Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Anita Orlund og Ola Røtvei, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, frå Høgre, Ole Johs. Brunæs og leiaren Oddvard Nilsen, frå Framstegspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og frå Venstre, May Britt Vihovde, viser til at utskiljing av Jernbaneverket si televerksemd har vore drøfta i fleire samanhengar, seinast i St.prp. nr. 1 (2000-2001) under omtale av organisasjonsutvikling og effektivisering av Jernbaneverkets forretningsenheter.

Komiteen er samd i at BaneTele vert skilt ut i eige aksjeselskap, slik at dei potensielle meirverdiane som ligg i Jernbaneverket sin føringsveg og fiberkabelnett kan realiserast på ein meir effektiv måte. På denne måten kan ein finne utviklings- og finansieringsløysingar som ikkje er avhengig av dei årlege løyvingane til jernbane over statsbudsjettet.

Komiteener samd i at kommersiell televerksemd ikkje går inn som ein naturleg del av Jernbaneverkets kjerneverksemd, og at utskiljing av BaneTele til aksjeselskap kan bidra til at Jernbaneverket kan konsentrere seg om meir sentrale oppgåver. Likeins er komiteen samd i at utskiljing er ryddig i høve til konkurrerande verksemder.

Komiteen ser det som viktig at Jernbaneverket har kontroll over all infrastruktur og tilhøve som er kritisk for jernbanen si eiga verksemd. Alle fiberkablar langs jernbanenettet og kommunikasjonsutstyr som er kritisk for tryggleik, skal eigast av Jernbaneverket.

Komiteen har merka seg at Statens jernbanetilsyn, etter å ha vurdert kva konsekvensar ei omdanning av BaneTele til aksjeselskap vil få, har konkludert med at dette er ei organisatorisk endring som ikkje krev godkjenning av tilsynet.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merka seg at staten ved Jernbaneverket skal stå som eineeigar av BaneTele AS. Flertallet ser dette som ei god løysing på noverande tidspunkt; slik kan ein best sikre at jernbanens interesser går føre dei kommersielle interessene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å ha eierandeler i et teleselskap. Et slikt statlig eierskap kan føre til at det oppstår rollekonflikter mellom staten som eier i et teleselskap og staten som regulatør.

Disse medlemmer vil vise til direktiv ONP rammedirektiv fra 1990 (387/90/EØS), endret ved direktiv av 6. oktober 1997, som sier at statlig teleforvaltning og forvaltning av statlig eierskap i teleselskaper skal utøves av forskjellige departement. På bakgrunn av dette direktivet er forvaltningen av det statlige eierskapet i Telenor flyttet fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Et BaneTele eiet av Samferdselsdepartementet ved Jernbaneverket vil ikke være i samsvar med dette direktivet.

Disse medlemmer mener derfor at staten skal selge seg helt ut av BaneTele etter omdannelsen til aksjeselskap.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortingen ber Regjeringen selge statens aksjer i BaneTele."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som fundamentalt med et offentlig eierskap, under politisk styring, til infrastrukturen i Jernbaneverket. Dette medlem viser til Storbritannia hvor det nå må legges ny infrastruktur for kommunikasjon fordi den tidligere ble privatisert.

Dette medlem understreker at grunnen til at denne infrastruktur ble bygd er ikke for å være tradisjonell teleaktør i markedet, men for togframføring og at motivet for den forretningsmessige virksomhet er overskuddskapasitet. Det å miste kontrollen over kommunikasjonsutstyr er å anse som en høgrisikobeslutning.

Dette medlem viser til NOU 2000:19 pkt. 6.2.3 vedr. beslutning om konkurranseeksponering på dette felt:

"Utvalget vil peke på at det kan være problematisk å gjenetablere en offentlig tjenesteproduksjon dersom en ikke er tilfreds med resultatene av konkurranseeksponering. Dette gjelder særlig på områder hvor driften er avhengig av betydelige investeringer og det offentlige selger seg ut eller avvikler egen virksomhet."

Det heter videre om:

"erfaringer fra andre land at selskapenes børsverdi gjør det vanskelig for staten å kjøpe tilbake infrastrukturvirksomheter. I slike sammenhenger bør vedtak om konkurranseeksponering betraktes som en høyrisikobeslutning, og beslutningsgrunnlaget bør ha høy kvalitet."

Dette medlem mener derfor at det er grunnleggende at :

• – føringsveg og all kabel tilhører Jernbaneverket

• – når BaneTele skal kunne legge kabel i føringsvegen skal Jernbaneverket disponere det de til enhver tid måtte ha bruk for

• – at all sikkerhetskommunikasjon er kryptert/kodet av Jernbaneverket før teknisk utstyr overtas av BaneTele

• – at det er sikret for Jernbaneverket at utstyr som evt. BaneTele overtar ikke kan falle på tredje part

• – at det er sikret et lukket nett for sikker togframføring

Dette medlem ser på Jernbaneverkets tilgang til tilstrekkelig kapasitet i et nett hvor eksterne ikke har adgang, som helt sentralt i sikkerhetsarbeidet for jernbanen. Dette medlem viser bl.a. til at vi innenfor luftfarten har opplevd at innflygingsinstrumenter har falt ut ved at eksterne har arbeidet i fibernettet. Dette dreier seg om sårbarhet i et sikkerhetsperspektiv.

Dette medlem mener at når det er ønskelig å bruke overskuddskapasitet i en forretningsmessig sammenheng, må det ikke innebære svekkelse av sikkerheten i togframføring. Det vil stride mot de målsettinger det har vært bred politisk enighet om.