Helse- og miljøfarlige kjemikalier
Regjeringen har som strategisk mål for redusert påvirkning av helse- og miljøfarlige kjemikalier at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.
Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for redusert påvirkning av helse- og miljøfarlige kjemikalier:
-
– Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010.
-
– Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres for å stanse utslippene innen 2020.
-
– Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig.
-
– Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.
Komiteen viser til at Regjeringen har som strategisk mål at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Komiteen støtter dette målet.
Komiteen viser til at flere farlige kjemikalier brytes svært langsomt ned i naturen, de hoper seg opp i næringskjedene og er en alvorlig trussel mot det biologiske mangfold, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner.
Komiteen viser til at noen av de farligste miljøgiftene er PCB og dioksiner, og komiteen mener det er svært viktig å ta hånd om og redusere/forby bruken av disse miljøgiftene.
Komiteen legger prinsippet om at forurenser skal betale til grunn. I mange tilfeller er imidlertid ansvarsforholdene for gamle synder uklare. Dette fraskriver imidlertid ikke næringslivet for ansvar.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det derfor bør utredes hvordan næringslivet direkte og indirekte kan bidra til å bygge opp et opprydningsfond "for gamle miljøsynder". Et slikt fond bør etableres i et samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å fjerne miljøgiftene fra naturen eller begrense skadevirkningene.
Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede ulike modeller og legge frem forslag om etablering av et opprydningsfond i samarbeid mellom myndighetene og næringslivet. Fondet skal benyttes til å rydde opp i gamle miljøsynder/fjerne miljøgifter fra naturen."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeidet med å rydde opp i gamle miljøsynder har vært nedprioritert gjennom mange år. Disse medlemmer viser til at partiene har foreslått å sette av økte midler til bl.a. PCB-opprydding, men at slike forslag har blitt nedstemt i Stortinget. Omfanget av miljøgifter på avveie er stort. Beregninger viser at kostnadene knyttet til det å fjerne miljøgifter fra naturen eller begrense skadene er store.
Komiteen viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en plan for et systematisk arbeid med sikte på å rydde opp og ufarliggjøre de miljøgifter som bl.a. ligger som trusler i våre fjorder.
Komiteen viser til at Regjeringen som en oppstart på dette arbeidet vil gjennomføre et pilotprosjekt i Sandefjord med formell oppstart i høst, sannsynligvis medio august. Komiteen viser til at Regjeringen i denne sammenhengen ønsker å få mer kunnskap om en rekke sentrale forhold som berører disse miljøproblemene:
– Faglig kunnskap om effekter av å begynne å grave i sedimenter der bl.a. PCB og andre miljøgifter er lagret, herunder alternative måter å fjerne slike sedimenter på.
– Faglig kunnskap om hvordan slike sedimenter kan lagres/ufarliggjøres på kort og lang sikt.
– Det juridiske grunnlag for at staten sammen med kommunene også kan sikre at næringslivet, dvs. de bedrifter som har bidratt til dette problemet, kan trekkes inn og ansvarliggjøres i forhold til den opprydding som er nødvendig.
Komiteen viser til at staten har støttet dette prosjektet med 11 mill. kroner.
Komiteen vil uttrykke støtte til det opprydningsarbeidet som nå er varslet og satt igang og vil vise til nødvendigheten av at myndighetene utvikler pilotprosjekter som sikrer en faglig god plattform for hvordan dette kompliserte arbeidet skal utvikles over tid. Komiteen mener det er viktig at staten og de involverte kommuner utvikler et godt samarbeid i denne typen prosjekter slik at forurenseren trekkes med og tar sitt ansvar for å få tilbake rene norske fjorder for kommende generasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at alle opprydningsprosjekter i forbindelse med miljøgifter vil måtte gå over lang tid, dvs. generasjonsprosjekter, der de totale kostnader vil ligge på anslagsvis over 30 mrd. kroner.
Komiteen viser til Dokument nr. 8:38 (2000-2001) hvor det fremmes forslag om at Regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB. Komiteen har merket seg brevet fra statsråd Bjerke til komiteen, datert 30. mars 2001, som er vedlagt innstillingen. I brevet viser statsråden til St.meld. 24 (2000-2001), og varsler en bred presentasjon av arbeidet med oppryddingen i forurensede sedimenter allerede i 2001. Stortinget vil få presentert en strategi for det videre oppryddingsarbeidet av de forurensede sedimenter, og en vurdering av aktuelle virkemidler og tiltak for å følge opp strategien.
