Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug og representanten Terje Knudsen, viser til at landbruksministeren i brev til næringskomiteen 9. mai 2001 (vedlagt) varsler at totalvurderingen av EØS-avtalen skal legges frem for Stortinget innen utgangen av år 2001, slik som foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 6 (1998-1999). I den forbindelse vil Stortinget gis anledning til å vurdere om dagens ordninger totalt sett er tilfredsstillende. Komiteen har merket seg forslagsstillernes standpunkt om å få utredet mulig etablering av nasjonal og internasjonale katastrofefond for dekning av de økonomiske skader som følge av epidemier. Komiteen viser for øvrig til departementets svarbrev og omtalen av katastrofefond i dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i Innst. S. nr. 224 (2000-2001), og vil understreke at det primært må være staten som har det fulle økonomiske ansvar for følger av handel med levende dyr. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen innen utgangen av 2001 skal legge en totalvurdering av EØS-avtalen frem for Stortinget, og forutsetter at dette vil gi anledning til å vurdere dagens ordninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik ved framleggelsen av St.prp. nr. 6 (1998-1999) understreket at sikkerhetsklausulen skulle brukes aktivt dersom folke- eller dyrehelsen er satt i fare, og mener dette fortsatt er avgjørende for å sikre hensynet til matvaretrygghet og dyre- og folkehelse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at dette dokument 8-forslag ble lagt fram 14. mars og inneholder bl.a. forslag om at Stortinget skal be Regjeringen legge fram planer i proposisjonen om Jordbruksoppgjøret for 2001-2002 som forventes å komme til Stortinget 26. mai. Stortinget rekker ikke å ta stilling til dette forslag før proposisjonen legges fram. Dette skyldes at Landbruksdepartementet har brukt 6 uker på å besvare komiteens brev med anmodning om å kommentere det framlagte dokument. Dette medlem finner det svært beklagelig at Stortinget på denne måte blir forhindret i å behandle private forslag på forsvarlig måte.

Dette medlem har merket seg at departementet ifølge brev datert 9. mai 2001 vil omtale mattrygghet i relasjon til landbrukspolitikken i proposisjonen om årets jordbruksoppgjør. Videre viser departementet til at den planlagte evaluering av den utvidede EØS-avtalen vil bli lagt fram som forutsatt innen utgangen av 2001, og at denne tidsplan ikke blir endret. Dette medlem vil vise til at denne evaluering ble vedtatt av Stortinget i 1998, og mener at det siste årets erfaringer med kugalskap og munn- og klovsyke i Europa burde påskyndet en egen sak til Stortinget. Dette medlem har merket seg at andre land har iverksatt en full gjennomgang av sin landbruks- og handelspolitikk. De norske erfaringene knyttet til dyrehelseproblemene i EU-land burde gi grunnlag for å involvere Stortinget i drøftinger om nasjonalt og internasjonalt regelverk for handelen med husdyr og med matvarer som kan føre med seg smittestoffer.

Dette medlem vil særlig vise til departementets brev til komiteen datert 9. mai 2001 der det opplyses at Norge deltar aktivt i det omfattende arbeidet som er satt i gang i EU med å forbedre regelverket for å sikre mattrygghet. Regjeringen har ikke gjort kjent hva de 84 EU-prosjektene handler om, og om noen av de forhold som tas opp i dette dokument omhandles. Dette medlem har gjennom media registrert at ledende politikere innen EU har vært opptatt bl.a. av at transport av levende dyr må begrenses for å redusere smitterisiko. Dette medlem mener Norge må ta initiativ slik at den debatt som foregår også fører til konkrete endringer i de overordnede avtaler som regulerer den internasjonale handelen.

Dette medlem vil vise til at vår reservasjonsrett i forhold til nye EU-direktiv samt de sikkerhetsklausuler for helse og miljø som finnes i EØS-avtalen og WTO-avtalen har kommet i sterk fokus. Ikke minst i forbindelse med debatten om matsminkedirektivene som ble hastebehandlet i Stortinget i vinter. I proposisjonen som ble lagt fram, erkjente Regjeringen at helserisikoen vil øke som følge av den økede bruk av tilsetningsstoffer som direktivene åpnet for, men at man ikke våget å benytte seg av reservasjonsretten som er forhandlet fram, av frykt for mottiltak fra EU mot norsk eksport. Debatten avdekket at det finnes lite eksakt kunnskap om rettstilstanden på dette område. Også i debatten om tiltak mot kugalskap og munn- og klovsyke har usikkerheten omkring omfanget av mulige mottiltak mot våre eventuelle beskyttelsestiltak blitt et hovedtema. Dette medlem mener det må slås fast i våre handelsavtaler det vi tidligere har trodd var et hovedprinsipp, nemlig at hensynet til miljøet samt dyre- og folkehelse skal kunne ivaretas uten fare for økonomiske eller handelsmessige represalier. Det må også bli presisert i avtaleverket at føre var-prinsippet skal kunne legges til grunn ved den enkelte nasjons vurderinger. Ut fra den senere tids erfaringer mener dette medlem det må etableres en klageinstans knyttet til EØS-avtalen som raskt avgjør konflikter om økonomiske mottiltak for å unngå at den sterkestes rett skal være hovedregelen. En klage må kunne avgjøres før mottiltak settes i verk.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen mener at WTO-avtalen ikke i samme grad som EØS-avtalen kan hindre landene i å beskytte seg mot for eksempel smitterisiko ved ensidige beskyttelsestiltak. Dette medlem mener bestemt at WTO-avtalens hovedformål om billigere matvarer har sterkt medvirket til den økte og uoversiktlige handel som er en hovedårsak til de dyrekatastrofer vi nå har sett. Derfor må denne WTO-avtalen gjennomgås før den blir utvidet, for å sikre at handel kan foregå uten at smittehindringer må fjernes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å reforhandle EØS- og WTO-avtalen slik at

• – matvaretrygghet og dyre- og folkehelse blir bedre ivaretatt

• – føre var-prinsippet kan legges til grunn ved nasjonale tiltak for å ivareta miljø og dyre- og folkehelse.

• – det etableres en rettslig mekanisme innen EØS-avtalen for raskt å behandle klager på beskyttelsestiltak og mottiltak på disse."