2-rensing vil føre til betydelig økning i klimautslippene. Flere norske miljøer har presentert teknologi for gasskraftproduksjon der CO2-utslippene er sterkt reduserte. Strenge miljøkrav kombinert med bedre rammevilkår for ny teknologi vil øke sjansene for at norske aktører vil finne det lønnsomt å utvikle gasskraftverk som nesten ikke gir utslipp. Ved å stimulere slik forskning kan Norge bli et foregangsland på området. Disse medlemmer vil ikke bygge gasskraftverk med gammeldags teknologi.

Disse medlemmer mener at Norge må samarbeide med de landene som ønsker å ratifisere Kyoto-avtalen, og peker på behovet for at avtalen ratifiseres og trer i kraft så raskt som mulig, uavhengig av hvordan den amerikanske administrasjonen stiller seg.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om ratifikasjon av Kyoto-protokollen så snart som mulig etter at 6. partskonferanse (COP 6) er avsluttet i Bonn i Tyskland."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at de såkalte klimagassene er blitt et internasjonalt anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store forpliktelser for å redusere utslippene. Klimapolitikken, som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Disse medlemmer mener derfor man bør være rimelig sikker på sammenhengen mellom utslipp og klimapåvirkning, før eventuelle inngripende reguleringer settes i verk.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene er en naturlig del av jordens utvikling og har pågått til alle tider. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller endre den naturlige gangen på klimaendringene. Disse medlemmer viser til at dette spørsmålet er svært omdiskutert og FNs klimapanel baserer sine anslag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Disse medlemmer vil vise til at de menneskelige utslipp er så vidt begrenset i forhold til naturens egenproduksjon av klimagasser, at det er like sannsynlig at menneskelig aktivitet ikke er årsaken til de klimaendringer forskere mener å ha påvist.

Disse medlemmer vil åpne for en åpen og fordomsfri debatt vedrørende premissene fra FNs klimapanel og de antagelser man i dag legger til grunn for tiltak innen området.

Disse medlemmer vil arbeide for at også forskere som har motforestillinger til dagens klimapolitikk, får forskningsmidler, for derved å fremskaffe et bredere grunnlag for politiske beslutninger.

Disse medlemmer vil kreve at skader som resultat av eventuelle klimaendringer skal kunne måles eller kvantifiseres ved risikoanalytiske metoder, og ikke bare antas ut fra hypotetiske teorier.

Disse medlemmer vil kreve at miljøavgifter skal være øremerket for miljøforbedring eller utvikling av miljøteknologi, og ikke bare være en fiskal avgift for inntekt til staten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen bør være en forpliktende nasjonal målsetning, og fremmer derfor følgende forslag:

"Det norske utslippet av drivhusgasser skal ikke være mer enn 1 prosent høyere i 2012 enn det var i 1990."