Vedrørende Dokument nr. 8:72 (2000-2001)

Jeg viser til brev av 27. mars 2001 fra Næringskomiteen vedrørende forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Morten Lund om å treffe tiltak slik at hensynet til mattrygghet og dyre- og folkehelse blir bedre ivaretatt i Norges handelsavtaler med andre land. Videre foreslås det at planer for nasjonale tiltak legges frem i proposisjonen om jordbruksoppgjøret for 2001-2002.

EØS-avtalen

Da regjeringen Bondevik høsten 1998 fremmet forslag om å utvide EØS-avtalen, jfr. St.prp. nr. 6 (1998-1999) Om samtykke til godkjenning av EØS komiteens beslutning nr. 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), la den regjeringen bla følgende forutsetninger til grunn:

• – Det settes av tilstrekkelige ressurser til effektiv gjennomføring av nødvendige nasjonale kontrolltiltak

• – Sikkerhetsklausulen skal brukes aktivt dersom folke  eller dyrehelsen er satt i fare

• – De nasjonale tiltakene evalueres fortløpende.

• – Regjeringen skal innen utgangen av 2001 legge frem for Stortinget en totalvurdering av det nye regelverket og smittesituasjonen, sammen med forslag til endringer som måtte være nødvendige.

Landbruksdepartementet bemerker at finansieringen av nødvendige nasjonale kontrolltiltak som følge av den utvidede EØS-avtalen dekkes innenfor rammen av overføringene til etatene i forbindelse med de årlige budsjettproposisjoner. Landbruksdepartementet viser til at mattrygghet sett i relasjon til landbrukspolitikken også vil bli behandlet i proposisjonen om årets jordbruksoppgjør.

Som en konsekvens av den forrige regjerings forutsetning om en totalvurdering av den utvidede EØS-avtalen, startet evalueringsarbeidet opp allerede høsten 1999 med en egenevaluering av berørte etater og institusjoner. I den fasen som nå pågår er en ekstern gruppe med medlemmer også fra andre nordiske land oppnevnt for å foreta en evaluering. Denne gruppen vil avlegge rapport innen 1. juli 2001, slik at Regjeringen som forutsatt kan komme tilbake til Stortinget med resultatet og konklusjoner til høsten. Rapporten vil inneholde en vurdering av regelverk, kontrolltiltak, bruk av sikkerhetsklausulen, nasjonale tiltak med videre. Stortinget vil på dette grunnlaget kunne ta stilling til om dagens ordning totalt sett er tilfredsstillende.

For å sikre den norske dyrehelsen i forbindelse med spredningen av munn- og klauvsyke i Storbritannia og deler av Europa, iverksatte Norge tidligere i år strengere sikkerhetstiltak enn i EØS-området for øvrig. Det ble blant annet innført totalforbud mot import av levende dyr og animalske produkter fra EU og EFTA-landene. Norge gjennomførte disse tiltakene med henvisning til nettopp sikkerhetsklausulene i den utvidede EØS avtalen, jfr EØS avtalen, vedlegg 1, kapittel 1, innledende del pkt. 3a. Med hjemmet i samme sikkerhetsklausul har Norge også innført andre tiltak mot Kugalskap/BSE.

Utviklingen i EU på mattrygghetsområde

Landbruksdepartementet vil i denne sammenheng påpeke at EU kommisjonen trapper opp og omorganiserer sin virksomhet på mattrygghetsområdet. Alt ansvar for folke-, dyre- og plantehelsen er blitt samlet i ett direktoratet. Ved etableringen av den nye organisasjonsmodellen gjennomfører EU en helkjedetenkning som skal sikre trygge matvarer i et "jord/fjord til bord" perspektiv. I tillegg etableres et uavhengig rådgivende organ (EFA-European Food Authority) som særlig skal gjennomføre risikovurderinger og gi faglige og vitenskapelige råd.

EU arbeider også med å utvikle et helt nytt regelverk på matområdet som tar opp i seg de foran nevnte prinsipper gjennom bestemmelser som sikrer en helhetlig kontroll gjennom hele kjeden fra og med fôr til og med forbrukerferdig vare.

Samtidig organiserer EU en rekke ulike prosjekter (i alt 84) i forbindelse med regelverksforbedringer for å sikre mattrygghet. Norge deltar i dette arbeidet. Praktisk talt alle disse prosjektene innebærer innstramminger i regelverket.

Katastrofefond

EUs medlemsstater vil normalt få dekket store deler av sine utgifter i forbindelse med bekjempelse av større utbrudd av såkalte eksotiske sykdommer som for eksempel munn- og klauvsyke. De finansielle ordningene i EU er imidlertid i dag ikke del av EØS avtalen. For Norges del må derfor utgifter av den art som følger av utbrudd av husdyrsjukdommer dekkes nasjonalt.

Forslaget om avgift på import av husdyr og produkter vil virke konkurransevridende og vil antas å være i strid med de internasjonale avtaler Norge har inngått. Norge som nettoeksportør av mat bør neppe innføre avgifter på animalske produkter i strid med de gjeldende handelsavtalene. Det innføres i meget liten grad levende husdyr til landet og selv med en viss økning i importen vil inntektene ikke kunne bli store nok til å bygge opp et fond.

Erstatninger ved tiltak som det offentlige pålegger husdyreiere, med hjemmel i husdyrloven, er hittil belastet kap. 1107, post 73 (overslagsbevilgning). Alternativ til denne ordningen kan eventuelt være større grad av private forsikringsordninger, noe som ikke er vurdert hensiktsmessig pr. i dag.

Konklusjon

Spørsmål knyttet til EØS-avtalen reist i Dokument nr. 8:72 (2000 2001) av 27. mars d.å. av representantene Enoksen og Lund henvises til totalvurderingen av denne avtalen, som skal legges frem for Stortinget innen utgangen av år 2001, slik som foreslått av Bondevikregjeringen i St.prp. nr. 6 (1998-99).

WTO

Når det gjelder WTO- og SPS-avtalene, så er disse avtalene, sammenlignet med EØS-avtalen, mindre detaljerte og ikke i samme grad direkte bindende med hensyn til konkrete krav til produkter og med hensyn til formelle beskrankninger for landenes rett til å beskytte seg. Utviklingen av disse avtalene er en løpende prosess over flere år. Norge arbeider sammen med andre likesinnede, blant andre EU, for å få til ordninger som ikke skaper illegitime handelshindre, men som samtidig ivaretar hensynet til en god plante-, dyre- og folkehelse.

Jeg beklager at det har tatt lang tid å besvare denne saken.