1. Innledning
I 1998 oppnevnte regjeringen et utvalg for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Bakgrunn var kostnadsoverskridelser i forhold til anslagene som forelå på tidspunktet for myndighetenes behandling for de mange utbyggingsprosjekter innen petroleumsvirksomheten på 1990-tallet. Riksrevisjonen besluttet derfor høsten 1998 å undersøke myndighetenes oppfølging og kontroll av utbyggingsprosjektene.
Investeringsutvalgets rapport, jf. St.meld. nr. 37 (1998-1999), ble behandlet av Stortinget 16. desember 1999, jf. Innst. S. nr. 67 (1999-2000). Flertallet i energi- og miljøkomiteen forutsatte her at Riksrevisjonen i sitt kontrollarbeid var oppmerksom på at det var sider ved Åsgard-saken som burde vurderes nærmere.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å gjennomgå myndighetenes beslutningsgrunnlag for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, og vurdere hvordan myndighetene behandler og følger opp disse prosjektene. Undersøkelsen omfatter feltutbyggingene Visund, Jotun og Åsgard-utbyggingen.
Olje- og energidepartementets forvaltning av petroleumssektoren er regulert i petroleumsloven av 29. november 1996. I tillegg har Oljedirektoratet utgitt en veileder om hva innholdet i plan for utbygging og drift (PUD) kan være.
Petroleumsloven gir bl.a. departementet myndighet til å følge opp planene ved at departementet skal underrettes om og godkjenne vesentlige avvik eller endringer av forutsetningene for framlagt eller godkjent plan. I denne forbindelse har departementet myndighet til å kreve framlagt ny eller endret plan for godkjennelse.
Olje- og energidepartementet orienterte i St.meld. nr. 2 (1992-1993) om at alle kostnadsanslag som brukes som grunnlag for myndighetenes behandling, skal inneholde 50/50-estimater, samt at det også vil stilles krav til at rettighetshaverne presenterer usikkerheten i kostnadsanslagene.