Regjeringen har som strategisk mål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og framtidens mennesker.

Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer:

• – Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 pst. årlig.

• – Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.

• – Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.

Komiteens merknader

Komiteen ser positivt på at det vurderes å legge et større ansvar for kulturminner over fra sentralt og regionalt nivå til kommunene. Komiteen er imidlertid opptatt av at dette ikke må føre til et svekket vern av kulturminner, men at et lokalt ansvar i større grad vil bidra til et bedre samarbeid mellom private og offentlige interesser.

Komiteen mener at skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredden og mangfoldet i bygningsarven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg svaret fra miljøvernministeren, datert 25. april 2001, angående nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. Flertallet mener svaret bærer bud om store muligheter for at nordnorsk skjærgård, som omfatter deler av Vega kommune, er aktuell som nominasjonsområde til UNESCOs verdensarvliste, og ber Miljøverndepartementet arbeide aktivt for at dette skal bli en realitet.

Flertallet viser til at man i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) ba om at Regjeringen i løpet av 2000 skulle legge fram et forslag til et kulturminnefond. Flertallet mener fortsatt at dette er en viktig sak for å kunne ha økonomiske muligheter, spesielt for private interessenter, til å ta vare på våre kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at et bredt flertall på Stortinget i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) ba Regjeringen i løpet av 2000 å legge frem forslag til et kulturminnefond. Disse medlemmer reagerer på Regjeringens manglende vilje til å følge opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å følge opp Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) om å etablere et kulturminnefond i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."

Komiteen viser til at det gjøres en særlig innsats for å bevare de mobile og flytende kulturminner gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse. Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern. Når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner, skal staten bære de merkostnader fredningen innebærer, enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning til eier. Utgifter til granskning av automatisk fredete kulturminner skal bæres av staten.

Eier skal ikke betale skatter og avgifter for restaurering og vedlikehold av fredete og verneverdige objekter.