Regjeringen har som strategisk mål for friluftslivsarbeidet at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for friluftslivsarbeidet:

• – Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.

• – Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.

• – Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.

• – Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Komiteens merknader

Komiteen viser til den framlagte St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet.

Komiteen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 24 (2000-2001) har trukket opp noen mål og virkemidler for friluftslivspolitikken i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener disse målene og virkemidlene danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med å legge til rette for at alle skal ha muligheten til å nyttiggjøre seg ulike former for friluftsliv. Den utgjør også et godt grunnlag for det videre arbeidet med St.meld. nr. 39 (2000-2001) om friluftsliv.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener naturopplevelser må være tilgjengelige for allmennheten. Derfor er det viktig at det settes av mer ressurser slik at friluftsarealer kan sikres for allmennheten. Dette flertallet mener at arealer som blir frigjort på grunn av omleggingen av det norske forsvaret bør legges ut til friområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er bekymret for utviklingen i strandsonen, der en ser en omfattende bruk av dispensasjoner og begrensning av allmennhetens adgang til områder i strandsonen. Denne utviklingen må kartlegges. Den krever innstramninger, og nye virkemidler for å bøte på situasjonen må vurderes. Det vises for øvrig til fremtidig behandling av St.meld. nr. 39 (2000-2001) om friluftsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at mulighet for naturopplevelser er viktig for folks naturforståelse og miljøengasjement. Disse medlemmer mener at den private eiendomsrett er den som best sikrer en forsvarlig forvaltning av naturområder. Private grunneiere har personlig interesse av å forvalte sin eiendom i et langsiktig perspektiv slik at verdiene holdes i hevd gjennom hele livsløpet og kan overlates til neste generasjon i minst like god stand som i dag. Disse medlemmer er samtidig opptatt av å bevare allemannretten til fri ferdsel i utmark og sikre adgangen til naturområdene.

Disse medlemmer vil vise til at en rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre allemannsretten. Derfor er det etter disse medlemmers syn viktig å sikre at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten uten at den private eiendomsrett svekkes.

Disse medlemmer vil komme tilbake til enkelthetene i den fremlagte meldingen når den skal behandles i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at staten har sikret store områder langs kysten og langs vassdrag til friluftsformål, blant annet gjennom byggeforbudet i strandsonen. For å øke tilgangen på friluftsområder må staten både kjøpe eiendommer og legge ut egnede statseide områder til friluftsformål. Kystområder som tidligere var disponert til forsvarsformål er spesielt aktuelle. Høyre ønsker ikke ytterligere innstramning i kommunenes muligheter til å gi dispensasjon fra byggeforbudet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at fritidsfiske er en positiv fritidssyssel, og da er det etter flertallets syn feil av staten å avgiftsbelegge innlandsfiske, noe som både er hemmende på friluftsaktivitetene og oppfattes byråkratisk. I tillegg til en statlig avgift kommer det ofte en ekstra avgift for å fiske i spesielle ferskvann, enten disse eies av staten eller av private. Flertallet viser til at barn under 16 år slipper å betale avgift.

Flertallet er svært positive til de signalene som Direktoratet for naturforvaltning kom med om å fjerne fiskeravgiften.

Komiteen er kjent med at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (2000-2001) foreslår å fjerne fiskeravgiften for innlandsfiske.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle den statlige fiskeravgiften for innlandsfiske."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at konsekvenser ved bortfall av fiskeravgift til staten er på om lag 11 mill. kroner og ber Regjeringen ta hensyn til dette under den ordinære budsjettbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er oppmerksom på at dette betyr et inntektstap på om lag 11 mill. kroner for staten, og at dette er penger som stort sett blir brukt til å kultivere fiskevann og fremme forskning på ferskvannsfiske. Dette må dekkes opp uten at inndekningen skal gå ut over brukergrupper og/eller frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at dette må dekkes opp ved omprioriteringer innenfor departementets budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter for øvrig strategisk mål og nasjonalt resultatmål når det gjelder friluftslivet, og peker på betydningen av å ha sterke organisasjoner som kan informere om og motivere til kunnskap om og forståelse for naturen. Disse medlemmer ønsker at friluftsorganisasjoner får bedrede økonomiske rammer som gjør dem i stand til å gjøre denne viktige jobben, og ønsker at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2002.