Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar Kleppe, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker betydningen av å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2000. Komiteen viser til at det i 2000 har vært arbeidet med 46 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 8 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. En sak ble avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 28 i 2001. I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1999 er det tatt opp 37 saker, hvorav 25 er antegnelser og 12 saker er til orientering. Komiteen ønsker for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale av saker som avsluttes etter foranalysen.

Komiteen viser videre til at selskapskontrollen i 2000 har omfattet 26 heleide og 29 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, ni virksomheter organisert ved særlov og 26 studentskipnader. Totalt er det i 2000 revidert og godkjent ca. 600 underliggende regnskaper, i tillegg til at regnskapsrevisjonen har omfattet ni nordiske institusjoner, 18 statlige stiftelser og en del fond.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 2000, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.

I forbindelse med kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen viser komiteen til at det er en liten overvekt av kvinner, med en andel på 50,5 pst. Komiteen konstaterer at det med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektører/seksjonsledere, som har hatt en nedgang til 32,4 pst. har alle gruppene nådd målet med minimum 40 pst. kvinneandel. Komiteen er godt fornøyd med at det i toppledergruppen er en kvinneandel på 50 pst. Komiteen understreker viktigheten av å føre en personalpolitikk over tid som sikrer rekruttering av kvinner på ledernivå.

Komiteen konstaterer at utviklingen de siste 10 årene viser en total økning av den budsjetterte stillingsrammen med 15 årsverk og at 453 stillinger er besatt ved årsskiftet.

Komiteen konstaterer at innføringen av nye økonomisystemer fortsatt skaper problemer og at mange virksomheter fortsatt har manglende forståelse for viktigheten av avstemmingsrutiner som kan avdekke feil og mangler gjennom året. Komiteen ser svært alvorlig på dette.

Komiteen har videre merket seg at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter og er enig med Riksrevisjonen i betydningen av dette. Komiteen vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. for å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.

Komiteen viser til at det gjennom flere år har vært arbeidet med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser til at forslaget ble oversendt Stortingets presidentskap i januar 2001.

Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen ser svært alvorlig på dette. Komiteen er enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige og kritikkverdige forhold og at de må følges opp av overordnet nivå i forvaltningen.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det vises til.

Komiteen er godt fornøyd med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen har merket seg at rapporten også inneholder en revisjonsfaglig vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og vesentlighet, framlegges sammen med rapportene.