Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og representanten Vidar Kleppe, viser til særskilt melding fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) om praktiseringen av offentlighetsloven i Lillehammer og Trondheim kommuner.

Komiteen viser videre til at undersøkelsen i hovedsak har vært konsentrert om tre forhold: journalføringen, saksbehandlingen ved konkrete innsynsbegjæringer, og kommunenes anvendelse av offentlighetslovens regler om unntak fra offentlighet.

Komiteen har merket seg at når det gjelder journalføringen er ombudsmannens generelle inntrykk fra de to kommunene at denne stort sett har vært i samsvar med regelverket. Komiteen vil imidlertid påpeke at dette inntrykket ikke er entydig. Blant annet er det i begge kommuner benyttet utelatelser/overstrykninger i journalen som går ut over det som følger av regelverket.

Når det gjelder saksbehandlingen ved konkrete innsynsbegjæringer, konstaterer komiteen at ombudsmannen overfor de to kommuner har sett det som nødvendig å understreke betydningen av at regelverket følges. Komiteen har merket seg at ombudsmannen blant annet minner om at saker om dokumentinnsyn skal avgjøres så raskt som mulig, dvs. vanligvis samme dag eller i alle fall i løpet av en til tre virkedager. Videre har han minnet særskilt om den ubetingede plikten forvaltningen har til å opplyse om klageadgang og klagefrist ved avslag på innsynsbegjæringer.

Komiteen konstaterer at resultatet av Sivilombudsmannens undersøkelser viser at kommunenes praktisering av offentlighetslovens unntaksbestemmelser i mange tilfeller ikke er tilfredsstillende. Komiteen har lagt merke til at av 53 undersøkte forhåndsklassifiseringer i Lillehammer kommune fant han grunnlag for kritiske merknader i 52 tilfeller. I Trondheim kommune fant ombudsmannen grunnlag for kritikk i 31 tilfeller av de 35 sakene han undersøkte. Komiteen er enig i Sivilombudsmannens kritikk av kommunene i disse sakene.

Komiteen legger til grunn at Lillehammer og Trondheim kommuner endrer sin praksis for å rette på de kritikkverdige forhold som Sivilombudsmannen har avdekket i sin undersøkelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Vidar Kleppe er av den oppfatning at det er oppsiktsvekkende opplysninger som fremkommer av Sivilombudsmannens undersøkelse av praktiseringen av offentlighetsloven i Lillehammer og Trondheim kommuner, og at denne undersøkelsen med stor sannsynlighet er et signal om hvordan offentlighetsloven praktiseres i norske kommuner. Disse medlemmer vil påpeke den viktige betydningen som offentlighetsprinsippet i forvaltningen har i Norge og disse medlemmer vil i den anledning understreke at offentlighetsloven er innbyggernes viktigste redskap til å føre kontroll med og å få innsyn i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer viser til at offentlighetsloven nå er ca. 30 år gammel og er et meget viktig redskap i et samfunn som vil være fritt for korrupsjon, samt for en tilstrebing av lik behandling av like saker. Etter disse medlemmers oppfatning vil offentlig innsikt i saksbehandlingen virke preventivt mot vilkårlig behandling og skape grunnlag for stor forsiktighet overfor lettvintheter og feil i forvaltningsapparatet. Disse medlemmer tror at når saksbehandlere vet at offentligheten har rett til innsyn i det de skriver og de avgjørelser med de begrunnelser som fattes, vil de ha et sterkt incitament for å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling. Disse medlemmer mener at det er en uakseptabel praktisering av offentlighetsloven når Sivilombudsmannen finner det riktig å påpeke mangler i nesten samtlige av de saker som er undersøkt i de to kommunene som har vært gjenstand for undersøkelsen. Disse medlemmer vil påpeke betydningen av at de som ber om innsyn i offentlige dokumenter får innsyn raskt, slik at verdifull tid ikke går til spille. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en betydelig innskjerping av praktiseringen av offentlighetsloven i kommunene, slik at innbyggerne får det innsyn som de har krav på. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen om å innskjerpe praktiseringen av offentlighetsloven i kommunene, slik at innbyggerne får det innsyn som de har krav på etter loven".

Disse medlemmer er videre av den oppfatning at det som har fremkommet i denne saken viser at det er behov for kontrollordninger i forhold til praktiseringen av offentlighetsloven. Disse medlemmer viser til sitt forslag, Dok. nr. 8:15 (1995 - 1996), om etablering av et offentlighetsombud og et offentlighetsråd. Disse medlemmer vil påpeke at det er uakseptabelt at offentlighetsloven blir praktisert på den måten som det er avdekket i denne undersøkelsen, og at Stortinget derfor må foreta seg noe, slik at allmennhetens rett til krav på offentlighet blir ivaretatt. Etter disse medlemmers oppfatning kan Stortinget, som lovgivende organ, ikke akseptere at offentlighetslovens intensjoner og formål ikke blir ivaretatt. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at de opplysninger som fremkommer i denne saken viser at det er behov for at det utnevnes et offentlighetsombud som kan føre kontroll med om offentlige organer respekterer den offentlighet som allmennheten har etter reglene i offentlighetsloven. Etter disse medlemmers oppfatning vil opprettelsen av et offentlighetsombud bidra til å sikre at det er en forsvarlig saksbehandling i det offentlige. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at det opprettes et offentlighetsombud etter mønster av Forbrukerombudet, og et offentlighetsråd etter mønster av Markedsrådet. Alle gis rett til å klage til offentlighetsombudet. Dersom et forvaltningsorgan ikke bøyer seg for pålegg fra ombudet, skal ombudet kunne reise sak for offentlighetsrådet. Vedtak i rådet bør være bindende for forvaltningsorganet med mindre saken bringes inn for domstolene. I tillegg til å behandle klagesaker, skal offentlighetsombudet sikres rett til å foreta undersøkelser i forvaltningen om journalføring og oppfølging av offentlighetsloven. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag for å etablere et Offentlighetsombud og et Offentlighetsråd som skal føre tilsyn og kontroll med at offentlighetsloven etterleves etter bestemmelser og intensjoner".