Forvaltning av de utbygde vannkraftanleggene og fremtiden for vannkraften
Regjeringen vil ta mer hensyn til urørt natur enn tidligere når det gjelder nye vannkraftprosjekter, og Regjeringen mener nytten av nye, store vannkraftutbygginger ikke er stor nok til å forsvare videre inngrep i urørt natur. Som hovedregel mener Regjeringen at man ikke bør sette i gang tiltak som svekker vannressursgrunnlaget for den kraftproduksjonen vi allerede har.
Det vises til at det foreligger en del meldinger om utbygginger som ikke er ferdig behandlet. Dette gjelder hovedsakelig mindre prosjekter og som utgjør et nytt produksjonspotensiale på ca. 1,65 TWh/år. Søknader som ligger inne til behandling i NVE, utgjør et potensiale på ca. 1,9 TWh/år. I Olje- og energidepartementet ligger det også en del søknader til behandling, som har et produksjonspotensiale på ca. 2,3 TWh/år. Av disse utgjør de tre stoppede prosjektene i Saltfjell/Svartisen ca. 1 TWh.
Regjeringen vil si ja til vannkraftprosjekter som gjelder opprusting og utvidelser som ikke er til nevneverdig skade for urørt natur. Ved behandlingen av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjoner vil man legge stor vekt på å holde oppe det eksisterende produksjonsgrunnlaget for vannkraftproduksjonen.
Regjeringen går inn for en effektivisering av tiden og ressursene som går med til behandling av vannkraftsaker, og man vil se nærmere på forholdet mellom kommunal planlegging og saksbehandlingen etter vassdragslovgivingen. Regjeringen vil se disse forenk-lingene i sammenheng med behandlingen av utredningen fra Planlovutvalget.
For å sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene, foreslår Regjeringen en vesentlig omlegging av Samlet Plan for vassdrag. Samlet Plan skal legges om fra å være et prosjektorientert plansystem til en vassdragsbasert ressursoversikt, og man vil også legge frem forslag til en supplering av Verneplanen med de kraftutbyggingsprosjektene som vil få mest negative virkninger og ulemper for miljøet. En omlegging av Samlet Plan skal ta hensyn til Regjeringens arbeid for å få til forenklinger av forvaltningssystemene til beste for brukerne.
Regjeringen tar sikte på at forslag til omlegging av Samlet Plan for vassdrag og forslag til supplering av Verneplanen for vassdrag sammen med andre pulje med nasjonale laksevassdrag skal legges frem for Stortinget innen utgangen av 2003.
Komiteen, viser til at i hele det forrige århundre ble fossekraften brukt til å etablere det norske industrisamfunnet. De største vannkraftprosjektene ble gjennomført i årene fra 1970 til 1985. Fra slutten av 1980-tallet er det bare blitt gjennomført mindre utbygginger. Overgangen til et kraftmarked gjorde at det ble strengere krav til lønnsomhet i prosjektene enn tidligere. I den samme perioden ble også samfunnet mer bevisst på verdien av å sikre uberørt natur for kommende generasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at potensialet i fremtidige utbygginger kombinert med den økte verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Flertallet mener at hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at den store epoken for vannkraftutbygging er over, men mener likevel det fortsatt finnes mange interessante vannkraftprosjekter som kan realiseres.
Disse medlemmervil derfor legge til rette for fortsatt utbygging av vannkraft, der dette ikke har omfattende konsekvenser for naturen. Naturverninteresser og næringsinteresser må veies opp mot hverandre i hvert enkelt prosjekt, slik at eventuelle utbygginger ikke medfører unødvendige inngrep i naturen, og slik at eventuelt reduserte utbygginger ikke nødvendigvis medfører kraftig reduksjon i kraftproduksjonen. Et eksempel på dette er Statkrafts nye og alternative utbyggingsplaner for Beiarn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anbefaler utbyggere med store planlagte kraftutbyggingsprosjekter om å skrinlegge, eventuelt omarbeide, disse i tråd med kravet om å sikre gjenværende naturområder, jf. f.eks. planlagt Saudautbygging.
Komiteen vil understreke det potensiale som er i modernisering og opprustning av eksisterende kraftverk og ikke minst i forhold til mini- og mikrokraftverk, så fremt ikke dette kommer i konflikt med viktige naturverninteresser.
Komiteen mener at både revisjon og fornyelsene av reguleringskonsesjoner gir muligheter til å rette opp forhold som er fremkommet etter mange års erfaringer med reguleringen og fornye vilkårene i samsvar med dagens aktiviteter og politiske målsetninger. Det blir derfor nødvendig å foreta avveininger mellom behovet for produksjonskapasiteten for elektrisk kraft og de strenge reguleringsbetingelsene som har utviklet seg i de siste tiårene. Nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn vil medføre andre og mer restriktive konsesjonsvilkår enn det som ble krevd for opp til 80 år siden. Samtidig er det viktig å søke etter muligheter for å øke eller opprettholde produksjonen i vassdrag som allerede er regulert.
