Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar Kleppe, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av kostnadsoverskridelsene i feltutbyggingene Åsgard, Visund og Jotun har avdekket svakheter i planene og underlagsdokumentasjonen. For øvrig har det på l990-tallet vært kostnadsoverskridelser i 30 av de i alt 32 feltutbyggingsprosjekter.

Komiteen konstaterer at kostnadsestimatene for feltutbyggingen av Åsgard økte fra godkjenningen av plan for utbygging og drift (PUD) fra 29.779 mill. 2000-kroner til 42.067 mill. 2000-kroner, - det vil si en økning på 4l pst. Dette er for øvrig den største feltutbygging som har vært gjennomført på norsk sokkel, og omfatter gassforekomsten Midgard og feltene Smørbukk og Smørbukk Sør med både olje, kondensat og gass beliggende om lag 200 kilometer utenfor kysten og på havdyp varierende mellom 240 og 310 meter.

Komiteen konstaterer at tilsvarende tall for Visund-prosjektet viste en økning fra PUD-estimatet på 8.193 mill. 2000-kroner til ll.983 mill. 2000-kroner. Det er en økning på 46 pst.

Investeringene vedrørende Jotun-prosjektet økte fra PUD-estimatet på 6.509 mill. 2000-kroner til 7.724 mill. 2000-kroner, hvilket tilsvarer en økning på 19 pst.

Komiteen har ved befaring på Åsgard-feltet fått opplyst av Statoil at det har kostet til sammen 48 mrd kroner å bygge ut dette feltet. Til tross for at investeringene ble høyere enn opprinnelig anslått, er kapasitetskostnadene redusert med 50 pst. i forhold til hva det ville ha kostet med teknologi fra begynnelsen av 90-tallet. Komiteen har også merket seg at med utvidelse av anleggene ved Kårstø, landrør og rørledningen Åsgard Transport inkludert, har hele verdikjeden i Åsgardprosjektet en totalsum på 65 mrd kroner.

Komiteen viser til at undersøkelsene synliggjør at myndighetenes reelle muligheter for å påvirke utbyggingsprosjektene først og fremst ligger i planleggingsfasen til prosjektene og ved godkjenning av plan for utbygging og drift.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen og Olje- og energidepartementet har et noe ulikt syn på hvilket ansvar myndighetene faktisk har for at utbyggers kostnadsberegninger er rimelige og realistiske, og at anslagene lar seg etterprøve.

Komiteen har merket seg at Olje- og energidepartementet påpeker at myndighetene og utbyggerne har ulike roller, og at departementet mener at kompetansen til å vurdere kostnader må ligge hos oljeselskapene og ingeniørselskapene. Komiteen har videre merket seg at Olje- og energidepartementet beskriver det særskilte ansvaret departementet mener myndighetene har til å påse at utbyggerne oppfyller de krav som er satt for utbygger, nemlig at man har oversikt over virkningene av utbyggingen, og at utbygging gjøres på en måte som er ressursmessig forsvarlig.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen på sin side bemerker at det synes å være uklart hvilket ansvar myndighetene faktisk tar ved behandling av kostnadsestimatene både under behandling av planprosessen og ved godkjenningen av planer for utbygging og drift.

Komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen i at det er viktig at ansvarsforholdene klargjøres.

Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets forvaltning av petroleumssektoren er regulert i petroleumsloven av 29. november l996. I forhold til angjeldende sak viser komiteen spesielt til lovens § 4 – 2 :

”Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleumsforekomst, skal rettighetshaver forelegge for departementet til godkjennelse en plan for utbygging av drift av petroleumsforekomsten for utvinning av petroleum.

Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse som omfattes av § 4 – 3. I tilfelle en innretning skal plasseres på territoriet, skal planen dessuten gi opplysninger om hvilke tillatelser m.v. som det er søkt om etter ellers gjeldende lovgivning.

Departementet kan når særlige grunner tilsier det, kreve at rettighetshaver foretar en nærmere redegjørelse for de miljømessige virkninger, mulig fare for forurensninger samt virkninger for andre berørte virksomheter for et større samlet område.

……………….”

Komiteen viser videre til at petroleumsloven pålegger Olje- og energidepartementet å følge opp planen og se til at utbygger underretter departementet før godkjenning av vesentlige avvik eller endringer av forutsetningene for den fremlagte eller godkjente plan.

