Vannkraftutbyggingen i Saltfjellet-Svartisen-området
Regjeringen foreslår i meldingen å si nei til mer vannkraftutbygging i Saltfjellet-Svartisen-området, og det gis en vurdering av de tre prosjektene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord.
Det ble i 1986-1987 lagt frem en samlet sak for Stortinget om kraftutbyggingen i Saltfjellet-Svartisen-området, og det ble gitt tillatelser til utbygging av de tre vassdragene i 1989 og 1990. Etter en lang og omfattende behandling av Beiarnsaken, besluttet imidlertid Regjeringen å stoppe de planlagte utbyggingene i Saltfjellet-Svartisen-området.
Regjeringen foreslår i meldingen at kommunene Beiarn, Rana og Rødøy skal beholde de allerede utbetalte næringsfondene. Når det gjelder avtalene som er gjort med kommunene, vises det til at dette er en sak mellom avtalepartene - og som ikke vedkommer Olje- og energidepartementet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Storlia naturreservat ble etablert i 1989. Selv om kraftutbyggingspotensialet etter dette ble kraftig redusert, ble store områder med viktig naturverdi holdt utenom vern. Disse tre konsesjonene ble gitt på slutten av en periode med store kraftutbygginger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i de over ti årene som gikk etter at konsesjon ble gitt, har det vært en samfunnsutvikling som gjør at Stortinget i sterkere grad vektlegger verdien av områdets naturkvaliteter. Dette førte til at representanter for et flertall på Stortinget engasjerte seg i saken for å sikre at det i disse sakene ikke ble foretatt en utbygging som i ettertid ville bli oppfattet som et alvorlig feilgrep.
Flertallet viser til at Regjeringen har foretatt en lang og omfattende vurdering av saken og konkludert med at disse utbyggingene ikke ville ha blitt gitt konsesjon i dag.
Flertallet er enig i at nytten av disse inngrepene ikke er stor nok til at en kan forsvare de inngrepene som blir foretatt i naturen, og viser til flertallets merknader om fremtiden for vannkraften.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil derfor slutte seg til Regjeringens vurderinger og avgjørelse om å instruere Statkraft til å legge bort utbyggingsplanene for disse tre prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at partiene har en annen vurdering knyttet til Melfjordutbyggingen, og vil ta opp forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til at saken representerer en fornyet linje i Stortingets holdning til større vannkraftutbygginger. Denne linjen innebærer derimot ikke et automatisk vern av området, det spørsmålet må, som Regjeringen redegjør for i meldingen, fremmes på ordinær måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at det ble gitt tillatelser til utbygging av de tre vassdragene i 1989 og 1990. Da Statkraft startet utbyggingen i Beiarn mange år senere, var denne av en annen størrelsesorden enn det som i sin tid ble behandlet. Dette, i tillegg til lokal motstand mot det utbyggingsalternativ Statkraft valgte, gjorde at også Fremskrittspartiet støttet kravet om en ny konsekvensutredning av dette endrede utbyggingsalternativ.
Disse medlemmerviser til at Statkraft nå har utarbeidet alternative planer for Beiarnutbyggingen, hvor listen legges mye høyere med tanke på miljøtilpasning av utbyggingsprosjektet.
Statkraft viser til at dette kan oppnås ved å:
– Sløyfe overføringen av Høgmobekken.
– Redusere oppdemmingen av Ramskjellvatnet.
– Legge restriksjoner på bruk av vann fra Ramskjellsvatnet.
Disse medlemmermener Statkrafts nye planer for Beiarnutbyggingen er svært interessante, og i langt større grad ivaretar områdets naturkvaliteter - med langt mindre naturinngrep enn det opprinnelige utbyggingsalternativ. Statkrafts alternativ 2 med 3 m oppdemming av Ramskjellsvatnet i stedet for de opprinnelige 7 m, vil redusere dammen størrelse fra 110 m til 40 m. Dette vil likevel ikke redusere kraftproduksjonen med mer enn 8 GWh/år, som er ca. 4 pst. av den opprinnelige planlagte produksjon.
Disse medlemmervil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve instruksjonen til Statkraft om å legge bort utbyggingsplanene for de tre prosjektene Beiarn, Bjellåga og Melfjord, og at Statkrafts alternativ 2 med 3 m oppdemming av Ramskjellsvatnet legges til grunn ved Beiarnutbyggingen."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de føringene som er gitt i saken og lokalsamfunnet og regionens motstand mot prosjektet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de føringene som er gitt i saken og lokalsamfunnet og regionens motstand mot prosjektet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Melfjordutbyggingen berører to kommuner, Rødøy og Rana. Rødøy kommune vil være hovedlokaliteten. Fylkestinget i Nordland har, etter høringsfristens utløp, vedtatt at de ønsker en supplerende konsekvensutredning:
"Nordland Fylkesting ber om at man nøye gjennomgår Melfjordprosjektet for å se om det kan la seg realisere uten vesentlige inngrep i naturen."
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker har gått sterkt imot utbyggingen og mener at utbyggingen får store negative konsekvenser for naturen tett inntil nasjonalparken og naturreservater. Rødøy kommune er fortsatt positiv til utbyggingen, mens Rana er negativ.
Flertallet viser til at utbyggingen vil ha en produksjon på 478 GWh. Den vil innebære etablering av 4 dammer i et unikt naturområde. Austerdalsvatnet vil bli regulert gjennom 4 m oppdemning og 13 m senking. Til vannet går det en bretunge som fremdeles kalver. Storavatnet vil bli oppdemmet med en fyllingsdam ved utløpet. Dette vil gi en regulering på 27 m heving og 44 m senking. I skjønnet ble det lagt til grunn at fiske i Storevatnet blir totalskadet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, gir sin tilslutning til at Regjeringen instruerer Statkraft i å stanse utbyggingen av Melfjord.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at Melfjordutbyggingen, etter Statkrafts justerte forslag, vil ha mindre skadevirkninger på naturområdene sammenliknet med den betydning utbyggingen vil ha for verdiskaping, ny næringsutvikling og sikring av bosetning i området. Disse medlemmer viser til at Nordland fylkesting støtter utbyggingen under forutsetning av supplerende konsekvensutredninger. Disse medlemmerstøtter dette syn, og vil be om at det foretas supplerende konsekvensutredninger bl.a. knyttet til konsekvensene for Ranafjorden og Melfjorden. For å redusere negative natur og miljøkonsekvenser må det iverksettes nødvendige avbøtende tiltak før endelig tillatelse gis.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for utbygging av Melfjord. Før endelig tillatelse gis, må det foretas nødvendige supplerende konsekvensutredninger og eventuelle avbøtende tiltak må iverksettes."