Komiteen mener at det fortsatt er en rekke opprustinger og utvidelser som ikke er til betydelig skade for urørt natur. I den sammenheng vil komiteen vise til den definisjon for opprustning og utvidelse som er gjort i St.meld. nr. 60 (1991-1992) Om Samlet plan for vassdrag:
"Opprustning og utvidelse av vannkraftverk er tiltak som gir samfunnsøkonomisk bedre utnyttelse av vannfall hvorav en vesentlig del er utbygd tidligere. Slike tiltak, som krever tillatelse etter vassdrags- eller vassdragsreguleringslovene, benevnes utvidelser. Dersom tiltaket bare krever tillatelse etter energiloven, benevnes tiltaket som opprustning."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i tillegg er flere aktuelle prosjekter innenfor Samlet Plan og nye prosjekter som gjennom omleggingen av Samlet Plan vil kunne videreutvikles og realiseres innenfor de rammebetingelser som nå blir gjeldende.
Det er en målsetting at den naturressursen som vannkraften utgjør fortsatt skal bidra til en miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet energiproduksjon.
Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg skal skje på en natur- og miljøvennlig måte og ha som målsetting å utnytte den samlede produksjonskapasitet mest mulig effektivt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enig i at opplegget for Samlet Plan for vassdrag legges om og at det er nødvendig å sikre vern av flere vassdrag gjennom et nytt verneplanarbeid. Disse medlemmer mener imidlertid at det bør legges opp til en Verneplan V, der en får vurdert revidering av eldre konsesjoner, vern av andre vassdrag der verneverdiene er store, vern av laksevassdrag som ikke er regulert til kraftformål m.v. Denne verneplanen bør være den siste som behandles, noe disse medlemmer mener burde gi grunnlag for en verneplan der alle urørte vassdrag i utgangspunktet er med, med mindre de eksplisitt unntas for andre formål.
Når det gjelder omlegging av Samlet Plan til en vassdragsbasert ressursoversikt, mener disse medlemmer det bør avklares hvilke følger EUs nye ramme-direktiv for vannressurser vil få for norsk vannressursforvaltning.
Komiteen mener at mikro- og minikraftverk er et alternativ til store utbygginger som ofte ikke kommer i konflikt med naturkvalitetene i et område. Denne energiproduksjonen er også et viktig bidrag til å styrke de lokale interessene. NVE har antatt at potensialet kan være opp til 10 TWh for Norge.
Komiteen ønsker en større satsing på mikro- og minikraftverk, men forutsetter at en slik satsing ikke kommer i konflikt med allmenne hensyn og viktige naturverninteresser.
Komiteen viser til at det finnes eksempler på prosjekter der utbygging av mikro- og minikraftverk dekker hele kommunens behov for elektrisk kraft.
Komiteen er bekymret for at på tross av at Stortinget flere ganger har uttrykt seg positiv til denne form for utnyttelse av vannkraften, virker det som om mange interessenter av ulike årsaker ikke får realisert sine prosjekter. I komiteens høringer er det kommet frem at dette til dels skyldes omfattende saksbehandling. I den forbindelse vil komiteen vise til sin felles merknad i Innst. O. nr. 101 (1999-2000) Vannressursloven, angående begrepet "allmenne hensyn":
"Til dømes vil det vera samfunnsøkonomisk, effektivt, og i tråd med allmenne interesser, å byggje ut næringslivet i lokalsamfunn. Lokal ressurskontroll og energiproduksjon knytta til mikro- og minikraftverk kan såleis i dei fleste tilfelle oppfattast som lekk i utvikling av utmarksstrategiar, til erstatning for inntektsbortfall i jord- og skogbruk. Dette synet er i tråd med offisiell politikk. Kraftbransjen kan såleis ikkje a priori ha hevd på tolkinga av omgrepet "effektiv ressursbruk", og særleg ikkje når det ligg føre lokale planar om bygging av mikro- og minikraftverk."
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, viser også til at NVE har satt et krav til vannføring som begrenser bruken til vanligvis mellom 10 pst. til 25 pst. av middelvannføring. Dette kravet hindrer bruk av flomvannet, noe som gjør at flere prosjekter blir ulønnsomme. En større utnyttelse av flomvannet vil i svært mange tilfeller ikke ha betydning for naturkvalitetene i området.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil derfor be departementet sørge for at en får et regelverk som sikrer større fleksibilitet i slike situasjoner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å legge om og forenkle saksbehandlingen ved vannkraftsaker.