Komiteen viser også til at Olje- og energidepartementet i St.meld. nr. 2 (l992-1993) orienterte om at alle kostnadsoverslag som brukes som grunnlag for myndighetenes behandling skal inneholde 50/50-estimater. Stortingsmeldingen inneholder også opplysninger om at det vil stilles krav til at rettighetshavere presenterer usikkerheter i kostnadsoverslagene.

Komiteen konstaterer at Olje- og energidepartementet i liten grad har etterspurt eller stilt spørsmål ved kostnadsoverslagene og usikkerhets- og følsomhetsanalyser i prosjektene. Videre konstaterer komiteen at til tross for at utbyggere i planleggingsfasen erkjente at de tekniske løsninger representerte en teknologisk utfordring, så ble det likevel ikke presentert usikkerhetsvurderinger i PUD med hensyn til konsekvenser dersom teknologianalysene ikke førte frem til kvalitative løsninger tidsnok.

Komiteen vil også bemerke at eventuell mang­lende teknologiutvikling på de områder hvor dette var forutsatt, ikke ble omtalt i St.prp. nr. 50 (1995-1996) for Åsgard-utbyggingen. Komiteen viser også til Innst. S. nr. 251 (1995-1996).

Komiteen vil for sin del også trekke frem at det synes som om målsettingen om kostnadskutt grunnet NORSOK (samarbeid mellom oljeindustrien og myndighetene for å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon) ikke i tilstrekkelig grad var basert på realiteter.

Komiteen har forståelse for at teknologiutviklingen i hele den norske oljehistorien har vært initiert av utbyggerne og ingeniørselskapene som en del av utbyggingsprosessen, og at det ikke ville være mulig å bygge ut et felt som Åsgard uten at teknologien ble utviklet under utbyggingen for samtidig å oppnå reduserte kapasitetskostander når feltet ble satt i drift. Komiteen er av den mening at Åsgardfeltets størrelse og kompleksitet var alminnelig kjent før PUD ble godkjent, så vel som at det var nødvendig å utfordre teknologiske grenser for å gjennomføre prosjektet.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at ingen av de undersøkte planer inneholdt den type estimater for usikkerhet i kostnadsoverslag som Olje- og energidepartementet i St.meld. nr. 2 (l992-1993) orienterte om ville bli krevet. Det er videre avdekket mangler ved følsomhetsanalysene i prosjektene, - hvilket også Olje- og energidepartementet har erkjent.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen har den oppfatning at det er departementets ansvar å påse at alle vesentlige forhold rundt utbyggings-prosjektene er fullstendig utredet, og at sentrale premisser for kostnadsberegningene er rimelige og realistiske.

Komiteen har merket seg at Olje- og energidepartementet i sitt svarbrev av l4. mars 200l til Riksrevisjonen avslutter med:

”Myndighetenes saksbehandling vil følge de prinsipper som er lagt til grunn hittil, men vil ha større oppmerksomhet rettet mot de forhold som Riksrevisjonens rapport har tatt opp”.

Komiteen vil for sin del vise til at kompleksitet i prosjektene naturligvis innebærer høy risiko, og at utbyggerne må være de mest kompetente aktørene i utbyggingsprosjektene hva angår kostnadene.

Komiteen mener at dette likevel ikke fritar myndighetene ansvar for å kvalitetssikre kostnadsanalyser slik petroleumsloven og St.meld. nr. 2 (l992-1993) beskriver. På den annen side vil komiteen si seg enig med Olje- og energidepartementet når departementet i sitt svar datert l4. mars 200l til Riksrevisjonen bl.a. sier:

”Det er av mange grunner beklagelig at utbyggingsprosjekter blir mer kostbare eller genererer mindre inntekter enn hva som var antatt. Det kan være viktig at ansvaret for dette blir klargjort. Men hvis man antyder ansvar der det egentlig ikke er, forkludres beslutningsprosessen og mulighetene til forbedringer”.

Komiteen ser at det kan være nødvendig at ansvarsforholdet mellom myndighetene og utbyggerne/rettighetshaverne blir vurdert på nytt. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger på en egnet måte.