Komiteen er bekymret for den store utbredelse som PCB-giften har, både i Norge og globalt. Komiteen viser til "Stockholmkonvensjonen mot miljøgifter" som innebærer å begrense eller forby de 12 farligste organiske miljøgiftene som er minst nedbrytbare, herunder PCB. Behovet for en internasjonal avtale på dette området er påkrevet, og det er derfor viktig at hvert enkelt land igangsetter nødvendige tiltak for å oppfylle konvensjonens intensjon og mål. I denne sammenheng må selvsagt også Norge ta sin del av ansvaret.
Komiteen støtter derfor forslaget i Dokument nr. 8:38 (2000-2001).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er imidlertid bekymret over det lave ambisjonsnivået det ser ut til at Arbeiderparti-regjeringen vil legge seg på. Det vises i den forbindelse til at det kun er varslet ett pilotprosjekt. Flertallet mener det er nødvendig å heve ambisjonsnivået. For å høste erfaring vil det være viktig å iverksette flere prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at det er tatt flere lokale initiativ for å starte oppryddingsarbeidet, bl.a. fra Byrådet i Oslo for å begrense faren knyttet til miljøgiftene i Oslo Havn.
Gjennom høringsrunden til St.meld. nr. 24 (2000-2001) er komiteen blitt kjent med at minst 200 tonn PCB finnes i isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975. Det antas at hovedvekten av PCB-ruter skiftes ut i år og de neste to årene. Komiteen er kjent med at utskiftingen av PCB-ruter er et akutt forurensningsproblem, og komiteen ber Regjeringen om hurtig å arbeide fram en praktisk og kostnadseffektiv løsning for innsamling og destruksjon av disse rutene, eksempelvis regionale mottak som på en kontrollert måte kan separere glass og karm.
Komiteen ber Regjeringen videre se på miljøriktige løsninger og gjenvinnings- og sluttbehandling av glass og karm.
Komiteen er informert om at innlevering av PCB-ruter i dag i praksis er fraværende på grunn av høye leveringskostnader og ulike leveringsbetingelser. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere muligheten for økonomiske støtteordninger for å få etablert den nødvendige innsamlingsordningen.
Komiteen viser til at eldre isolerruter inneholder PCB. Innen fem år er de fleste av disse rutene skiftet ut. Mindre enn 2 pst. av antatt utskiftingsmengde når frem til innsamlingssystemet for PCB-holdige isolerglass. Det innebærer at om lag 200 tonn ren PCB er på vei mot norske fyllplasser. Miljøgifter på avveie representerer et alvorlig miljøproblem.
Komiteen mener at deponering av PCB-holdige isolerglass er uakseptabelt. Det bør derfor etableres et system hvor staten helt eller delvis dekker kostnadene knyttet til innsamling og sanering. Komiteen vil også peke på forslag fra bygge- og anleggsnæringen om å etablere en avtale med de berørte bransjer som sikrer gratis innlevering av dette avfallet. Komiteen vil be departementet vurdere dette.
På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for år 2002 fremme forslag om et system for innsamling og sanering av PCB-holdige isolerglass som skiftes ut."
Komiteen viser til at det på dette området er behov for strakstiltak for å ta hånd om PCB-holdige isolerglass som allerede er skiftet ut. Komiteen ber Regjeringen bidra med strakstiltak som hindrer ytterligere PCB-forurensning i deponiene.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer å innføre forbud mot bruk av kobber, krom og arsen i impregnering av trevirke.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at dette er den riktige veien å gå, men flertallet mener dette må skje over tid slik at bransjen får tid å tilpasse seg de nye reglene. Flertallet ber Regjeringen arbeide aktivt i forhold til byggebransjen for om mulig å finne midlertidige løsninger som gir miljøgevinster.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har arbeidet for et forbud mot bruk av impregnerte materialer med krom og arsen helt siden 1988. Dette var året da Sverige innførte bruksbegrensning mot slike materialer. Det er etter dette medlems mening derfor ikke holdbart å utsette forbudet mot slike materialer med argumentet om at bransjen trenger tid til å tilpasse seg de nye reglene. 13 år burde være nok tid til å tilpasse seg. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot bruk av krom, kobber og arsen i impregnering av trevirke, senest i budsjettet for 2002."