FO § 4 første ledd bestemmer at Stortinget og avdelingene skal velge presidenter og sekretærer ved begynnelsen av hvert nytt Storting, og siste ledd har regler om hvilket flertall som kreves. Det står ikke noe i § 4 om hvordan avstemningen skal foregå. "Ifølge vanlig praksis skal valg av president og visepresident foregå ved skriftlig votering" har fungerende president sagt hvert år i Stortingets og avdelingenes møter før valgene. Denne praksis er sannsynlig­vis gammel.

Om Stortingets avstemninger generelt bestemmer FO § 44 første ledd bokstav d at skriftlig avstemning (sedler uten underskrift) "brukes bare ved valg". Dette kan ikke forstås slik at skriftlig avstemning alltid skal brukes ved valg. De fleste valg i Stortinget blir avgjort ved den vanlige avstem­nings­må­ten sitte/reise seg. Dette skjer vanligvis når det ikke foreligger motkan­didat mot noen foreslått kandidat. Ifølge praksis brukes sedler uten under­skrift når det er fremmet flere forslag til samme verv.

Stortingsrepresentantene har ikke anledning til å avstå fra å stemme. Unntak fra dette gjelder bare ved skriftlige avstemninger, hvor det er anledning til å levere blank stemmeseddel, jf. § 45 første ledd bokstav b, der det heter at blanke stemmesedler skal ikke telle med ved selve stemmeopp­gjøret. Når et valg foretas ved den vanlige sitte/reise seg-metoden, er det ikke mulig å stemme blankt. Ved valg kan det generelt være grunn til å gi anledning til å avgi blank stemme, men man har altså ikke trukket den konsekvens av dette at det uten videre skal holdes skriftlig avstemning ved alle valg, bortsett fra valg på presidenter og visepresidenter. Hensynet til dem som måtte ønske å stemme blankt, taler imidlertid for at valget holdes skriftlig når noen ber om dette, selv om det ikke fore­ligger motforslag på kandidater.

Presidentskapet finner at det vil være en fordel at de generelle reglene om skriftlig avstemning i § 44 første ledd bokstav d også regulerer spørsmålet om i hvilke tilfelle avstemningen skal foregå på denne måten. Det foreslås derfor tilføyd at avstemning ved sedler uten underskrift skal brukes når det er fremmet flere forslag til samme verv, eller når en tilstedeværende representant krever det, eller når forsamlingen vedtar det etter forslag av presidenten. En slik regel vil ikke innebære nevne­verdige endringer i forhold til praksis hittil, når det gjelder andre valg enn av presidenter og visepre­sidenter. Disse generelle reglene vil gjelde også for valg av presidenter og visepresi­denter, hvis det ikke blir fastsatt unntak for disse.

Det forhold at avstemningen alltid foregår skriftlig ved valg av president og visepresident i Stortinget og avdelingene, selv om det bare er fremmet ett forslag til vedkommende verv, skiller seg som nevnt ut fra praksis ved andre valg i Stor­tinget. Presidentskapet finner at det er grunn til å opprettholde nåværende praksis ved det første valg i valgperioden av presidenter og visepresidenter. Ved de senere konstitueringene derimot, kan det fremstå som unødvendig omstende­lig å holde skriftlig avstemning når det ikke er fremmet forslag på motkandidat, og når det heller ikke blir forlangt skriftlig avstemning. Hertil kommer at det kan virke uverdig med det omfang av blanke stemmer og "strøstemmer" som man til tider har hatt. Under henvisning til dette foreslår Presidentskapet tatt inn i § 4 femte ledd en særregel om at det første valg i valg­perioden av presidenter og visepre­si­denter alltid skal foretas skriftlig, men at de senere valgene i valgperio­den skal følge de generel­le regler om valg som foreslås tatt inn i § 44.