Presidentskapet har drøftet gjeldende regler og praksis for behandling av private forslag (Dok. nr. 8-forslag). Bakgrunnen for overveielsene har vært det faktum at det brukes forholdsvis betydelige ressurser til arbeidet med slike forslag, både i stortings­komiteene og i departementene, når de sistnevnte utreder eller uttaler seg om forslag. Denne ressursbruken bør sees i sammenheng med at få private forslag blir bifalt, og at det i en del tilfelle er sannsynlig allerede når forslaget blir fremsatt at det ikke vil bli bifalt.

FO § 28 tredje ledd bestemmer hvilke valgmuligheter med hensyn til behandlings­måte vedkommende ting har når "nye saker, herunder forslag" blir referert. Over­sendelse til komité etter bokstav b er her bare en av mulighetene, men som kjent skjer dette i praksis alltid med nye saker fra regjeringen, og med de aller fleste private forslag. Etter boks­tav d kan en ny sak imidlertid tas opp til avgjørelse straks, hvis ikke presi­den­ten eller 1/5 av de tilstede­værende medlem­mer motsetter seg dette. Etter bokstav c kan saken legges ut til gjennomsyn for tingets medlem­mer i minst en dag og der­etter føres opp på kartet til behandling. Det har hendt noen få ganger at en av behandlings­måtene etter c eller d er blitt fulgt for private forslag.

Etter bokstav e kan tinget bestemme at en sak skal "avvises eller ikke tas under behandling". Avvis­ning kan være aktuelt av en formell grunn, som at Stortinget ikke har kompetanse etter Grunn­­­loven til å vedta det som er foreslått, eller at saken er avgjort av Stortinget i samme samling, jf. FO § 47. Meningen med alter­nativet " ikke tas under behandling" var ifølge forarbeidene (Innst. S. nr. 439 (1976-1977)) at dette særlig kunne brukes i tilfelle hvor det på slutten av sesjonen ble gjort vedtak om at en sak ikke skulle tas under behandling av det sittende Storting. Senere har det hendt enkelte ganger at det med en rent politisk begrunnelse er blitt vedtatt at et privat forslag ikke skulle tas under behandling.

FO § 29 annet ledd inneholder bestemmelser om komitébehandlingen av private forslag. Etter ordly­den gjelder reglene bare for private lovforslag, men de må antas å gjelde analogisk for andre private forslag. Leddet skisserer tre mulig­heter for komi­té­be­handlingen: 1) Komiteen finner at det er behov for nærmere utredning av forslaget før standpunkt tas til det - i så fall bør komiteen innstille på at forslaget sendes til regjeringen til utredning og uttalelse. 2) Komiteen finner at forslaget helt eller delvis bør imøtekommes, og at saken egner seg for avgjørelse uten nærme­re utredning. I så fall skal komiteen innhente uttalelse fra statsråden før den avgir reali­tets­innstilling. 3) "Finner komiteen det utvilsomt at forslaget ikke fortje­ner Stor­tin­­gets tilslutning, bør den uten videre fremme innstilling om at forslaget ikke bifalles." I de sistnevnte tilfelle er det altså ikke nødvendig å innhente utta­lel­se fra statsråden. Vanlig praksis synes likevel å være at private forslag nærmest automa­tisk blir oversendt til statsråden med anmodning om uttalelse. I mange tilfelle ned­leg­ges det et betydelig arbeid i departementene med slike uttalelser.

Både under henvisning til reglene i § 29 annet ledd og til reelle hensyn, bør komite­ene - etter Presidentskapets oppfatning - i større grad gjøre seg opp en mening om innhol­det i private forslag før de tar stilling til om departementet skal bes om uttalelse. Komiteen bør ikke be departementet om uttalelse dersom komitéflertallet allerede før dette blir gjort, mener at forslaget ikke bør bifalles.

Presidentskapet fremmer forslag om å endre ordlyden i FO § 29 annet ledd for å klargjøre at bestemmelsen gjelder alle private forslag - ikke bare lovforslag.

Første punktum i annet ledd kan forstås slik at private lovforslag alltid skal sendes til komité. Det vil i tilfelle si at de andre mulige behandlingsmåtene etter § 28 tredje ledd, som det er redegjort for ovenfor, ikke står åpne. Etter President­skapets oppfatning bør de forskjellige behandlings­måtene som § 28 tredje ledd hjemler, stå åpne også for private lovforslag. Derfor foreslås ordlyden i § 29 første punktum forandret også på dette punkt.

Når Presidentskapet foreslår behandlingsmåten for et private forslag, blir det vurdert om det i stedet for oversendelse til komité bør innstilles på at for­sla­get føres opp på kartet til behandling i et senere møte, jf. FO § 28 tredje ledd bokstav c.